– Vi økonomer har jo absolutt tro på at gjennomsnittsnordmannen skal få bedre råd i 2025, sier Haugland til Dagsavisen.
Likevel viser en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for Dagsavisen at halvparten av oss tror at egen privatøkonomi verken blir dårligere eller bedre i 2025. Men – nesten én av tre tror de får dårligere eller mye dårligere råd i løpet av det nye året. Én av fem tror de får bedre eller mye bedre råd.
Pessimismen er omtrent likt fordelt mellom kjønnene, mens undersøkelsen sporer en noe større optimisme blant menn.
Den jevne nordmann er mer pessimistisk på vegne av sin privatøkonomi enn det er grunn til i det nye året, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Peker på kjøpekraften
Sjeføkonomen tror hun har forklaringen på hvorfor pessimismen er større enn optimismen akkurat nå.
– Jeg mistenker at folk ikke tror at kjøpekraften deres er blitt bedre, at de i hovedsak oppfatter at de har hatt en stor økning i levekostnader. For mange er det nok vanskelig å beregne inn høye lønnspålegg. Så folk er nok preget av perioden vi har bak oss. Jeg tror det kan forklare litt av pessimismen, sier Haugland.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er enig.
– Vi har bak oss en periode med inflasjon og prisene har gått opp over tid, både i butikker og hos strømleverandørene. Så har vi ifølge økonomene likevel hatt reallønnsvekst, men det oppleves for folk som en usikker tid. Litt større pessimisme gir mening, sier Bergh.
Les også: Dette er økonomisk nødhjelp fra Nav

Større sprik i Oslo
Over 1.000 personer har svart på spørreundersøkelsen, delt inn i seks landsdeler der Oslo står alene og Telemark og Vestfold er inkludert i Sørlandet. Utvalget er også spredt i alder, inntektsnivå, familiestørrelse og foretrukket politisk parti.
Vi spurte: «Tenk på din private økonomi i 2025 sammenlignet med 2024. Tror du at du får dårligere eller bedre råd 2025?»
Fordelt på landsdeler, er det i Oslo både flere som er mer optimistiske – og mer pessimistiske – enn i resten av landet. 29 prosent av hovedstadsfolket tror på bedre eller mye bedre privatøkonomi. På Vestlandet tror bare 18 prosent det samme. På den annen side tror så mange som 35 prosent blant Oslo-folk at de vil få dårligere eller mye dårligere råd framover. Til det spørsmålet finner vi den minste andelen i Midt-Norge.
Flere unge enn eldre, og størst andel blant de med høyest inntekt (over 1,2 mill.) forventer å få bedre råd mens den største andelen som tror privatøkonomien blir verre vises blant folk i 30-årene og blant de med lavest inntekt.
Les også: Hvordan er pensjonen din bygget opp? Her får du svar (+)
Forventer rentekutt
Pessimisme for personlig økonomi i 2025 til tross – tiden framover ser lysere ut, skal vi tro Kjersti Haugland.
– Én av grunnene til det er at vi har hatt høye lønnspålegg i 2024, faktisk over fem prosent, for å kompensere for prisvekst. Så er det også ventet et ganske solid lønnsoppgjør 2025, med et samlet pålegg på fire prosent, samtidig som prisveksten har dempet seg. Det gjør at vi har hatt en oppgang i reallønn i år – og en klar oppgang i reallønn ligger i kortene for 2025.
– I tillegg skal rentene ned. De med gjeld, som mange nordmenn har, vil merke det.

– Når kommer rentekuttet alle har ventet på, tror du?
– Neste rentekutt, som blir det første siden pandemien startet, vil komme i mars 2025. Så vil vi få et nytt rentekutt i både juni og september, tror jeg. Det vil gjøre at vi neste høst har fått ned renta med til sammen 0,75 prosentpoeng, poengterer Haugland, og legger til:
– Dessuten er det ikke forventet noen nedgang i sysselsettingen. Bedriftene planlegger i det store bildet å ansette, viser en fersk undersøkelse, og norsk økonomi er i ferd med å gå fra en stagnasjonsperiode og inn i en oppgangsperiode, slår økonomen fast.
I mars i år spådde Haugland at første rentekutt kunne komme allerede i løpet av høsten vi har bak oss, mens hun i mai var mer overbevist om at det kunne være lurt å holde igjen til 2025.
Les også: Ekspert: Slik bør du spare til pensjon i 30-årene (+)
Tror økonomi får større betydning
Når nytt storting skal velges i september 2025, viser meningsmålingene et snaut år i forveien at det ligger an til borgerlig flertall. Ap, det største partiet i regjeringen, gjør det historisk svakt på de siste meningsmålingene. Situasjonen for sittende regjering er ikke noe bedre enn i starten av desember, da Frp var landets største parti og det ble en ny krisemåling for Ap.
