Som fargerike lavastrømmer trenger folk seg sammen i sentrumsgatene i Santa Cruz. Lyden av skingrende blåseinstrumenter og dundrende trommer ljomer mellom veggene i de trange atkomstveiene fra Calle San José, som ender opp på torv og i bakgatene ned mot havna.
Den godlynte, elektriske stemningen speiler karnevalstoget tidligere på kvelden – en oppvisning i farger og oppfinnsomhet – blandet med festligheten som preger de mange ti tusener som har satt hverandre stevne denne kvelden.
En «gla’skap» som savner sin make.
Enkel føde
I nesten en måned til ende antenner verdens nest største karneval byens vel 200 000 innbyggere en fest uten sidestykke. For mange er karnevalet noe langt mer enn et stort gateparty.
Den er også en begivenhet med lange tradisjoner.
– Karnevalet er blitt en sentral motor i økonomien i byen – og på øya, innrømmer historikeren Nuria Bilbao, som er historisk ansvarlig for karnevalsmuseet i Santa Cruz. Festligheten er blitt byens desidert viktigste attraksjon – og inntektskilde.
I «nyere» tid har tiden rundt karnevalet vært knyttet til en kristen tradisjon. Det var innledningen til fasten før påsken i den katolske kirken, som gjør at datoene er bevegelige fra år til år. Bakgrunnen er at folk skulle bruke de 40 dagene før høytiden til å tenke på Jesu lidelser.
Tanken på hans pinsler var ikke forenlig med god mat. Føden skulle være enkel, noe som for øvrig fikk den noe heldige virkningen for norsk økonomi at fisk var en akseptert – og sterkt etterspurt – råvare.
– Det å leve enkelt var ofte et ideal for religiøse, forklarer prest og professor i teologi Hallgeir Elstad.
Det var trolig ikke meningen at folk skulle feste i en hel måned til ende før fasten, men slik er det blitt på Tenerife. Hovedparaden går på «fetetirsdag» – den siste sjansen til å spise noe kaloririkt.
Den er det imidlertid de færreste i den kristne delen av verden som følger lenger.
Til glede
Det var imidlertid ikke kristendommen som «oppfant» karnevalet. Ritualet er betydelig eldre. De fleste historikerne er enige om at hedenske feiringer med riter og kostymer ble «adoptert» av de kristne.
– Opprinnelig var kostymene laget av ulike dyrehuder, forklarer Bilbao.
I vår del av verden var festligheter trolig noe de hadde for å utholde den siste delen av vinteren. Og tradisjonen var sterk. Nådeløse forsøk gjennom middelalderen fra religiøse ledere og monarker på å få slutt på feiringen førte ikke fram.
Det kan sammenlignes med kirkens anstrengelser i Norge på å kvele hedenske skikker. I stedet for å fjerne dem inkluderte de dem i stedet i de religiøse ritualene.
Slik overlevde også karnevalet da kristendommen ble introdusert for vel 1500 år siden, og det var etter sigende spanjoler og portugisere som på 1500-tallet introduserte det på Tenerife. Øya var da en mellomstasjon på veien mellom Europa og de nyoppdagede amerikanske koloniene.
Feiringen ble et frikvarter til de ellers så strenge religiøse reglene og sosiale normer – et uttrykk for frihet, glede og lystighet rett og slett. At menn kledde seg ut som kvinner – og vice versa – var uhørt, men ikke under karnevalet.
Selv ikke den gjenstridige diktatoren Franco klarte å dempe de mange tilbøyelighetene som fulgte i festlighetenes kjølvann.
Videre utvikling
Karnevalet ble ikke bare en ventil for «vanlige folk». På 1700-tallet ble det også en feiring for overklassen. Det var fortsatt religiøse og verdslige restriksjoner på slike festligheter. Av den grunn ble masker – som vi kanskje særlig kjenner fra Venezia – introdusert i det offentlige rom.
Gradvis kom nye elementer inn i karnevalsfeiringen, som gateløp, utstillinger og konkurranser – i tillegg til den tradisjonelle dansingen.
På 1800-tallet ble også tildekking og utkledning mer populært. Bak maskene kunne overklassens kvinner mingle med de lavere samfunnslagene.
I det forrige århundre vokste karnevalene i takt med veksten i økonomien. I 1925 etablerte byrådet i Santa Cruz det første karnevalsprogrammet, som bidro sterkt i den videre utviklingen av festlighetene på øya.
På den tiden begynte også de første turistene å komme, mye på grunn av karnevalet. I tillegg utviklet tradisjonen med å bære masken seg videre. Den ble mer variert, og klesdraktene mer avanserte – som ga støtet til de første konkurransene.
Først og størst
At karnevalet ble så stort nettopp på Tenerife, og ikke på fastlandet, har ifølge Bilbao med den nevnte Franco å gjøre.
– Den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet satte en stopper for feiringene på fastlandet. Det var strengt forbudt å samles i grupper, forklarer historikeren.
Da hadde karnevalet allerede slått rot på Tenerife, og tross diktaturet fortsatte festene i hemmelighet i private hjem. Franco-regimets klamme hånd nådde i mindre grad ned til Kanariøyene.
Dagens ferieøyer ble rett og slett en frihavn for disse festlighetene.
I 1961 ble karnevalet igjen offisielt akseptert, da som vinterfestival.
