Alle mener de vant Sverige

Begge blokkene i Sverige utnevner hverandre til valgtaper. Det kan ta uker før en regjering er klar.

Verden

Valget i Sverige er over, men usikkerheten fortsetter. De siste stemmene er først ferdig telt i morgen og løpet er så tett mellom blokkene at de om lag 200.000 ikke-telte utenlandsstemmene og seine forhåndsstemmene kan avgjøre. Men selv når de er klare er regjeringsspørsmålet uklart, noen partier må endre mening for at det skal bli mulig å danne en flertallsregjering.

Dagen derpå utnevnte alle partier seg selv til valgvinner, og den andre siden til taper.

– Den største taperen nå er Moderaterna. Deres troverdighet står på spill, sa utenriksminister Margot Wallström til Sveriges Radio i morgentimene i går.

Leder Ulf Kristersson for høyrepartiet Moderaterna gikk på sin side til frontalangrep på statsminister Stefan Löfven allerede valgnatta med krav om at han må gå av.

– Det svenske folket har valgt en ny riksdag. Alliansen er klart større enn regjeringen. Den her regjeringen burde aldri ha tiltrådt. Nå skal den avgå, sa Kristersson, ifølge Aftonbladet.

Les også: Sverige skaper frykt i Midtøsten (+)

Sossarna størst

Regjeringspartiene Socialdemokraterna og Miljöpartiet går tilbake sammenlignet med sist valg, men ikke så mye som mange av meningsmålingene før valget spådde. Socialdemokraterna er landets soleklart største parti med drøyt 28 prosent av stemmene. I går viste den foreløpige opptellingen at Moderaterna er det partiet som mister flest mandater i Riksdagen, med en oppslutning i underkant av 20 prosent.

Når Vänsterpartiet regnes med i den rødgrønne siden er det denne blokken som foreløpig er størst. Ett eneste mandat skiller de tre rødgrønne og de fire borgerlige partiene, Moderaterna, Liberalerna, Centern og Kristdemokraterna. Den foreløpige opptellingen viser 144 representanter til de rødgrønne mot 143 til de blå.

I 1979 avgjorde utenlandsstemmene valget til de borgerliges fordel.

Vänsterpartiets leder Jonas Sjöstedt erklærte Vänsterpartiet som valgets vinner valgnatta. Det samme gjorde Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson. Høyrepopulistene forblir Sveriges tredje største parti og ble betydelig mindre enn de hadde håpet på med 17,6 prosent av stemmene, men de kan likevel innkassere den største framgangen fra sist valg.

Etter valget: Dette kan skje i Sverige nå (+)

Noen må snu

Statsminister Stefan Löfven og den rødgrønne regjeringen blir enn så lenge sittende. Löfven har nå to uker på seg til å finne en regjeringsløsning som ikke blir stemt ned av Riksdagen når den møtes 24. september. Den nåværende mindretallsregjeringen har ikke flertall i Riksdagen siden Sverigedemokraterna har sagt at de vil stemme mot Löfven.

Löfven søker derfor å finne en blokkoverskridende regjeringsløsning og har i valgkampen fridd til sentrumspartiene Centern og Liberalerna på borgerlig side. En slik rødgrønn sentrumsregjering vil gi 166 mandater om gårsdagens fordeling holder seg, siden Vänsterpartiet også støtter Löfven vil det totale antallet representanter bli 194 og utgjøre et klart flertall. Men både Centern og Liberalerna har vært tydelige på at de går til valg som en del av den borgerlige Alliansen.

– Mange partier har sagt at ting er uaktuelt som de kan ende med å gå med på likevel. Etter valget er det en ny kamp, sier statsviter Tommy Möller ved Stockholms universitet.

Statsviter Anders Sannerstedt ved Lunds universitet er klar på at regjeringsforhandlingene vil avhenge av hvilken vei Centern og Liberalerna bestemmer seg for å gå. Sverige har tradisjon for å bli enige, sier han.

– Det er ganske usannsynlig at vi får en regjeringskrise, sier han.

Leder av Centern, Annie Lööf, krevde i går at Stefan Löfven går av for å få i gang skikkelige regjeringsforhandlinger over blokkgrensene. Om Löfven vil danne en ny rødgrønn sentrumsregjering er han nødt til å gå av først.

Les også: SDs brakvalg gir kaos i svensk politikk

Hva skjer nå?

Partiene har nå de neste to ukene på seg å forhandle om en ny regjering.

Mandag 24. september blir en viktig dag. Da møtes den nye Riksdagen og en ny talmann velges. Talmannen tilsvarer den norske Stortingspresidenten og det er denne personen som leder forhandlingene ved et regjeringsskifte og foreslår en statsminister som Riksdagen så skal stemme over. Hvem som velges til talmann kan derfor få stor innvirkning på hvilken regjering Sverige ender opp med.

Til nå har det vært tradisjon for at talmannen kommer fra den største partiblokken, men i år har Moderaterna sagt de vil nominere en motkandidat uavhengig av valgresultatet. Dagens talmann er Urban Ahlin fra Socialdemokraterna.

Avstemningen om statsministeren kan tidligst skje 25. september, eller senest to uker etter at Riksdagen har åpnet. For å bli godkjent kan statsministeren ikke ha flertallet i Riksdagen mot seg. Talmannen har fire forsøk på å foreslå en statsminister, men det har aldri hendt at den som foreslås blir stemt ned. Om alle fire forsøk mislykkes blir det ekstra valg, men det er svært uvanlig og skjedde sist i 1958.

Men regjeringsforhandlingene har kanskje aldri før vært så kompliserte som nå og flere peker på at det slettes ikke er umulig at talmannens forslag stemmes ned, og at det blir ekstra valg, denne gangen.

Senest 15. november må den nye regjeringen legge fram budsjettet. Det er her den virkelige bøygen kommer. Det ble regjeringskrise da Löfven-regjeringen la fram sitt første budsjett høsten 2014.