I Sveits får de ekstra pensjon. Kan det samme skje i Norge?

Den ferske folkeavstemningen i Sveits ga flertall for å gi pensjonister en ekstra måneds pensjonsutbetaling i året, ifølge dansk TV 2, i et land der vanlig utbetaling til enslige pensjonister tilsvarer rundt 30.000 norske kroner i måneden.

Ordningen som sveitserne har gått inn for, og som øker pensjonsutbetalingen, er nok likevel en ordning norske pensjonister kan se langt etter. Det mener Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag.

– Det er nok ikke en ordning som er aktuell i Norge. Her til lands ville vi normalt løst det på andre måter, gjennom for eksempel å styrke bostøtten og gi strømstøtte. Norge har andre mekanismer enn Sveits, påpeker Fuglevaag overfor Dagsavisen.

Ektepar i Sveits får opp mot 44.000 kroner i det som er et av verdens dyreste land å leve i, der en typisk byleilighet med to rom koster minst 35.000 kroner i måneden.

– Jeg tolker det som at pensjonsutbetalingen, i folketrygd og minsteytelse, øker grovt regnet med ti prosent for en ganske stor gruppe. Det er en vesentlig økning av pensjonen og dermed kostnaden, for å si det forsiktig, kommenterer Fuglevaag.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Pensjonistforbundet: – En mer solidarisk profil

Sett i lys av at det ikke kom noen økning av minstepensjonen i forrige ukes pensjonsforlik her hjemme, synes Pensjonistforbundet det høres forlokkende ut med en tilsvarende ordning i Norge, som i Sveits.

– Ja, det er klart at de som allerede har lave ytelser og pensjonsutbetalinger trenger en økning. Vi sier ikke nei til noe som vil øke pensjonistenes levekår, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen til Dagsavisen.

Men særlig realistisk vet også han at det ikke er å håpe på en slik ordning for pensjonister med norsk pass. En ekstra måneds pensjonsutbetaling høres fremmed ut i det norske systemet, mener Davidsen.

– Vi har en mer solidarisk profil. I Norge er det viktigere med en riktig fordeling, slik at vi først og fremst løfter dem som kommer dårligst ut, slik tariffoppgjørene er innrettet. For eksempel er bostøtte til minstepensjonister mer målrettet og tilpasset akkurat det, enn at alle skulle fått en måneds ekstra pensjonsutbetaling i året, sier han og understreker:

– Vi i Pensjonistforbundet er også mer tilhenger av målrettede tiltak og ordninger. Vi ser heller at vi får en bedre dialog med regjeringen og Stortinget og at politikerne tar ordentlig innover seg situasjonen mange står i økonomisk. En økende andel sliter og stadig flere lever under det som er definert som fattigdomsgrensa.

– Pensjonssystemet bør være raust

I Stortinget har det flere ganger i sammenheng med trygdeoppgjør og statsbudsjett vært flertall på kryss og tvers for å løfte minstepensjonen, som er den norske måten å gjøre det, påpeker Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. Han satt selv i evalueringsutvalget for pensjonsforliket, hvor det denne gang ikke var politisk enighet om en videre økning av minstepensjonen.

– Det går inn i debatten om hva minstepensjonen skal være for at denne gruppa ikke skal bli «de fattige». Det har det siste tiåret vært flere økninger av minstepensjonen, viser Fuglevaag til, og fortsetter:

– Fagforbundet kjemper først og fremst for at minsteytelsen skal være til å leve av på en god og anstendig måte. Og pensjonssystemet bør være raust overfor de som har de laveste ytelsene, mener han.

Om hvorfor det sveitsiske tiltaket ikke passer i Norge, sier Fuglevaag:

– I Norge har vi andre ordninger som er mer målrettede på kort sikt, og det er det som ivaretar de som har det mest krevende i dyrtiden. Samtidig er det viktig å holde liv i debatten om at minstenivået må opp.

Les også: Frp mener pensjonsforliket ikke gir løft til minstepensjonister

– Litt skremselspropaganda om pensjon

Pensjonseksperten påpeker for øvrig at forliket har et bredt politisk flertall og mener det vil gi mer stabilitet.

Det nye pensjonsforliket øker aldersgrensene for pensjonen. Det betyr en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet.

Les også: Det kunne ikke Rødt gå med på

Normert pensjonsalder er nå 67 år. Denne vil økes med rundt ett år per tiår framover. For 1972-kullet vil den være 68 år, skriver FriFagbevegelse.

– At aldersgrensa skal stadig oppover, er et vesentlig element i forliket. Vi er derfor glad for at sliterordningen kommer på plass, sier Fuglevaag, og har til slutt et lite stikk til mediene.

– Økt aldersgrense for pensjonister skal evalueres på nytt om ti år, og jeg oppfatter ikke at det vil gå automatikk i at den skal øke videre. Derfor er det heller ikke sånn at vi i dag kan regne ut hvor lenge 30-åringen skal stå i jobb, som avisene har likt å rapportere om i det siste. Mye både kan og vil endre seg de kommende årene, så det å tilsynelatende ta for gitt framtidige aldersgrenser blir for meg litt skremselspropaganda, slutter Fuglevaag.

Sliterordningen skal ha en årlig ytelse på 0,25 G for dem som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Dette utgjør i underkant av 30.000 kroner.

Les også: Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året

Les også: Enkle skattegrep kan være forskjellen på en felle og en gullgruve

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

---

Pensjon: Dette er det viktigste ved den nye avtalen

• Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.
• Det skal etableres en sliterordning i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og ha en størrelse som gir den enkelte som går av tidligere enn levealdersjusteringen legger opp til, økt økonomisk trygghet.
• Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og gir et årlig tillegg på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.
• Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid. Tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.
• Alderspensjon til uføre skal styrkes med en styrket sosial profil. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.

Kilde: FriFagbevegelse

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen