Verden

Abbas skal være sterkt svekket

Ryktene om at president Mahmoud Abbas nå kun er i stand til å jobbe to timer per dag kommer på et særdeles dårlig tidspunkt: Palestina presses fra alle kanter.

JAFFA (Dagsavisen): 82-årige Abbas, som i 2005 ble valgt til palestinernes president for en fireårsperiode, husker ikke like godt lenger, ifølge ryktene i Ramallah, der han holder til. Han skal visstnok også være svak fysisk, og tilbringer storparten av dagen utenom sine plikter som president.

Abbas’ kontor avviser alt, og sier at presidenten fungerer som vanlig. Uansett bekrefter ryktene i det minste en ting – at Abbas står så svakt politisk at hans rivaler våger å undergrave hans lederstilling i Palestina. Og det siste palestinerne trenger i disse dager, er en ikke-fungerende president.

Et problem Abbas står overfor er en mulig våpenhvile mellom Israel og hans rival Hamas, den islamistiske gruppen som styrer i Gaza. En våpenhvile vil naturligvis kunne redde liv, men for Abbas vil den kunne bli noe bortimot et politisk dødsstøt.

Les også: Palestinernes nesten eneste håp nå er Trumps fredsplan

Farlig

– Dette er en farlig utvikling, sier Samir Abdallah, tidligere planleggingsminister i Palestina, til Dagsavisen.

– Israel ønsker alltid å skape splittelse mellom Gaza og Vestbredden, og en slik våpenhvile vil bare befeste denne splittelsen. Hvis Hamas nå blir de rettmessige representantene for Gaza, vil det undergrave Palestinas evne til å fremme sin sak, sier han.

Andre palestinske sier at situasjonen er langt mer alvorlig, og at Abbas og hans regjering lider av «handlingslammelse».

– Den palestinske selvstyreregjeringen viser ingen beslutningsevne. Og en kan knapt bebreide Hamas for det de selv skulle ha gjort for lenge siden, sier Hisham Awartani, professor ved An-Najah-universitetet i Nablus.

Les også: Kan Trump skape fred i Midtøsten?

– Minner om 1948

Han sier at situasjonen minner om 1948, da palestinerne mistet sitt land, og han frykter at hans folk igjen skal komme tapende ut av striden.

Han sikter spesielt til forholdet til president Donald Trump.

– Vi må innta en mer forretningspreget holdning til forholdene. Han er president enten vi vil det eller ikke. Det nytter ikke å si at vi ikke snakker til ham på grunn av Jerusalem-spørsmålet. Beslutninger blir nå tatt, og vi kan tape igjen, som i 1948, sier han til Dagsavisen.

Kutter støtte?

Sent i fjor erklærte Trump at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, selv om Washington samtidig understreket at beslutningen ikke underkjente framtidige forhandlinger om en deling av byen.

I disse dager vurderer Washington å fjerne det såkalte flyktningproblemet – med et pennestrøk. USA vurderer å kutte all støtten til UNRWA, FN-organet som ble opprettet unikt for de palestinske flyktningene, for så å legge de palestinske flyktningene under UNHCR, FN-organet for resten av verdens flyktninger.

Et slikt skritt vil få dramatiske følger. Mens UNRWA anerkjenner alle palestinske flyktninger og deres etterkommere som flyktninger, definerer UNHCR kun førstegenerasjonen som flyktninger. Hvis USA vinner fram vil antallet anerkjente palestinske flyktninger gå fra nær seks millioner til bare noen hundre tusen eldre menn og kvinner.

– Dette er paragrafakrobatisme som ikke vil få noen praktiske skritt. For ingen vil anerkjenne en slik forandring. Problemet er imidlertid at en slik beslutning bare vil gi Israel mer appetitt på palestinsk land. De vil skjønne at de bare kan fortsette å ta land fra oss, sier Samir Abdallah.

Den arabiske våren i 2011 og de påfølgende konfliktene i land som Syria, Libya og Jemen førte i stor grad til at Palestina ble fjernet fra verdens dagsorden. Før eller senere er Trump ventet å legge fram en fredsplan for Palestina og Israel, men palestinske ledere blir ikke engang rådspurt om forslaget på grunn av boikotten fra Ramallahs side. Samtidig ser man en givertrøtthet blant land som tidligere ga store penger til Palestina, delvis fordi en diplomatisk løsning ikke lenger er i sikte, og delvis fordi andre mer akutte kriser venter andre steder.

Professor Awartani mener det hele ser dystert ut.

– Ubesluttsomhet er ikke en politisk posisjon. Store beslutninger venter på bordet, og det nytter ikke bare å si at alt er galt. På den måten vil vi ende opp som den tapende parten, som alltid, avslutter han.

Les også: – Nå skylder Israel Trump noe

Mer fra Dagsavisen