En firedel av verdens befolkning lever med en trussel om akutt vannmangel hengende over seg, viser en ny rapport fra den amerikanske tankesmia World Resources Institute (WRI).
– Vi står nå overfor en global vannkrise, sier Betsy Otto, som leder WRIs globale vannprogram, til nyhetsbyrået Reuters.
Mennesker i kø for å fylle vann i Cape Town i Sør-Afrika i fjor. Foto: Rodger Bosch/NTB scanpix
I storbyen Chennai i India er vannlagrene snart tomme, mens Cape Town i Sør-Afrika unngikk akkurat «dag null» i fjor, dagen da byen ville gå tom for vann.
– Vi kommer trolig til å se flere dag null’er i framtida, sier Otto.
Bruker mye
WRIs rangering går på det de omtaler som «water stress». Det måles ved å se på hvor mye vann som brukes, opp mot hvor mye som er tilgjengelig.
17 land, hjem til en firedel av verdens befolkning, er mest utsatt, viser rapporten. Det er land som bruker opp rundt 80 prosent av det tilgjengelige vannet hvert år. Qatar er øverst på lista, fulgt av Israel og Libanon.
Qatar ligger øverst på lista til WRI. Her fra hovedstaden Doha. Foto: Kamran Jebreili
/
NTB scanpix
Såkalt vannstress vil bli enda verre dersom land ikke handler, advarer WRI.
Les også: Halve jordas befolkning utsatt for å mangle vann
Kjente turistmål
27 land er i den nest øverste kategorien, der det er «høy risiko» for vannmangel, ifølge tankesmias Water Aqueduct Atlas, som måler vannstand og risiko for tørke verden over.
Flere europeiske land har fått plass der, deriblant Kypros, Hellas, Spania og Italia.
I 2017 innførte myndighetene i Roma vannrasjonering i en periode, og flere fontener ble stengt. Foto: Andreas Solaro/NTB scanpix
– Vannstress er annerledes enn tørke. Vannstress forårsakes av mennesker, og det er vårt ansvar å bruke vannressursene så vi minimerer risikoen, sier Ruth Mathews på Stockholm International Water Institute til SVT.
Professor Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo (UiO) forklarer at det ikke bare er snakk om risikoen for ikke å ha nok vann.
– Det er ikke bare hvor mye vann som er tilgjengelig, men også kvaliteten på vannet, sier hun til Dagsavisen.
O’Brien har klimatilpasning som et av sine spesialfelt.
– Klimaendringer gjør problemet enda verre. Men vi vet at selv uten klimaendringer er det en risiko for vannmangel, sier hun.
Les også: Disse byene kan gå tom for drikkevann
– En menneskerett
Vannmangel er koblet til flere andre problemer, forklarer O’Brien. Høye temperaturer øker etterspørselen etter vann, samtidig som mer vann evaporerer fra magasiner når det blir enda varmere. Mer ekstremvær, stigende havnivåer og økende forskjeller i befolkningen er også avgjørende.
– Vann er kritisk for mennesker og økosystemer, og tilgangen til vann er ofte et speilbilde på større ulikheter i samfunnet, sier O’Brien.
De mest sårbare, som kvinner og barn, rammes ofte hardest.
– Vann er en menneskerett, og viktig for sikkerhet og velvære, fortsetter O’Brien.
På randen
India er rangert som nummer 13 på lista til WRI. Med sine 1.3 milliarder innbyggere har de imidlertid høyere folketall enn de 16 andre landene i den øverste farekategorien.
Store deler av India har vært rammet av tørke så langt i år. Vannmangel i flere delstater har satt sinnene i kok, og lokalbefolkningen frykter for både seg selv og dyra.
– Ikke engang husdyra våre kan drikke det vannet myndighetene gir oss to ganger i uka, sier Rajpati Banwala til BBC.
Hun er en av flere hundre som demonstrerte for reint drikkevann i landsbyen Dharodi, nord i India.
Flere andre storbyer verden over trues av det samme.
Hester leter etter gress på et jorde på den franske øya Korsika. Foto: Pascal Pochard-Casabianca/NTB scanpix
Forskere ved tankesmia WRI har kommet fram til at 33 byer med flere enn 3 millioner innbyggere er i den alvorligste kategorien. Blant dem er Los Angeles, Mexico by og New Delhi.
WRI anslår at innen 2030 vil tallet øke, og 45 byer med til sammen nesten 470 millioner innbyggere være i samme situasjon.
– Også vi i Norge er sårbare for endringer. Vi må ikke ta det for gitt at alt skal gå bra her, sier O’Brien ved UiO.
Les også: Forsker om isbreene som smelter raskt: – Det går bare nedover
Hva kan gjøres
For byer og land som bruker opp store deler av det tilgjengelige vannet, kan en tørkeperiode være katastrofal.
Mye kan imidlertid gjøres for å tilpasse seg og sørge for at ressursene benyttes bedre. Lekkasjer kan tettes, vann kan resirkuleres og regn kan lagres og spares.
O’Brien sier andre tekniske løsninger også er mulige, som å ta salt ut av havvann for å lage drikkevann.
– Men hele systemet må jobbes med. Vannpolitikk er også viktig, for det har vært mye privatisering av vann og infrastruktur, sier hun.
Da påvirkes tilgangen, og de som har råd til å betale for vann, bruker mer av det.
FN-rapport
Torsdag la FNs klimapanel (IPCC) fram en rapport der de skriver at landbruk og kosthold må endres for å kutte i klimagassutslippene.
Rapporten ser blant annet på hvor mye av de menneskeskapte utslippene som kommer fra landbruk, skogbruk og annen arealbruk, og problemer de kan stå overfor.
Faren for «matusikkerhet» blir høyere hvis den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader, skriver IPCC. Den risikoen blir enda høyere hvis jorda blir 2 grader varmere.
Hovedårsaken er mer tørke og annet ekstremt vær etter hvert som jorda blir varmere, skriver NTB.
Les også: Klimaeksperter: Hetebølger blir den nye normalen
WRIs rapport om vannmangel
* Den amerikanske tankesmia World Resources Institute (WRI) la fram rapporten tirsdag.
* WRIs «Aqueduct Water Risk Atlas» rangerer 189 land ut fra risikoen.
* Land i den øverste kategorien bruker mer enn 80 prosent av tilgjengelige vannforsyninger hvert år.
* Land med høy grad av «vannstress» er mer sårbare i møte med tørker eller økt bruk av vann.
* Den nye rapporten regner ut risikoen ut fra både tilgjengelig grunnvann og overflatevann.
(Kilder: WRI, New York Times)