Verden

Al-Sisi snakker varmt om rettigheter – knuser alle kritiske stemmer

I en oppsiktsvekkende uttalelse sier Egypts president al-Sisi at menneskerettigheter er en «hovedprioritet». Det er bare en hake.

JAFFA (Dagsavisen): I disse dager tar Egypt imot menneskerettighetsaktivister fra hele Afrika.

De er samlet i feriebyen Sharm el-Sheikh ved Rødehavskysten, der de diskuterer spørsmål som emigrasjon, kvinners rettigheter og barn i nød på en konferanse i regi av menneskerettighetskommisjonen i Den afrikanske union (AU).

Det var i forkant av aktivistenes ankomst at president al-Sisi omfavnet deres dagsorden. Presidenten snakket om Egypts anstrengelser for å bedre de økonomiske og sosiale kårene i landet, inkludert forsøket på å løfte en million egyptere ut av ulevelige kår.

– Menneskerettighetene er en hovedprioritet for oss, sa al-Sisi, mens han beskrev langtidsplanen kalt Visjon 2030.

Les også: Egypts president tar drastiske grep for å sitte lenge

Knuser kritikere

Men det er en hake med uttalelsen: Egypt under hans styre ansees for lengst som en menneskerettighetsversting av kaliber.

– Egypt forsøker å framstå som et land som er åpent for menneskerettighetsaktivister, samtidig som det knuser alle kritiske stemmer og det en gang så aktive menneskerettighetsmiljøet, sier Michael Page, direktør for Midtøsten og Nord-Afrika i organisasjonen Human Rights Watch i en uttalelse.

Les også: Mens folket lever i nød, bygger presidenten en kunstig elv til fire milliarder

Kan styre til 2030

Europeiske stater, som foretrekker al-Sisi fremfor nok en mulig flyktningstrøm av syrisk skala, kritiserer likevel Egypt for blant annet massearrestasjonen av titusener av politiske motstandere og kneblingen av ytringsfriheten.

Men al-Sisi vil ikke høre kritikk fra vestlige land. Han mener de ikke forstår virkeligheten Egypt må forholde seg til. Slik al-Sisi ser det, er det enten ham eller ekstrem islamisme.

– Mens europeiske stater kan prioritere velferd, er vår prioritet å beskytte oss selv fra ødeleggelse og kollaps, sier al-Sisi.

Nylig ble det holdt en folkeavstemning der over 80 prosent av egypterne godkjente en grunnlovsendring som gjør at al-Sisi kan styre fram til 2030. Men folkeavstemningen var naturligvis ikke demokratisk, siden både opposisjonen og pressen var kneblet.

PROTESTER: Kritikere av Egypts president al-Sisi demonstrerte i Washington i april. FOTO: NTB SCANPIX

Kritikere av Egypts president al-Sisi demonstrerte i Washington i april. Foto: NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tomt prat

Amal Hamada, egyptisk statsviter, er pessimistisk.

– Dette er 2019, og alle vet at menneskerettigheter kommer i siste rekke. For apolitiske egyptiske velgere er økonomien langt viktigere, og blant politiske bevisste vet alle at snakket om menneskerettigheter bare er tomt prat. Når al-Sisi snakker om menneskerettigheter mener han først og fremst økonomiske rettigheter, sier hun til Dagsavisen.

Selv om Sisi er en diktator, er han også en populist som blir støttet av brede sjikt i samfunnet, slik også forgjengeren Nasser ble i sin tid.

Egypt har aldri vært noe demokrati, men likevel er utviklingen der relevant også for andre nasjoner, spesielt nå når mange demokratier delvis ledes av regjeringer som undergraver demokratiet.

Listen av populistiske ledere er lang, og inkluderer selvfølgelig USAs Donald Trump, Israels Benjamin Netanyahu og Ungarns Victor Urban, og alle har til felles at de svekker sine lands demokratiske institusjoner. Sakte, men sikkert viskes de tidligere så klare grensene mellom demokrati og diktatur bort, og sakte, men sikkert går flere demokratier i autoritær retning.

– Dette er nesten et tegn i tiden, sier den tyrkiske statsviteren Ilhan Uzgel.

– Men populistene skjønner at de må bruke en demokratisk terminologi, inkludert snakk om menneskerettigheter, for å komme til makten, og for så å kunne legitimere sine antiliberale skritt, sier han til Dagsavisen.

Uzgel ser ikke lyst på framtiden.

– Slike ledere opererer i en demokratisk omgivelse, så den demokratiske språkbruken gir dem legitimitet, sier han.

Les også: Det egyptiske regimet frykter franske tilstander: Forbyr gule vester

Valgstrategi

En annen tyrkisk forsker som har forsket på forholdene i eget hjemland, har kommet til litt andre konklusjoner.

– Populisme er ikke bare galt, sier professor Sakir Dincsahin fra Istanbul.

– Populisme er en strategi for å vinne et valg, og da dreier det seg om å skape et flertall bak seg, om «å skape et folk», sier han.

– Du kan ha populister som appellerer til samfunnets tapere, og da er det gjerne en systemkritisk populisme. En populisme rettet mot arbeiderklassen er oftest mest effektiv, siden arbeiderklassen gjerne utgjør et flertall i samfunnet. Og så har du populister som appellerer til rasistiske elementer, sier han.

Les også: Alle snakker om en ny arabisk vår. Hva er annerledes nå?

Mer fra Dagsavisen