I dag har vi mer bruk for samarbeidet og fellesskapet enn noensinne, mener Thomas Gammeltoft-Hansen.

Advarer mot strenghetsspiralen

Den store faren for Europa er ikke at Dublin- eller Schengen-samarbeidet bryter sammen, men at Syrias naboland sier at nok er nok.

Verden

Det sier den danske flyktning- og asyleksperten Thomas Gammeltoft-Hansen, som er forskningssjef ved Raoul Wallenberg-instituttet i Sverige og tidligere forskningssjef ved Dansk institutt for menneskerettigheter.

Hva om Syrias naboland sier stopp, spør forskeren.

– Norge, Danmark og andre europeiske land er med på en nedadgående spiral i konkurransen om å være strengest i asylpolitikken, og sender dermed det verst tenkelige signalet til Syrias naboland; at også disse landene kan droppe å ta ansvar, siden Europa gjør det, sier Gammeltoft-Hansen.

Sier stopp?

Den ekstraordinære flyktningkrisen gjør at det går fortere i svingene enn noen gang i flyktning- og asylpolitikken:

Grenser lukkes og kontrolleres, Schengen-samarbeidet knaker.

Denne uka begynte returene til Tyrkia i henhold til den kjapt innførte og omfattende avtalen mellom EU og Tyrkia.

Nå skal hele EUs asylpolitikk reformeres, og Dublin-samarbeidet endres.

– Hvis europeiske regjeringer vil minimere asyltilstrømningen de neste fem år, bør man heller spørre hva som må til som minimum av økonomisk solidaritet og reell byrdefordeling for å sikre at Syrias naboland ikke plutselig lukker døren og sender millioner videre mot Europa, sier han.

Libanon er like lite som Vestfold fylke eller Sjælland i Danmark. Landet har 4.8 millioner innbyggere og 1.5 millioner flyktninger.

– Hvis bare ett av nærområdelandene faller sammen, enten på grunn av konflikt eller økonomisk kollaps, vil det ramme Europa beinhardt, for da kommer enda flere hit, sier Gammeltoft-Hansen.

Han gjester Norge i anledning en debatt i regi av Norsk senter for menneskerettigheter og Universitetet i Oslo.

– Den store faren nå er ikke at Dublin-avtalen eller Schengen-avtalen bryter sammen, selv om det er alvorlig nok. Den virkelige faren er at også Syrias naboland sier at nok er nok, sier han.

Farligere rute

Med returene til Tyrkia kom avtalen mellom EU og Tyrkia for alvor i gang denne uka. Målet er å stanse tilstrømmingen til Europa via Hellas, der flyktninger de siste månedene har hopet seg opp etter hvert som grensene lenger nord stengte.

Så godt som alle vil bli sendt tilbake til Tyrkia etter registrering i Hellas. For hver syrer som blir sendt tilbake til Tyrkia, skal EU ta imot en syrisk flyktning til utplassering i et europeisk land, med et tak på 72.000. Gammeltoft-Hansen er likevel ikke sikker på at flyktningstrømmen til Europa dempes.

– Jeg har ennå til gode å se at man ved europeisk grensekontroll faktisk reduserer tilstrømningen – det har alltid bare blitt forskjøvet. Vi har sett de siste 20 år at hver eneste gang man lukker en rute, åpnes en eller to nye, sier Gammeltoft-Hansen.

Italia regner med en kraftig økning over fra Libya igjen.

– Den ruten er mye farligere enn til Hellas fra Tyrkia. Det er 20 ganger så stor sannsynlighet for å dø på ferden over det sentrale Middelhavet (fra Libya til Italia) enn fra Tyrkia til de greske øyer, fordi man må lenger ut på havet, sier Gammeltoft-Hansen.

Må investere

Han mener noe av det positive med EU-Tyrkia-avtalen er bytteavtalen.

– Det er med på å sikre to ting som er dypt nødvendig; en litt større omfordeling fra nærområdene til Europa, og en bedre omfordeling av asylsøkere innenfor Europa. Man har dessuten i denne avtalen større fokus på hjelp til Tyrkia ved å presse på for investeringer som gjør at Tyrkia skal åpne sitt arbeidsmarked noe mer for flyktningene, og det er helt essensielt, sier han.

Men avtalen legger likevel ikke nok vekt på det siste, mener han. Han mener det er tankevekkende at Europa først i fjor sommer merket konsekvensene av Syria-krigen.

– Det som skjedde da, var at pengene man hadde gitt nærområdene ikke rakk til alle de som var der, og hjelpeorganisasjonene måtte skjære ned. Dette, kombinert med at flyktningene ikke så noen fremtidsmuligheter, fordi de manglet rett til arbeid og skole, førte til strømmen. Flyktningene hadde fått fysisk sikkerhet, men ingen rettigheter og livsmuligheter. Den gode nyheten er at det går an å bidra til dette, og vi har redskapene til det. Vi pøser jo likevel milliarder inn i Tyrkia, så la oss bruke penger på investeringer i disse landene til å skape arbeidsplasser også, påpeker han.

Men også usikkerheten rundt Tyrkia som et trygt returland er en stor innvending mot avtalen. Han er først og fremst bekymret for rapportene fra Amnesty om at Tyrkia har sendt syrere ved grensen mellom Tyrkia og Syria tilbake til Syria.

– Det er spørsmål om liv og død. I en normal situasjon ville man kontrollere disse tingene før man fikk en avtale, mens man nå presset denne avtalen igjennom så fort som mulig, sier han.

Lav tiltro

Onsdag la EU-kommisjonen fram forslag til hvordan hele asylpolitikken i EU skal bli mer rettferdig (se sidesak). Mange har tatt til orde for et sentralisert asylsystem for EU. Men Europa er dypt splittet i denne krisen. Mange land vil ikke ta imot flere. Samtidig økes grensekontrollene.

– Vi står i en periode hvor hele tilliten til EU er under press, og tiltroen til internasjonalt samarbeid og overstatlig styring er langt lavere enn for 10–15 år siden. Tvert imot prøver man på mange måter å rykke tilbake til mer nasjonal styring. Samtidig har vi i dag nettopp mer bruk for samarbeidet og fellesskapet enn noensinne. Det er fullstendig åpenbart at dette ikke er et problem som noe land kan løse i isolasjon, sier Thomas Gammeltoft-Hansen.