Økonomi

Inkasso: Dette betyr det og slik håndterer du kravene

– En purring eller et inkassovarsel er ingen grunn til å få panikk, men absolutt grunn til handling, sier Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Om du synes det hoper seg opp med betalingskrav og økonomien din er stram, er løsningen aldri å gjemme bort fakturaene og stikke hodet i sanden.

En ubetalt regning på 500 kroner kan i verste fall vokse til flere tusen kroner dersom den blir liggende i en skuff.

– Det første du må gjøre hvis du mottar et inkassovarsel er faktisk å åpne det, lese det og ta stilling til det. Finn ut om det er noe du skal betale og i så fall; betal så raskt du kan. Kan hende har du allerede betalt eller mener at kravet er uriktig av en annen grunn. Da bør du ta kontakt og forklare det for selskapet, selgeren eller tjenesteyteren som har sendt inkassovarselet, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet til Dagsavisen.

Forbrukerrådet fikk bare 307 spørsmål om inkasso gjennom fjoråret, som utgjør en halv prosent av alle henvendelser de fikk, men det gjenspeiler ikke dagens norske inkasso-virkelighet. For eksempel så man gjennom fjoråret en kraftig økning i antall boliglån til inkasso siden 2022.

Mange leser også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Inkassoprosessen

Inkassoprosessen er i utgangspunktet like enkel som den kan bli komplisert og kostbar. Kredinor, som er et av Norges største inkassoselskap, har laget en oversikt på sine egne nettsider.

Hvis du ikke betaler en faktura innen fristen, kan du få en purring med minst 14 dagers betalingsfrist. Den som krever penger av deg er imidlertid ikke lovpålagt å purre før et eventuelt inkassovarsel. Sistnevnte skal også ha betalingsfrist på 14 dager. Dersom denne ikke overholdes, kan kostnader som inkassosalær og forsinkelsesgebyr legges til kravet.

– Du får inkassovarsel fordi du har en ubetalt regning, som ikke er blitt betalt innen fristen, sier Iversen i Forbrukerrådet.

Purringen eller inkassovarselet kommer som oftest med et gebyr, men det stilles det også krav til, bemerker Iversen:

– Dersom kreditoren skal kreve purregebyr av deg, må det ha gått minst 14 dager siden betalingskravet forfalt. Det kan også kreves maksimalt to purregebyrer – enten ett med purringen og ett med inkassovarselet eller ved to purringer.

Er fakturaen og eventuelle gebyrer fortsatt ikke betalt etter inkassovarselets frist, går betalingen til inkasso.

– Da kommer det vi kaller en betalingsoppfordring. Det er vanlig praksis å sende en betalingsoppfordring når en betaling har uteblitt i lengre tid, sier Iversen.

– Hva skjer videre?

– Hvis betalingen fortsatt uteblir vil kreditor sette i gang tiltak for å drive inn pengene. Det kan medføre at saken din sendes inn i rettsapparatet til rettslig innkreving hos namsmannen eller forliksrådet for avgjørelse. Dette vil føre til ekstra kostnader ut over opprinnelig beløp fordi det nå er flere som bruker tid på kravet. Det er likevel grenser for hvor høyt kravet kan bli.

– Hvor mye kan det endelige kravet i verste fall bli hvis det startet på for eksempel 500 kr?

– Et krav på 500 kroner kan i verste fall vokse til flere tusen kroner når det er ferdig behandlet i forliksrådet og man legger til blant annet omkostninger og forsinkelsesrente. Kreditor kan kreve at du som skyldner dekker nødvendige utgifter i forbindelse med behandling. Men man kan ikke skrive regning med gaffel når man driver med inkasso, og mange av gebyrene er standardiserte, påpeker Iversen.

Purregebyrene for 2024, som legges til summen du skylder, er 35 kroner for en førstegangs purring/betalingspåminnelse, nye 35 kroner for inkassovarsel og enda 105 kroner ekstra dersom du mottar en betalingsoppfordring når saken har gått til inkasso, ifølge Kredinor. Rettsgebyret er på 1.277 kroner, med en forsinkelsesrente-sats på 12,5 prosent.

– Det er viktig å minne om at du alltid kan gjøre opp for deg, hvis du ikke mener at kravet er urettmessig, poengterer Iversen.

Konsekvenser av ikke å betale

Ved fortsatt å la betalingskravet forfalle i en inkassoprosess, risikerer du ikke bare at kravet vokser.

Du risikerer at det blir registrert en betalingsanmerkning i ditt navn.

