− Vi hører fra flere av fondsselskapene at veldig mange småsparere og store pensjonskasser begynner å investere mer i rentefond nå. Dette er nok fordi vi endelig får renteinntekter igjen. Det er mange som har blitt «tvunget» inn i aksjemarkedet for å få avkastning på pengene, men som nå tenker at de kan ta ned risikoen med rentefond, sier Kristin Skaug, daglig leder i Aksje Norge, til Rogalands Avis.
Denne trenden kan Henrik Emil Høyerholt, senior porteføljeforvalter hos Alfred Berg, bekrefte. Han har arbeidet med obligasjonsmarkedet siden 2002, og før han kom til Alfred Berg jobbet han for Norges Bank Investment Management (NBIM) fra London.
− Høyrentefond har nok kommet på agendaen igjen, siden vi kan vise til god avkastning. Tradisjonelt har de fleste kundene i høyrentefondet vårt vært pensjonskasser og større institusjonelle kunder, mens nå viser «folk flest» også interesse, sier Høyerholt til RA.
Slik funker rentefondene
Han forklarer at rentefond kan være så mangt, men at høyrentefondet de forvalter ikke er et enkelt veddemål om hvor rentene skal. På samme måte som aksjefond kjøper aksjer i selskap, kjøper forvalteren med et høyrentefond litt av gjelden til rundt 70 selskap i ulike bransjer.
− Teoretisk sett skal du få litt dårligere betalt med rentefond enn aksjefond, siden du tar mindre risiko. Hvis et selskap går dårlig, er det egenkapitalen som blir «spist opp» først. Et høyrentefond investerer typisk i obligasjoner med flytende rente. På samme måte som vi nå må betale mer boliglånsrente, må selskapene betale mer obligasjonsrente til fondene. Dette gir økt avkastning til kundene, sier Høyerholt.
− Et rentefond med rentebinding har en annen dynamikk. Binder du renten på boliglånet og renten stiger, er det bra, mens andre veien er dårlig nytt. Men med et rentefond med rentebinding er det motsatt. Dersom du har et slikt rentefond og renten synker, vil rentefond med binding øke i verdi. Hvis renten faller grunnet svakere økonomisk vekst, kan et aksjefond synke i verdi parallelt med rentenedgangen, mens rentefondet vil stige, eksemplifiserer han.
Les også: Kvinnene sluker fondsandeler: − Jeg trenger en god pensjon
− Høyere forventninger
I fjor var vanlige rentefond ikke en like gunstig investering, da rentene økte mye og renten i fondene ble mindre verdt. Høyrentefondene, på den annen side, klarte seg relativt bra.
− Vi tror vi nærmer oss et rentenivå som kan gi positiv effekt på alle typer rentefond framover, sier Høyerholt.
Mariann Stoltenberg Lind, senior porteføljeforvalter i Odin Forvaltning, ser også at rentefondene øker i popularitet.
− Ja, vi har definitivt opplevd økende interesse for rentefond i takt med at rentenivået har steget. Det er flere spørsmål og større engasjement rundt renteforvaltning, og det har kommet mer penger inn i rentefondene våre, sier Lind til RA.
− Så langt i år har rentefondene våre gitt mellom fire og åtte prosent i avkastning, avhengig av risikonivå. Avkastningsforventningene framover ligger litt høyere, siden rentene har steget gjennom året, men dette er forbundet med usikkerhet. Risikoen er imidlertid lavere i rentefond enn i aksjefond, sier Lind videre.
Les også: Stor fylkesoversikt: Her øker aksjeverdiene mest
Finn rentefondet som passer deg best
Hun forklarer at mens aksjefond består av aksjer, altså eierandeler i et visst antall selskaper, består rentefond av obligasjoner.
− En obligasjon er et lån til et selskap, eller til en kommune eller stat. Det har høyere prioritet for å få pengene tilbake med obligasjoner hvis et selskap får problemer, og derfor har obligasjoner lavere risiko enn aksjer, samt svinger normalt mindre i verdi. Et obligasjonsfond er derfor et godt alternativ om du ønsker lav risiko og større forutsigbarhet med tanke på svingninger, sier Lind.
Det er et stort spekter av rentefond, med ulike egenskaper.
− Likviditetsfond har lavest risiko og passer for de som vil ha god sikkerhet for investert beløp og kanskje trenger pengene på kort sikt. Videre har vi ulike typer obligasjonsfond. Noe høyere på risikoskalaen finner vi høyrentefond, som investerer i mer risikable selskapsobligasjoner og har høyere verdisvingninger, men også et høyere avkastningspotensial, avslutter Lind.