Verden

300 er drept etter tre måneder med protester

President Daniel Ortegas regime skyter ned sivile demonstranter. Krisen i Nicaragua ligner på Venezuela.

Bilde 1 av 4

Siden midten av april er om lag 300 mennesker drept i protestene mot president Daniel Ortega og hans styre i Nicaragua. Flertallet er ubevæpnede demonstranter som er blitt drept av politiet eller paramilitære lojale til presidenten.

30. mai tok titusener til gatene i en masseprotest mot Ortega i hovedstaden Managua. 11 personer ble drept og 79 såret da paramilitære og politiet begynte å skyte inn i folkemengden.

Sist fredag ble studenter som okkuperte Managuas største universitet jaget av politi og paramilitære med skarpe våpen. Rundt 200 studenter søkte tilflukt i en kirke. Presten Raul Zamora sa til nyhetsbyrået AFP at styrkene skjøt mot studentene i tolv timer i kirken. To ble drept før studentene fikk slippe ut og dra hjem.

Les mer: All abort forbudt i Nicaragua

Maskerte paramilitære

Det var upopulære pensjonskutt som utløste demonstrasjonene for tre måneder siden, men misnøyen med Daniel Ortegas autoritære styre har utviklet seg over tid. Pensjonskuttene ble en sak å rette raseriet mot, mener førsteamanuensis Mariel Christina Støen ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo.

Unge studenter har vært i sentrum for motstanden, men også middelklassen, bønder og arbeidere deltar. De krever demokrati og Ortegas avgang.

– Protestene har vokst i takt med at reaksjonene er blitt mer voldelige, sier Støen.

Hvem de maskerte paramilitære er, er vanskelig å vite.

– En ny politilov for noen år siden kan ha gjort politiet mer lojale til Ortega. Men det er de paramilitære som er de verste og mest voldelige. Sannsynligvis er det tidligere soldater som er lojale til Ortega, sier hun.

FN og humanitære organisasjoner har reagert kraftig på myndighetenes voldsbruk. «Myndighetene må stanse den meningsløse slaktingen», sier Amnesty International i en uttalelse.

Les Benedicte Bulls kommentar om Daniel Ortegas familiedynasti

Revolusjonsbyen

Tirsdag denne uka rykket opprørspoliti og tungt bevæpnede paramilitære inn i motstandens kjerne, bydelen Monimbo i byen Masaya, sør for Managua. Rundt 40 lastebiler tok seg inn i byen fra fire retninger. Innbyggere forteller til nyhetsbyrået AFP at det var over 1.000 menn med automatvåpen. Fire ble drept.

Visepresident Rosario Murillo, som er kona til president Daniel Ortega, sa tidligere i uka at det var på tide å gjenvinne Mellom-Amerikas største land fra hatefulle kuppmakere på høyresiden, i følge The Guardian.

Bydelen Monimbo var også sentrum for den venstreradikale revolusjonen i Nicaragua på 1970-tallet, ledet av nettopp Daniel Ortega.

Les mer: Det nye stormaktspillet om Latin-Amerika

Ingen demokrat

Professor Stener Ekern ved Norsk senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo er rystet over det som skjer.

– Når regjeringssjefer reagerer med vold står de i en tradisjon av menn med veldig opphøyede tanker om seg selv. Det gjør det lettere å bli umenneskelig, sier Ekern.

Daniel Ortega var sentral i motstanden mot diktaturet ledet av Anastasio Somoza på 1960- og 1970-tallet. Revolusjonen endte med seier til den venstreradikale Sandinistfronten (FSLN) i 1979 da Somoza ble styrtet.

Daniel Ortega ledet partiet FSLN og satt med makten fram til 1990 da sandinistene tapte valget.

Det virker paradoksalt at Ortega nå står i spissen for et like undertrykkende regime som det han var med å bekjempe.

Stener Ekern er nølende til å kalle revolusjonslederen en frigjøringshelt. Ekern bodde i Nicaragua på 1980-tallet da FSLN vant sitt første valg og så hvordan sandinistene behandlet politiske motstandere. Det var lite respekt for annerledestenkende og demokratiet.

– Det finnes ulike typer frigjøringshelter fra Lenin til Mandela, det avgjørende er om de blir demokrater. Jeg opplevde at sandinistene hadde en jernklo allerede den gangen. De som kunne slåss ble sendt ut i fronten mot opposisjonen, sier Ekern.

Daniel Ortega vant igjen valget i 2006 og har vært president siden. Ortega har ikke fått noen bedre forståelse av demokrati, mener Ekern. Han har konsentrert makten rundt seg selv og kona, endret grunnloven og arrestert sentrale opposisjonsledere.

– Makt korrumperer. Ortega kommer dessuten fra en marxist-leninistisk-bevegelse som er overbevist om at de har forstått rett. All motstand leses som imperialisme og kapitalisme, sier han.

Venezuela

Situasjonen i Nicaragua ligner på Venezuela: en stadig mer autoritær statsleder fra ytre venstre som tviholder på makten og svarer på folkelig motstand med vold, mens økonomien raser.

De to krisene henger også sammen. Ortega og Venezuelas president Nicolás Maduro er allierte og oljerike Venezuela har sendt store summer til sine venner i Nicaragua. Men da krisen slo til i Venezuela for fullt (landet er nå det eneste i verden rammet av hyperinflasjon, fattigdommen har steget dramatisk og folket sulter og flykter), så tok også pengestrømmen til Nicaragua slutt.

– Bistanden fra Maduro finansierte sosiale goder, men det spekuleres i at mye også gikk i lomma på Ortega, sier Støen.

Så lenge det gikk bra med landets økonomi så folk gjennom fingrene med dette, men når økonomien stupte steg misnøyen til overflaten.

Venezuela er det tredje største markedet for nicaraguanske varer og krisa har strupt Nicaraguas inntekter. Det er ventet at økonomien vil falle med 6 prosent i år, ifølge The Economist.

Militærkupp

Nicaragua trenger hjelp utenfra for å bli kvitt Ortega, mener Stener Ekern, men akkurat som med Maduro i Venezuela sitter omverdenen stort sett og ser på.

Hæren er blitt profesjonalisert de siste tiårene og er ikke lenger sandinistenes forlengede arm, i følge Stener. Hæren har en grunnleggende forståelse av demokrati som Ortega ikke har, mener professor Stener Ekern. Likevel tror han et militærkupp kunne vært den beste løsningen på situasjonen.

– Hæren kunne styrt landet, men det spørs om de har lyst. For 20 år siden kunne de sluppet unna med det, men kanskje ikke i dag, sier Ekern.

Dette er Nicaragua

* Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika. Det grenser til Stillehavet i øst, det Karibiske hav i vest, Honduras i nord og Costa Rica i sør.

* Hovedstaden er Managua og landet har om lag 6 millioner innbyggere.

* Var en spansk koloni fra 1524–1821.

* Landet ble styrt av familiedynastiet Somoza fra 1934 til 1979, da et bredt folkeopprør ledet av Sandinistfronten (FSNL) gjorde revolusjon. Ledet av Daniel Ortega vant FSNL valget i 1984 og styrte landet fram til 1990, en periode preget av borgerkrig og handelsboikott.

* I 1989 vant Violeta Barrios de Chamorro valget og ble Latin-Amerikas første kvinnelige statsoverhode. Fra 1996 til 2006 var landet styrt av de liberale presidentene Arnoldo Aleman (1996–2001) og Enrique Bolaños (2001–2006) før Daniel Ortega igjen tok over i 2006. Ortega er fortsatt president.

Kilde: CIA Factbook, Store norske leksikon

Mer fra Dagsavisen