− Vi frykter at regjeringens forslag til grunnrenteskatt kan true lønnsomheten til både nye og eksisterende vindkraftanlegg, og dermed øke faren for kraftmangel. Det mener vi er en lite nærings- og klimavennlig politikk, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid til Rogalands Avis.
Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024 ble det, som varslet, foreslått grunnrenteskatt på all landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 35 prosent. Kommunene der vindkraftanleggene plasseres, vil dra inn 2,3 øre/kWh i produksjonsavgift − det vil si at for hver kilowattime strøm som produseres i anlegget, vil 2,3 øre gå til kommunene. Den omdiskuterte ordningen trer i kraft fra nyttår.
Det er altså denne ordningen NHO-direktøren er imot.
− Vi står foran en kraftig forverret kraftbalanse i Norge. Konsekvensene blir dyrere strøm, utrygge arbeidsplasser og at nødvendige klimatiltak ikke blir gjennomført. Vindkraft er en moden teknologi og er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å øke produksjonen av fornybar energi de nærmeste årene, spesielt i en vindkraftregion som Rogaland, sier Almlid.
Han kommer med disse uttalelsene i forbindelse med besøket han hadde i Stavanger tidligere i oktober.
Les også: Derfor var ministerne i Stavanger da statsbudsjettet ble presentert
− Trenger et skattesystem som fremmer, ikke hemmer
Argumentet til regjeringen for vindkraft-skatten er at større deler av inntekten fra disse anleggene skal gå til kommunene som huser vindmølleparkene. Er ikke det bra?
− Det er bra hvis mer legges igjen i de kommunene som setter av areal til vindkraft. Og fornybarnæringen skal selvsagt fortsatt bidra til fellesskapet. Men skattene må innrettes på riktig måte. Målet må være en innretning på grunnrenteskatten for vindkraft lik det vi i dag har for vannkraft og petroleum, svarer Almlid.
Videre påpeker han at fornybarselskapet Cloudberry, som driver med både vind- og vannkraft, allerede har varslet at de heller vil prioritere prosjekt i Danmark og Finland som en følge av skatteforslaget. Det er viktig at de planlagte prosjektene i Rogaland blir gjennomført, ifølge Almlid.
− Rogaland er allerede blant fylkene som produserer mest kraft, og det er bra. Samtidig er det flere nye og viktige prosjekter på gang i fylket. Lyse har bestemt seg for å oppgradere vannkraft for flere milliarder, og det er også flere vindkraftverk under planlegging, sier NHO-sjefen.
− Vi trenger all den kraften vi kan, nå som vi skal elektrifisere samfunnet, kutte klimautslipp og skape flere industriarbeidsplasser. Da er det viktig at regjeringen lager et skattesystem som fremmer, ikke hemmer, nye kraftinvesteringer, fortsetter han.
Les også: Laerdal: − Ikke aktuelt å skatte-flykte
− Rettferdig
Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet er forelagt Almlids kritikk.
Grimstad svarer at departementet mener at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser.
− Etter en grundig høring har vi lyttet til innspillene, og foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut, sier statssekretæren.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 ble skattesatsen justert ned fra 40 til 35 prosent.
− Det er fornuftig for framtidige investeringer i fornybar energi å innføre en grunnrenteskatt nå. Dette gir næringen forutsigbare rammebetingelser, og legger til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene framover. Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme med grunnrenteskatt, sier Grimstad.
− Samtidig vil fellesskapet, og ikke minst vertskommunene som legger til rette for vindkraftnæringen og stiller areal til disposisjon, få en rettferdig andel av inntektene, avslutter han.
Les også: − Statsbudsjettet snudde opp ned på investeringene våre i løpet av én formiddag i fjor
