- 50.000 barn kan dø av sult

- Situasjonen er så prekær at 50.000 barn om kort tid kan dø av underernæring om man ikke får inn mer mat raskt, sier generalsekretær Bernt Apeland i Unicef til Dagsavisen.

Norge vertskap for en internasjonal giverlandskonferanse for Sør-Sudan i Oslo, som i dag har sitt høynivåmøte. En rekke internasjonale humanitære situasjoner har det samme budskapet: Nå må det internasjonale samfunnet våkne.

Situasjonen er kritisk på en rekke punkter for verdens nyeste land:

* Nesten en tredel av befolkningen har kritisk behov for nødhjelp.

* Faren for sultkatastrofe øker.

* Kolera har brutt ut i Juba.

- Situasjonen i Sør-Sudan har gått fra vondt til veldig mye verre på absolutt alle områder, sier Apeland.

Nå har et utbrudd av kolera forverret situasjonen betraktelig i hovedstaden Juba, og tallet dobler seg for hver dag.

- 138 tilfeller er bekreftet på kort tid, tre er allerede døde. Disse tallene vil dessverre fortsette å stige de neste dagene. Man forsøker nå å finne ut hvor kilden til utbruddet er, sier Apeland.

Barna kommer bort

Det er nå 3,7 millioner mennesker som er i akutt behov for hjelp. Det er nesten en tredel av befolkningen. Sør-Sudan har en ekstremt ung befolkning - hele 46 prosent er under 14 år i landet som ble selvstendig for snart tre år siden.

- Det har blitt en veldig trist start for en veldig ung stat. Det ser dessverre ut til at de verst spådommene kan bli virkelighet dersom ikke folket får hjelp nå og den væpnede konflikten tar slutt, sier Apeland.

Barna rammes på en rekke ulike måter: minst 4.000 barn har kommet bort fra foreldrene sine i forbindelse med flukt, og minst 9.000 barnesoldater er nå registrert i Sør-Sudan. Men mørketallene er store.

Sør-Sudan er dessuten et av verdens farligste land for kvinner og jenter, på grunn av faren for seksuell vold og barneekteskap, konkluderer organisasjonen Care i en ny rapport.

Spiser gress og løv

Sør-Sudan ble selvstendig i juli 2011 etter å ha utkjempet en 22 år lang borgerkrig med Sudan. I desember 2013 brøt det ut konflikt etter en strid mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar. Det var en politisk strid, men de to kommer fra henholdsvis dinkaene og nuerne, de to største folkegruppene i landet, og striden har utløst etniske spenninger.

Det ble enighet om en våpenhvile tidligere denne måneden, men den er ikke blitt overholdt på bakken.

Det er de konfliktrammede delstatene Jonglei, Unity og Upper Nile som også er hardest rammet av matkrise nå. FN har advart om at sultkrisen kan eskalere til en katastrofe senere i år om ikke nok hjelp kommer fram.

- En hungerkatastrofe kan fortsatt unngås, men humanitære organisasjoner er nødt til å komme ut til titusener av mennesker før det er for sent, sa Mike Sackett, fungerende landdirektør i Verdens matvareprogram (WFP), tidligere denne måneden.

I de verst rammede områdene er folk nødt til å spise gress og løv for å overleve, rapporterer flere organisasjoner.

Trenger penger

Både mangel på penger fra donorer og mangel på tilgang på grunn av konflikt er årsaken til at nok hjelp ikke er kommet ut. FN har nå oppjustert behovet for humanitær innsats til 10,7 milliarder kroner. Så langt er bare 33 prosent av dette kommet på plass.

Norge bevilger ytterligere 372 millioner kroner i nødhjelp til Sør-Sudan. Beløpet kommer i tillegg til de 100 millionene Norge har bidratt med til humanitær innsats i landet tidligere i år.

- Vi frykter at krisen blir vesentlig forverret i månedene framover, sier utenriksminister Børge Brende i en uttalelse.

- Jeg er svært bekymret over de mange drapene og overgrepene mot sivile som er begått av partene i konflikten. Det rapporteres om omfattende og systematisk bruk av seksuell vold. Det er reell fare for hungersnød, og det må handles raskt for å hindre at situasjonen blir ytterligere forverret, sier Brende.

Det norske pengebidraget skal gå til humanitært arbeid gjennom FN, frivillige organisasjoner og Røde Kors. I tillegg vil noen midler gå til hjelpeinnsats i nabolandene, som mottar store grupper flyktninger fra Sør-Sudan.

I tillegg til væpnet konflikt og mangel på penger, er den ekstremt dårlige infrastrukturen et hinder for å nå ut med hjelp.

- Nesten halvparten av veinettet er ubrukelig i regntiden, påpeker Bernt Apeland.

Han mener likevel at mer penger vil komme befolkningen til gode, til tross for de vanskelige forholdene.

- Det er ekstremt vanskelig å komme til, men det er definitivt mulig å nå fram til langt flere. Derfor er det nå kjempeviktig at løfter om penger omsettes umiddelbart i nødhjelp. Men effekten vil bli langt større hvis partene begynner å respektere våpenhvilen som ble inngått 9. mai, sier Apeland.

asne.gullikstad@dagsavisen.no