Valgforsker Johannes Bergh påpeker at personlig økonomi vanligvis ikke har hatt stor betydning for norske velgere. Men det kan nå være i endring, tror han.
– Norske velgeres syn på egen økonomi har historisk sett vært positivt og hatt liten innvirkning på hva de stemmer ved valg. Ikke overraskende, virker det å være noe mer pessimisme nå, etter en periode med inflasjon og så videre. Det spennende før valget vil være om personlig økonomi får større betydning enn før, for historisk har det som sagt vært lite lommebok-stemming i Norge.
– Tror du det får større betydning denne gang?
– Ja, jeg tror folks privatøkonomi vil få mer å si for stortingsvalget. Undersøkelsen deres, og andre undersøkelser, tyder på det. Sunn fornuft tyder på det samme, svarer Bergh.
Han merker seg for øvrig:
– Det store flertallet i Dagsavisens undersøkelse ligger midt på treet mellom pessimisme og optimisme for egen økonomi i 2025. De tenker at egen økonomi vil være ganske stabil. Mange har fast jobb og stabil inntekt selv om mange også har trangere økonomi enn før.
Les også: Ekspert: Slik sparer du penger etter ferien (+)
Spår at regjeringen blir straffet
At regjeringen kan bli straffet av velgerne på grunn av privatøkonomi, tror også økonom Haugland.
– Personlig økonomi er jo en av tingene som betyr noe for folk. Hvis velgerne er misfornøyde, kan det bli synlig ved at posisjonen blir straffet for det. Meningsmålingene i det siste tyder jo også på blått flertall.
KrF-velgerne skiller seg ut i Dagsavisens undersøkelse, hvor bare sju prosent tror de får dårligere råd. I motsatt ende tror 40 prosent av Frp-velgerne det samme. Bare 14 prosent av Rødt-velgerne tror på bedring i sin egen privatøkonomi, som er klart lavest.
– Hvordan henger det sammen at 40 prosent av Frp-velgerne tror de vil få dårligere økonomi i 2025?
– Jeg tenker det viser at de som er pessimistiske og misfornøyde er nettopp de som samler seg i protest, sier Haugland, som mener partifarge ikke har mye å si for verken lommeboka eller folks valg når de er misfornøyde.
– Det pleier ikke å være store endringer i folks privatøkonomi som følge av politiske skifter. Partifarge gir ikke stort utslag på hvor god råd folk har, mener hun.
Valgforsker Bergh betegner det til slutt som klassisk at regjeringen blir straffet i trangere økonomiske tider. Han forstår resultatet av undersøkelsen i korte trekk slik:
– Jeg tror dette er dårlige nyheter for den sittende regjeringen, da de først og fremst får skylden for at det ikke går bra nok økonomisk for folk. Fordelen av det ligger hos Høyre og Frp, som representerer alternativet til regjeringen.
Kommentar: Tatt av vinden – ingen har blitt rammet hardere av makta
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
---
Om undersøkelsen
- Nesten én av tre nordmenn tror de får dårligere eller mye dårligere råd i løpet av det nye året. Én av fem tror de får bedre eller mye bedre råd, viser en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Norstat for Dagsavisen.
- Pessimismen er omtrent likt fordelt mellom kjønnene, mens undersøkelsen sporer en noe større optimisme blant menn. Flere unge enn eldre, og størst andel blant de med høyest inntekt (over 1,2 mill.) forventer å få bedre råd, mens den største andelen som tror privatøkonomien blir verre vises blant folk i 30-årene og blant de med lavest inntekt.
- Vi spurte: «Tenk på din private økonomi i 2025 sammenlignet med 2024. Tror du at du får dårligere eller bedre råd 2025?».
- Over 1.000 personer har svart på spørreundersøkelsen, delt inn i seks landsdeler der Oslo står alene og Telemark og Vestfold er inkludert i Sørlandet. Utvalget er også spredt i alder, inntektsnivå, familiestørrelse og foretrukket politisk parti.
- Fordelt på landsdeler, er det i Oslo både flere som er mer optimistiske – og mer pessimistiske – enn i resten av landet. 29 prosent av hovedstadsfolket tror på bedre eller mye bedre privatøkonomi. På Vestlandet tror bare 18 prosent det samme.
- På den annen side tror så mange som 35 prosent blant Oslo-folk at de vil få dårligere eller mye dårligere råd framover. Til det spørsmålet finner vi den minste andelen i Midt-Norge.
- KrF-velgerne skiller seg ut, hvor bare sju prosent tror de får dårligere råd. I motsatt ende tror 40 prosent av Frp-velgerne det samme. Bare 14 prosent av Rødt-velgerne tror på bedring i sin egen privatøkonomi, som er klart lavest.
---