Fram til nylig trodde man at det første norske julemerket ble utgitt i 1906. Disse julemerkene ble gitt ut i forbindelse med jubilumsåret 2006. Nå ser det imidlertid ut til at Indremisjonen hadde julemerker i 1905. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Tradisjonsrike julemerker

Julemerkene startet som en lys idé tidlig på 1900-tallet. Siden den gang er millioner av julebrev blitt dekorert med små merker - uten porto.

- Det er litt sært, det er ikke til å komme bort ifra, medgir Vemund Ljødal.

Men han er ikke helt alene om å ha julemerker som hobby. Rundt 100 personer er i dag medlemmer av Norsk Julemerkesamlerforening, som Ljødal var med på å stifte i 1986.

 

Dansk idé

Vi snakker altså ikke om julefrimerker for å betale porto, men julemerker. De ser ut som frimerker, og festes i likhet med frimerker på juleposten. Men merkene utgis og selges av frivillige organisasjoner, og inntektene går til deres sak.

Ideen kom fra København, der den danske postekspeditøren Einar Holbøll mente å se et humanitært potensial i all juleposten. Kunne det ikke komme enda mer godt ut av de hyggelige julehilsenene?

I 1904 var ideen om julemerker blitt til virkelighet, og Holbøll fikk rett i at mange ønsket å betale et par øre ekstra for merker til et godt formål. Pengene fra julemerkene gikk nemlig til barn med tuberkulose, den store folkesykdommen. Snart spredte ideen seg til resten av Skandinavia.

- Inntil nylig trodde vi at det første norske julemerket ble utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i 1906. Men nå viser det seg at Indremisjonen hadde julemerker i 1905, forteller Ljødal.

 

Veldedig formål

I 1906 trykte NKS 2,8 millioner julemerker, noe som ga nesten 13.000 kroner i kassa. Dronning Maud prydet framsiden av merket. Omkring 50 år senere hadde opplaget steget til 7,3 millioner.

Det var først og fremst inntektene fra julemerkene som gjorde at foreningen i 1918 kunne bygge ti småhytter på Ekeberg i Oslo.

De såkalte julemerkehusene ble et rekreasjonssted for tuberkuløse familier med barn.

I begynnelsen hadde mange julemerker kongelige motiver, men senere dreide trenden mot mer typiske julemotiver. Postens julefrimerker kom først i 1971.

 

Utfordring

Over 30 norske humanitære og religiøse organisasjoner har gjennom årene solgt brevmerker til juleposten. NKS holder fortsatt koken, men salget har stupt, og årets opplag er på 240.000 merker. Inntektene går i dag til sanitetskvinnenes arbeid for kvinners helse og livsvilkår.

Røde Kors solgte julemerker fra 1911 til 2007, men ga seg da etterspørselen dalte. Også Nasjonalforeningen for folkehelsen er blant dem som har gitt seg. Sjømannskirken, derimot, har etter en pause tatt opp igjen tradisjonen med å sende ut julemerker som del av sin faste julekampanje. Dette skjedde etter at noen etterlyste merkene som en del av innholdet.

- At en relativt enkel og liten ting som julemerker også betyr noe, gir oss en pekepinn om at det vi gjør, er viktig for mange, og at det kan ligge mye omtanke, varme og omsorg bak en julehilsen, sier Kari Bølling Thorne, som er ansvarlig for utsendelsen av Sjømannskirkens over 161.000 julemerker i år. (NTB Tema)

 

Postens julefrimerker

Også Postens frimerker kommer i spesialutgaver til jul. Denne tradisjonen strekker seg tilbake til 1971, da det kom tre frimerker i serien «Norske eventyr». Frimerkene viste illustrasjoner av Erik Werenskiold.I år er det illustrasjoner fra Alf Prøysens historie om Snekker Andersen og julenissen som pryder julefrimerkene.