– Delvis skyldes det den daværende biskopen på øya. Domingo Perez klarte å overbevise Franco at befolkningen fortjente en vinterfest, sier Bilbao.
Seks år senere ble den erklært som nasjonal turistbegivenhet, og i 1980 – fem år etter Francos død – ble karnevalet erklært som en internasjonal turistfeiring.
– Men hvorfor ble Santa Cruz størst og ikke Las Palmas?
– Vi var først, og fikk et historisk overtak, konkluderer Nuria Bilbao.
Det er ikke mulig å overgå det som skjer i gatene i Santa Cruz, tenker også vi når vi på morgenkvisten sleper oss til hotellet.
---
REISEN DIT
De store turoperatørene samt Norwegian og SAS har flyginger til Tenerife. Med mellomlandinger er det enda flere alternativer.
BO OG SPIS GODT
Sov godt: I Santa Cruz er Hotel Taburiente et greit, sentralt beliggende overnattingssted
Hotel Green Garden mellom Los Cristianos og Playa de Las Américas er et hyggelig, mellomstort familiehotell, med både ordinære rom og villaer. Flere av dem har egne basseng.
Hard Rock Hotel Tenerife i Adeje er digert (624 rom), og kanskje særlig tilrettelagt for familier. Rommene er fine, og bevertningen ellers god.
Spis godt: Av spisesteder er det verdt å merke seg Picatostes og Strasse Park i Santa Cruz, samt Bodega El Lomo, som både serverer måltider og selger noen av vingårdens fortreffelige viner.
Parador de Las Cañadas del Teide tilbyr i tillegg til rom også fortreffelig mat.
På Tenerife bør du gå for sjømat, og da er Muelle Viejo i Alcalá og den ene av øyas fem Michelin-restauranter, Starfish Atlantic Grill i Adeje, fenomenale stoppesteder.
---
Andre høydepunkter på Tenerife
I høyden
Fjellet Teide er synlig fra flere av de andre Kanariøyene. Rundt fjellet i den UNESCO-beskyttede nasjonalparken er det en rekke fine vandrelever for den som liker den slags. En fin atspredelse fra late dager på stranda. Om du bare vil et stykke opp i høyden kan du ta gondolheisen opp.
Ta en kajakktur
Acantilados de Los Gigantes er en imponerende klippevegg på øyas vestkyst, som du kan nå fra landsbyen Los Gigantes i kajakk, båt eller padlebrett (SUP).
Ta en vintur
Vingården Bodega El Lomo i Tegueste tilbyr en innføring i den kanariske vintradisjonen, som også inkluderer lunsj og et besøk til deres nærliggende vinmarker.
Du bør også besøke Viñátigo utenfor La Guancha på Tenerifes nordvestside, en vingård som har stått i bresjen for de moderne vinsmakingen på øya.
Den gamle hovedstaden
UNESCO-beskyttede San Cristóbal de La Laguna, den første byen grunnlagt på Kanariøyene, er kjent for sin vakre arkitektur, og var i sin tid Tenerifes administrative senter. Bygningene i kolonistil er godt tatt vare på, og er særlig attraktiv for dem som vil finne noe spesielt å handle i de mange små spesialbutikkene som ligger langs de snorrette gatene.
Karnevalsmuseet
Selvsagt har Tenerife et eget museum for festlighetene som hvert år tiltrekker seg rundt en halv million besøkende. I det vel tusen kvadratmeter store bygget i Barranco de Santos finner du tidligere drakter, postere og annen dokumentasjon på festens lange tradisjoner.
Palmehaven
Den 12 hektar store botaniske hagen Palmetun er et unikt prosjekt, bygget på en tidligere avfallsplass i byens utkant. Her finner du roen – og den største samlingen av palmer i Europa. Anlegget samarbeider med andre lignende steder verden rundt, og har således også spesialisert seg på forskningen av de enestående, tropiske vekstene vi alle forbinder med det eksotiske.
Unike viner
Tenerifes viner er i verdensklasse, og en av de mest spennende produsentene er Viñátigo – en av forgangs-bodegaene på Tenerife. Familiegården er drevet av Juan Jesús Méndez (4. generasjon vinmaker). Den ligger på den nordvestre delen av øya, hvor den henter sin karakter fra eksponeringen mot Atlanterhavet. – og det vulkanske jordsmonnet.
– Phylloxeraen (sykdom på druene) kom aldri hit, som gjør at vi har kunnet utvikle våre viner uavbrutt i mer enn 300 år, forklarer Jorge, sønn av Juan Jesús og dermed 5. generasjon vinmaker.
Lidenskapen for vin og jordsmonnet sitter med andre ord i genene. Jorge tar oss med ut på markene, mens han forklarer Tenerife fortreffelighet for vindyrking, og Juan Jesús spesielle rolle i å gjenoppdage og redde de lokale druesortene her.
Mye takket være hans arbeid har de unike vinene fra Tenerife blitt oppdaget og internasjonalt anerkjent.
– Dette landet, med alle sine ulike mikroklimaer, krever fingerspissfølelse og kjærlighet til vindyrking, mener Jorge.
En liten smaksprøve senere bekrefter en annen påstand: At vinene på Tenerife kan hamle opp med hvilken som helst vingård på fastlandet.
