Økonomi

Sparer millioner på boligbytte: − Visste renten ville øke

Til tross for økte utgifter, ser bankene at vi fortsetter å spare trofast. Men noen har gjort større sparegrep enn andre i 2023. Familien Petterson har kuttet regningene sine med flere millioner kroner.

I sommer gjorde Vibekke Fosse Petterson (49) og mannen et ganske stor sparegrep. De valgte å selge huset de bodde i, og kjøpte seg en mye mindre bolig.

− Vi har gått fra cirka 300 til 100 kvadratmeter, og med dette halverer vi gjelden vår, sier Petterson til Rogalands Avis.

− Ungene våre er voksne, kun én av dem bor ennå hjemme, så vi fant ut at vi hadde altfor mange tomme rom i huset, og at dette kostet oss dyrt, sier hun videre.

Familien Petterson solgte ikke fordi de ikke hadde råd, men de så altså ikke poenget med all boltreplassen lenger.

− Vi valgte å selge for å nedskalere og frigjøre mer penger. Vi visste at renten skulle opp, og solgte bevisst før sommeren, da markedet var bra. Det var viktig for oss å unngå mellomfinansiering og usikkerhet knyttet til salget, sier hun.

Familien Petterson totalrenoverer huset de kjøpte. Det er mye mindre enn deres forrige bolig, og koster dem mindre i lån og andre utgifter

Les også: Norges Bank øker renten før jul

Boligbytte og oppussing kutter utgiftene

Det nye huset er en vertikaldelt bolig i Stavanger, i samme område som de bodde før.

− Nå leier vi mens vi pusser opp. Mye av oppussingen gjør vi selv, så da sparer vi penger på egeninnsats, sier Petterson.

Et mindre hus gjør at både lån, strømregning og kommunale utgifter blir lavere for familien. I tillegg tar de noen ekstra grep ettersom de totalrenoverer huset de skal flytte inn i:

− Vi bytter vinduer, isolerer og installerer varmepumpe, sier Petterson.

Vibekke Fosse Petterson har tatt både små og store sparegrep i 2023

Les også: Solceller på taket: − Håper boligverdien økes

− Lett å prute

49-åringen er også bevisst på sparing i hverdagen ellers. Hun prøver å handle mat én gang i uken, samt legger opp til restemåltider for å unngå matsvinn.

− Ferier sparer jeg alltid til i forkant. Vi har en «kosekonto», og bufferkonto til uforutsette utgifter. Jeg og mannen min har faste trekk til fondssparing. Disse trekkene er ikke så høye nå, men det er mulig vi øker dem etter at oppussingen er ferdig, sier Petterson.

Hun utelukker heller ikke at de vil be om lavere boliglånsrente om de ser at de har forhandlingsrom.

− Å prute på boliglån, forsikringer og mobilabonnement er lettere enn mange tror, fastslår hun.

Les også: Regelendringer gir dyrere netthandel i 2024: − Kan gå på en smell

Et spareår over snittet − tross alt

Det kan være millioner å spare på å bytte bolig, samt tusenlapper å spare på energieffektivisering, forsikringer og i matbutikken. Familien Petterson viser at store og små sparegrep monner godt.

Når det gjelder småsparingen, ser Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for sparing i Sparebank 1 SR-Bank, flere tydelige trender i året som snart er omme. For det første har det vært et uvanlig godt år for sparing, tross alt.

− Kundene våre sparer, og 2023 har faktisk vært en godt spareår − over gjennomsnittet. Vi ser at folk klarer å opprettholde sparing på høyrentekonto, noe som også er forståelig ettersom innskuddsrentene er mangedoblet på kort tid, sier Oftedal til RA.

− Samtidig tæres det mer enn vanlig på brukskonto, med betaling av regninger og daglige kjøp. Det henger naturlig sammen med økte utgifter, som vi alle merker. Pengene ryker rett og slett fortere ut etter de har kommet på konto enn tidligere, sier hun videre.

Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for sparing i Sparebank 1 SR-Bank

Les også: Aleneforsørger: − Bufferkontoen røk tidligere i år

− Holder fast ved spareavtalene sine

Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, forteller at selv om kostnadene har økt kraftig de siste par årene, viser det store bildet at kundene deres opprettholder sparingen.

− Ikke bare holder de fleste fast ved spareavtalene sine, men vi har også sett vekst i antall nye spareavtaler i år. Over halvparten av fondskundene våre sparer fast, noe vi mener er en fornuftig måte å spare langsiktig på, sier Digernes til RA.

DNB ser at Rogaland er én av regionene i Norge der det spares mest. I stavangerområdet er andelen kunder med spareavtale i fond noe høyere enn ellers i landet.

De mest populære fondene på generell basis, er DNBs indeksfond og teknologifond, ifølge ham.

− Med en spareavtale i fond kjøper du fondsandeler på ulike tidspunkt, både når markedene faller og stiger. På den måten vil effektene av opp- og nedturer i markedet jevne seg ut over tid og redusere risikoen i sparingen din, forklarer Digernes.

Ådne Digernes er konstituert banksjef i DNB Stavanger

Les også: Stor fylkesoversikt: Her øker aksjeverdiene mest

− Året kvinner gikk forbi menn

Oftedal i SR-Bank ser også at flere av kundene deres sparer i fond, til tross for rentehopp og økte utgifter.

− Året 2023 er historiens nest beste år målt i antall nye avtaler, bare slått av tallene i 2021. Vi ser samtidig at krig, uro og dyrtid har bidratt til at det de to siste årene har vært høyere innløsning enn før, altså at flere selger fondene sine, sier Oftedal, og fortsetter:

− Det er dessuten verdt å merke seg at 2023 var året da kvinner som sparer i fond gikk forbi menn i antall. Denne utviklingen har vi sett de siste årene. I volum sparer fortsatt menn mer enn kvinner, og det tar nok lengre tid å tette igjen det gapet.

Les også: Kvinnene sluker fondsandeler: − Jeg trenger en god pensjon

Høyrente og fastrente

DNB ser økt interesse for sparealternativer med høyere rente.

− Vi har lagt bak oss en periode med svært lave renter, men de mange og hyppige renteøkningene de siste par årene, gjør at interessen for kontosparing med høyere rente har økt, sier Digernes.

– Det er absolutt økt interesse for innskudd med fastrente det siste året, med en dobling av volum fra i fjor, fortsetter banksjefen.

− Kunder som har midler stående på brukskonto oppfordres til å heller flytte pengene til sparekonto, for å få mer ut av pengene sine, og heller bruke brukskonto til nettopp forbruk. I høst har vi tatt kontakt med over 170.000 kunder og gitt råd om å flytte innskudd fra lavrentekonto til spareprodukter med høyere rente, sier han.

Les også: Disse fondene blir stadig mer populære

Ikke glem lånene!

Men det er ikke bare pengeplassering kundene spør banken om. Mange spør også om de bør betale mer ned på lånet, stoppe fondssparing eller fortsette som før. Under pandemien dukket også dette spørsmålene opp, men da snudd på hodet. Den gang lurte folk på om de burde stoppe låneavdrag for å spare i fond, mens nå er spørsmålet om det er hensiktsmessig å stoppe fondssparing for å heller betale mer ned på boliglånet.

Hvilke råd DNB gir kunder om å kvitte seg med gjeld, er forskjellig fra kunde til kunde avhengig av den enkeltes situasjon. Digernes anbefaler dem derfor å ta kontakt med en rådgiver for å få anbefaling basert på egen situasjon.

− Generelt anbefaler vi å skaffe oversikt over egen økonomi, se hvilke utgifter som eventuelt kan kuttes og prioritere å nedbetale dyre forbrukslån og kredittregninger først, deretter boliglån, og så studielån, svarer Digernes.

Les også: Derfor vil Kristoffer ta opp mer i lån nå

Mer fra Dagsavisen