Onsdag 30. april er siste mulighet til å endre opplysningene i skattemeldingen. Er du en av dem som har utsatt det, og tenker at det ikke er nok tid igjen, bør du revurdere. For det kan være tusenlapper å tape på å la skatten seile sin egen sjø.
– Det er veldig enkelt og kan i beste fall gi deg et skattefradrag på rundt 80.000 kroner, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til Dagsavisen.
Hun snakker om reisefradraget, som er én av postene i skattemeldingen som du selv må sørge for å fylle inn. Og en av mange muligheter skattemeldingen gir. Mange dagpendler til jobb og har rett til reisefradrag for dette i skatteoppgjøret.
Du tenker kanskje at du må samle inn kvitteringer eller regne ut hvor mye arbeidsreisene har kostet deg? Men, nei da – det er verken vanskelig eller tidkrevende å fikse reisefradraget.
Les også: Sjeføkonom: Derfor må renta kuttes i år
Slik regnes reisefradraget
– Dersom du er en av dem som har utsatt å sjekke skattemeldingen, er reisefradraget absolutt noe å fikse nå rett før fristen går ut. Det tar ikke mye tid, sier Incedursun, og minner om:
– Veldig mye er forhåndsutfylt i skattemeldingen for veldig mange av oss, men reisefradraget må du fylle inn selv.
For skatteåret 2024 er satsen for maksimalt reisefradrag på 97.000 kroner. Bunnfradraget, som kan kalles egenandelen, på 14.950 kroner trekkes fra. Det betyr at det maksimale du kan få reisefradrag for i 2024 er 82.050 kroner.
Eksempel: Hvis summen av dine kilometer og kronesatsen gir et fradragsgrunnlag på 28.500 kroner, har du rett til et fradrag for 13.550 av disse. Det gir rett over 3.000 kroner i skattepenger til gode.
Fullt reisefradrag gis for 230 dager med arbeidsreise på minimum 37 kilometer tur-retur. Med mer enn 15 fraværs- eller hjemmekontor-dager blant de 230, må du legge inn det faktiske antallet dager du har reist til og fra arbeid.
For å få rett til fradrag må dine beregnede kostnader altså være mer enn bunnfradraget/egenandelen. Hvor mange reisedager som kreves for at du skal ha rett til fradrag kan være færre enn du tror hvis avstanden mellom hjem og jobb er lang nok.
Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted uavhengig av hvor mye du faktisk betaler for reisingen eller hvordan du reiser. Fradraget beregnes etter korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted, og følger Skatteetatens kronesats per kilometer.
– Det gjør det både raskt og enkelt for deg som arbeidstaker å legge inn reisefradrag i skattemeldingen. Og her kan det være mye å hente, understreker Incedursun.
Her nevner vi også foreldrefradraget, som er fradrag for utgifter til barnepass, og som sammen med reisefradraget er kanskje de to vanligste som gjelder mange og som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen.
Les også: Feriefavoritter enda dyrere: – Planlegg godt og følg nøye med (+)
– En stor misforståelse
Forbrukerøkonomen mener det er misforstått at skattemeldingen er vanskelig. Dessuten er det mye hjelp å få.
– Jeg opplever at det hersker en stor misforståelse rundt hele skattemeldingen, og det er at det liksom er så mye arbeid og er komplisert. Men det er det ikke. Skatteetaten har mye veiledning på sine sider, og inne i skattemeldingen ligger forklaring direkte inne på mange av postene. Når det gjelder fradrag, kan du også få hjelp av Skatteetatens egen fradragsveileder. Den gjør det lett å kalkulere hva du har rett til, sier Incedursun.
Skatteetaten har også en egen kalkulator som raskt beregner hvor mye du kan få i reisefradrag før du logger inn på skattemeldingen.
Av andre tips i siste liten, har forbrukerøkonomen en påminnelse til 1,2 millioner aktive Klarna-brukere. Både utestående lånebeløp og rentekostnader kan du legge inn selv og få fradrag for.
– Akkurat det tenker jeg er viktig å nevne, for det er en potensiell felle å gå i for mange, sier Incedursun.
– Det er heller ingen grunn til panikk dersom du ikke har ført dette for fradrag tidligere år. Alt i skattemeldingen kan rettes opp tre år tilbake, nå altså til og med i skattemeldingen for 2021, påpeker hun.
Les også: Ekspert: Åtte tips om pensjon i 2025 (+)
---
Om skatteoppgjøret
- De fleste får skatteoppgjøret og utbetaling av skattepenger til gode fra april til juni, mens noen må vente til høsten. Alle får skatteoppgjøret sitt før 1. desember.
- Dersom du ikke har skatt til gode, men har betalt for lite skatt gjennom året som gikk, må du betale restskatt. Hvis du får skatteoppgjøret mellom 1. april og 30. juni, er betalingsfristen for første faktura 20. august, ifølge Skatteetaten.
- Restskatt på 1.000 kroner eller mer fordeles på to fakturaer. Skatteetaten utbetaler ikke skatt til gode under 100 kroner, og du trenger heller ikke å betale restskatt på under 100 kroner.
---
Les også: Dette skjer med pensjonen din når du dør
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
