− Vi må tenke helt nytt, og det har Stavanger kommune gjort på Finnøy. En studie viser at det er helt realistisk at Finnøy kan bli selvforsynt med strøm. Ved hjelp av strømsparing, sol og vind, kan øya produsere all strømmen de trenger selv, sier regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland.
− Det er slike lokale prosjekt vi trenger, med lite konflikt, som de fleste heier på og som skaper arbeidsplasser. Nå savner jeg bare at Stavanger kommune jobber videre med ideen, sier Grindland til Rogalands Avis.
Finnøy er en øy utenfor Stavanger. Hovednæringen der er jordbruk og havbruk. Nærmere 40 prosent av norsk tomatproduksjon skjer på øyen.
Næringslivet på Finnøy er allerede godt i gang og vil bidra til at øysamfunnet kan bli selvforsynt med strøm. Lauvsnes gartneri er et eksempel NHO-direktøren trekker fram. Gartneriet var allerede i desember 2022 i full gang med å kvitte seg med propangass som oppvarmingskilde, og nå er det ren, fornybar energi som blir tatt i bruk for å lys og varme i veksthusene. Anlegget skal bli helt fossilfritt.
Daglig leder Jan Terje Vignes sa til NRK i fjor at han tror at dette er framtiden for alle veksthus i hele verden, og at det er en liten verdenssensasjon de holder på med på Finnøy.
− Finnøy kan være et spennende foregangsprosjekt jeg mener Stavanger bør prioritere, og som jeg vil tro EU vil støtte. Det har seg nemlig slik at Stavanger kommune, som Finnøy er del av, skal bli én av hundre klimanøytrale EU-byer innen 2030, sier Grindland.
Les også: − statsbudsjettet snudde opp ned på investeringene i løpet av én formiddag
− Trenger mer enn sol og vind
Henrik Halleland, varaordføreren i Stavanger kommune (KrF) som attpåtil er fra Finnøy, synes prosjektet med å gjøre øya selvforsynt med strøm er interessant.
− Jeg mener det er positivt å se muligheter og gjøre testprosjekt i geografisk avgrensede områder, sier Halleland til RA, men fortsetter:
− Det er imidlertid et stort behov for kraft, og jeg er i tvil om sol og vind er nok. Biogass må nok også vurderes, som er gunstig for jordbruket, og i tillegg krever gartneri og havbruksnæring på Finnøy en del strøm. Så sannsynligvis må nok øya tilføres energi via strømnettet også.
Videre understreker Halleland at sol- og vindkraft aldri kan erstatte den kraften vannmagasinene står for.
− De store vannkraftverkene, som for eksempel Ulla-Førre, er naturlige batterier som fylles på og tappes etter behov. Kraften fra sol og vind, derimot, må hentes i øyeblikket det er fint vær eller blåser, sier Halleland.
− For å løse kraftbehovet på Finnøy, som er et lite og avgrenset område, er det kanskje mulig å benytte strømsparing, sol- og vindkraft. Men med tanke på det store kraftbehovet i hele landet, må nok blå hydrogen og karbonlagring tas med i beregningen, mener varaordføreren.
Les også: Slik blir strømprisene i høst og vinter
Går mot kraftunderskudd
I den nye rapporten «Kraftløftet», utarbeidet av NHO og LO, framkommer det at vi trenger mer kraft i Norge og Rogaland. Ifølge rapporten går vi mot et kraftunderskudd i Norge i løpet av tre til seks år. Etterspørselen etter kraft øker betydelig i Rogaland, og det samme bildet avtegner seg i andre regioner i landet.
Rogaland har i dag et kraftoverskudd på om lag 3,2 terawattimer (TWh) som vi deler med resten landet, men med den økte etterspørselen vi nå ser, vil overskuddet være borte om kort tid.
− Skal vi nå klimamålene, må biler, båter, busser, anleggsmaskiner − ja, alt − gå strøm. Det samme gjelder industri og matproduksjon, som må bruke strøm i stedet for fossil energi. Alt dette vil kreve mer fornybar kraft. Uten økt tilgang på fornybar kraft og strømnett i Rogaland, risikerer vi at arbeidsplasser forsvinner, konkurransekraften svekkes og klimaomstillingen uteblir, sier Grindland.
− I tillegg er kraftnettet i Rogaland for svakt, og nærmer seg fullt i en del områder. Dersom det ikke bygges ut nok nettkapasitet, vil det bli vanskelig å sikre eksisterende bedrifter krafttilgang, samt skape nye, grønne arbeidsplasser, fortsetter hun.
Les også: Derfor la energiministeren fram statsbudsjettet i Stavanger
− Tar vi ikke grep, vil det får store konsekvenser
Eirin Sund, regionleder i LO Rogaland, mener «Kraftløftet» er et godt eksempel på kraften og viktigheten av trepartsamarbeidet, der LO, NHO og regjeringen jobber sammen mot et felles mål.
− Vi må få økt verdiskaping, nye industrisatsinger, klimaomstilling, energieffektivisering og trygge rammer for næringsliv og forbrukere. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre nasjonalt kraftunderskudd, og mobilisere for økt krafttilgang, fastslår Sund overfor RA.
− Alt henger sammen med alt, også når det gjelder kraft. Hvis vi ikke tar grep og rigger oss klokt mot det behovet vi faktisk har, vil det få store konsekvenser for oss alle. Vi vil ikke være i nærheten av og nå våre klimamål, vi vil ikke klare og omstille næringslivet i grønn og bærekraftig retning, og vi vil ikke klare og skape nye arbeidsplasser, sier Sund videre.
Den lokale LO-lederen påpeker at Rogaland er energifylke nummer én. Fylket har enorme muligheter også i fortsettelsen til å ta i bruk de ressursene vi har, samt et kjempepotensial i nye produkter basert på fornybar energi.
− Jeg tenker også at kommuner og områder som tar grep og bruker ressursene sine, slik som Finnøy kan bli et eksempel på, tar et stort og viktig samfunnsansvar for oss alle. De viser at dette er mulig ved å gå i front. Vi må alle tenke nytt, se muligheter og tørre å ta beslutninger, sier Sund.
Les også: Håper solceller på taket skal øke boligverdien: − Den nye utsikten?
