Verden

6.800 drept av sikkerhetsstyrker i Venezuela

Til sammen ble over 6.800 personer ble drept i Venezuela i fjor og mellom januar og mai i år, som følge av «motstand mot myndighetene», ifølge en FN-rapport.

Myndigheter i president Nicolas Maduros regjering har registrert at 5.300 ble drept av sikkerhetsstyrker i Venezuela i fjor som følge av motstand mot myndighetene. Ytterligere 1.569 personer ble drept i lignende hendelser mellom 1. januar og 19. mai i år.

Det skriver FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, i en rapport om situasjonen i Venezuela.

Bachelet kaller tallet «sjokkerende høyt». Flere av drapene var rene henrettelser, ifølge rapporten fra høykommissærens kontor OHCHR.

– Det er grunn til å tro at flere av disse drapene er utenomrettslige henrettelser utført av sikkerhetsstyrker, heter det i rapporten, som blant annet baserer seg på utsagn fra menneskerettsforkjempere, ofre og vitner.

Undertrykkelse av politiske motstandere

I rapporten vises det også til uavhengige menneskerettsgrupper i Venezuela, som opplyser at minst 7.523 er drept i slike hendelser i fjor, og minst 2.124 mellom januar og mai i år.

Nesten 800 personer sitter fengslet som følge av vilkårlige arrestasjoner, ifølge rapporten.

Det dokumenteres dessuten sterk undertrykkelse av politiske motstandere, og i rapporten vises det til at 66 personer ble drept under demonstrasjoner mot Maduro-regjeringen mellom januar og mai i år.

– Drapene krever en umiddelbar gransking for å sikre at gjerningspersonene stilles til ansvar og for å hindre at dette skjer igjen, heter det i rapporten.

Sosial kontroll

OHCHR uttrykker bekymring for at myndighetene bruker væpnede sikkerhetsstyrker for å utøve sosial kontroll, og de ber Venezuela om å stanse det de kaller alvorlige brudd på politiske, sivile og økonomiske rettigheter i landet.

Venezuela befinner seg i en alvorlig krise både økonomisk og politisk. Det er steile fronter mellom opposisjonsleder Juan Guaidó og president Nicolás Maduro. Guaidó utnevnte seg selv til landets midlertidige president i januar.

Mer fra Dagsavisen