Sykepleier Hege (25): − Må oftere plukke ekstravakter

− Jeg har hatt boliglån siden juni 2021, og rentene har økt fjorten ganger siden jeg kjøpte leiligheten, noe som absolutt merkes, sier Hege Brueland, som er sykepleier på hjerteavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.

− Rentene koster meg mer enn de gjorde for et par år siden. Det er mye vanskeligere å spare ved siden av faste utgifter og jeg må tenke mer på budsjett og pengebruk, sier Brueland til Rogalands Avis.

Hun føler seg på én måte heldig som kan ta ekstravakter hvis hun trenger mer penger en måned, men det er jo ikke alle som har denne muligheten.

− Samtidig er det ganske utrolig at vi må eller bør jobbe overtid for å ha råd til å leve et helt vanlig liv økonomisk. Overtidsjobbing er det heller ikke alle som har tid eller energi til, spesielt de med barn, sier 25-åringen videre.

− Jeg ser jo på jobb at kollegaer plukker ekstra- og overtidsvakter ofte. Sykepleierindeksen viser at det omtrent er umulig for en sykepleier å etablere seg i byene. Jeg var heldig og fikk hjelp av foreldre som stilte som kausjonist da jeg kjøpte leilighet, fortsetter hun.

Den unge sykepleieren er glad hun har en samboer som også har fulltidsjobb, slik at de kan dele utgiftene.

− Det går absolutt rundt. Jeg tenker mer på de som er enslige med barn, eller barnefamilier, og de i yrker som tjener mindre enn sykepleiere. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal ha råd til å få barn i framtiden, sier Brueland.

Bildrømmen er lagt på is

Hva gjør du for å takle de økte utgiftene?

− Jeg må være mer bevisst på pengebruk, handle på tilbud og i de billigste matbutikkene. Det blir mindre shopping, uteliv og frisørtimer. I tillegg er jeg bevisst på strømforbruk, lager mer middag hjemme og gjør aktiviteter med venner som ikke koster så mye, svarer Brueland.

− Samtidig er det viktig å leve og prioritere sosialt nettverk, ferier eller ting som gir deg energi. Jeg har jo også måttet legge fra meg tanken om å kjøpe bil. Det blir altfor dyrt på toppen av alt det andre jeg skal betale hver måned, sier hun.

Hvordan håper du 2024 skal bli med tanke på privatøkonomien din?

− Jeg skal selge leiligheten min nå til våren, og kjøpe noe nytt sammen med samboeren. Det blir en trygghet å dele alt likt mellom oss framover, så da satser jeg på å kunne spare litt mer ved siden av. Jeg håper også at renten går litt ned igjen, slik at folk kommer seg inn på boligmarkedet, og klarer å beholde boligen, svarer sykepleieren.

Les også: Derfor vil Kristoffer ta opp mer i lån nå

Høyeste siden 80-tallet: − Topper seg i februar

Elisabeth Gilje Pedersen, direktør for personmarked i Sparebank 1 SR-Bank, kan fortelle at i en undersøkelse de gjennomførte før jul oppgir 47 prosent at de frykter enda høyere matpriser i 2024. Nesten like mange, 44 prosent, oppgir frykt for høye strømpriser, og 35 prosent er redd økte renteutgifter skal ramme privatøkonomien i det nye året.

− Hver tiende person oppgir at de er mest redd for at de ikke skal klare å betale regningene som følge av det økte utgiftsbildet, sier Pedersen til RA.

Norges Bank har satt opp styringsrenten fjorten ganger på to år, og vi er nå på det høyeste rentenivået siden finanskrisen. Med styringsrente på 4,5 prosent ligger en gjengs boliglånsrente oppunder seks prosent.

− Rentebelastningen, som er den delen av disponibel inntekt som vi må bruke til å dekke renteutgifter, vil være den høyeste siden bankkrisen på slutten av 1980-tallet når rentetoppen er nådd. Renten til folk flest kommer til å toppe seg et stykke ut i februar, for det er først da den siste renteøkningen slår inn for fullt i husholdningenes økonomi, sier Pedersen.

Les også: Tar opp lån i høyrente-tider: − Vil ikke kjøpe over evne

Frykter vi er mer ille ute enn vi innrømmer

Forbruksforskningsinstituttet SIFO deler husholdningene inn i fire grupper når det gjelder økonomisk trygghet. Den siste rapporten viste at seks prosent er i kategorien «ille ute». Videre er 32 prosent «utsatte», 11 prosent er «slitere» og 51 prosent er «trygge». Dette betyr at hele 150.000 husholdninger som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, og to av tre i denne gruppen må droppe måltider på grunn av pengemangel.

− Vi som er mest i kontakt med kundene merker i økende grad at kundene ikke tør å være åpne om at de har økonomiske problemer. Det er rett og slett en slags pengeskam. Dette vet vi fordi vi ser på tallene at regnestykkene ikke går opp på samme måte som kundene gir inntrykk av i møter og samtaler, sier Pedersen i SR-Bank.

Hun forteller at dette gjelder både kunder som nærmest lever under fattigdomsgrensen og som sliter med lave eller ingen inntekt, samt blant dem der forbruk ikke står i forhold til inntekt.

− I tillegg ser vi pengeskam hos relativt velstående kunder, som gjerne har hytte eller feriehus i Spania. For denne kundegruppen er fallhøyden større, men den økonomiske fasaden kanskje vel så viktig. Vi frykter derfor at de som har aller størst problemer, er de vi ikke ser i det hele tatt og at det sitter mange hjemme som burde snakket med oss og fått råd akkurat nå, sier Pedersen.

Les også: Solceller på taket: − Håper boligverdien økes

− Flere bekymrer seg og har det virkelig tøft

Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, håper at rentetoppen er nådd og at 2024 blir et mer oversiktlig år − i alle fall med tanke på nettopp renter.

− Det vil være bra for alle, selv om en del fortsatt vil føle på høyere press i økonomien også i år, sier Digernes til RA.

− Vi ser at de med høyest gjeldsgrad er de som omprioriterer og kutter forbruket sitt mest. Vi vet også at særlig for unge i etableringsfasen kjennes økte priser godt, og det er enda tøffere enn før for dem å komme seg inn i boligmarkedet, fortsetter Digernes.

De hyppige renteøkningene de siste par årene har, sammen med økte priser på varer og tjenester, definitivt ført økonomi lengre fram i bevisstheten hos mange, mener banksjefen.

− Selv om vi ser at de fleste fortsatt håndterer økonomien sin godt, er det helt forståelig at flere også bekymrer seg, og at flere har det virkelig tøft. Vi har derfor opprettet et eget rådgivningstilbud for de som er økonomisk utsatte, sier Digernes.

Les også: «DNB har gått fra konseptene»

Les også: Familien Petterson gjorde stort boliggrep − og sparte flere millioner!