En betalingsanmerkning kan registreres 30 dager etter at rettslig tiltak ble satt i gang. Det innebærer at navn til den som ikke betaler registreres hos selskap som driver med kredittopplysning, som igjen kan gi avslag på for eksempel lån, kreditt, mobilabonnement og avslag på jobbsøknad, opplyser Kredinor.

– De mulige konsekvensene, foruten at kravet vokser, blir først aktuelle når det er registrert en betalingsanmerkning på deg. Betalingsanmerkninger oppstår ikke ved første tegn til betalingsproblemer, men først når kravet har gått til inndrivelse, forklarer Iversen, som trekker fram fire mulige årsaker til at du har fått en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene:

  • Det er registrert trekk i inntekt.
  • Det er gjennomført en utleggsforretning.
  • Du er registrert konkurs.
  • Du har en gjeldsordning.

– Alt dette skjer når tvangsoppfyllelse enten er gjennomført eller forsøkt. Din kredittscore blir påvirket negativt av anmerkningen, og kan føre til at du blir nektet lån og kreditt. Du kan bli nektet å inngå nye avtaler om strøm, forsikring og mobilabonnement med mer, påpeker Iversen.

– Hva om jeg da betaler hele kravet?

– Når hele kravet er betalt, får de aktuelle offentlige registrene beskjed om dette. Kredittopplysningsbyråene registrerer og sletter betalingsanmerkninger med utgangspunkt i sin tilgang til disse registrene, opplyser Iversen.

Gode råd

Sitter du med flere ubetalte purringer, varsler og krav samtidig – uten evne til å betale alle innen fristene? Da bør du få orden i sysakene ved å følge disse trinnene, er Iversens råd:

  • Sjekk hvor mye du totalt skylder.
  • Sjekk når de forskjellige kravene forfalt.
  • Kontakt de som krever deg for penger og forklar situasjonen.
  • Undersøk muligheten for nedbetalingsløsninger over tid.
  • Gå gjennom økonomien din og se om du kan spare inn noe.

– Inkassoprosessen kan være komplisert, men dette rådet er ikke komplisert: Betal krav du er enig i, protester på krav du er uenig i. Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noen ting, sier Iversen, og understreker:

– En purring eller et inkassovarsel er ingen grunn til å få panikk, men absolutt grunn til handling fra din side.

Forbrukerrådets juridiske rådgiver kommer avslutningsvis med et tips til deg som kan velge å få betalingskravet stanset før det når rettsapparatet.

– Dersom du taper i forliksrådet, må du enten anke til tingretten eller betale. Kravet vil øke ved en rettssak, så da kan det være lurt å gjøre en ny vurdering av risikoen ved å ta saken videre, slutter Iversen.

Trekk i lønn og tvangssalg av eiendom

Det beste er trolig også å unngå behandling i forliksrådet.

Etter en rettskraftig avgjørelse i forliksrådet kan nemlig inkassoselskapet be namsmannen om å få betalt skyldig beløp i form av utlegg som trekk i lønn, trygd eller ved å få hentet ut penger gjennom pant i eiendom eller andre eiendeler, ifølge Kredinor.

Ved en slik behandling vil det påløpe ytterligere kostnader som legges til det opprinnelige kravet.

I ytterste konsekvens, dersom kravet fortsatt ikke er gjort opp, kan inkassoselskapet kreve å få pengene gjennom tvangsdekning med tvangssalg av for eksempel eiendom.

«Det innebærer at pant i eiendom/løsøre utløses og blir tvangssolgt for å dekke det ubetalte kravet. Et tvangssalg medfører betydelige kostnader, men som oftest blir partene enige om en løsning slik at tvangssalget unngås», ifølge Kredinor.

---

Tvungen innkreving av gjeld

  • Er et virkemiddel inkassoselskapet har anledning til å ta i bruk dersom en skyldner fortsatt ikke kan gjøre opp for seg etter rettskraftig avgjørelse i forliksråd.
  • Inkassoselskapet ber da namsmyndigheten om innkreving ved tvang, som kan være tvangssalg av eiendom og løsøre eller tvungent trekk fra lønn eller trygd.
  • Ved tvungent lønns- eller trygdetrekk må innkrever forholde seg til satte grenser for at skyldner fortsatt skal ha nok til å betale for det som kalles nødvendig livsopphold.
  • Den som blir pålagt lønnstrekk må først få varsel om dette. Da gjelder 14 dagers frist til å betale skyldig beløp før lønnstrekket iverksettes.
  • Skyldner kan påklage størrelsen på lønnstrekket.

---

Les også: Vil gjøre det lettere å betale ned gjeld

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen