Bruk av bankkort / Frist for kredittregning

DNBs transaksjonstall viser total kortbruk i august 2023 sammenlignet med samme måned i fjor for 1,4 millioner unike privatkunder.

− Vi ser en nedgang i kortbruken på fem prosent nasjonalt, men i Stavanger er nedgangen noe mindre med tre prosent, sier Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, til Rogalands Avis.

− Tallene viser at kundene våre har foten på bremsen, men de har ikke satt på håndbrekket når det kommer til pengebruken, sier Digernes videre.

Noe av grunnen til at vi ser en mindre nedgang i kortbruken i Stavanger-området kontra på nasjonalt nivå, tror Digernes har sammenheng med at boligmarkedet her har holdt seg bedre enn ellers i landet. I Stavanger har det vært en mer moderat prisutvikling over tid, og i det siste har boligprisene her økt mer enn i andre byer.

Vi bruker bankkortet mindre enn før (Fredrik Hagen/NTB)

Her kutter vi mest − og minst

Ifølge DNB-tallene er det innen reiseliv vi har kuttet forbruket mest:

− Det er en nedgang på 14 prosent innen reiseliv-transaksjoner i hele landet, mens lokalt i Stavanger er nedgangen 10 prosent, sier Digernes.

Reiseliv innebærer penger brukt på flybilletter, hotell og cruise, for å nevne noe.

− Med økte kostnader til bolig, mat og annet i hverdagen, er reiser en luksus vi unner oss sjeldnere enn før, sier Digernes.

− På den annen side ser vi at kortbruken vi har kuttet minst i, er tilknyttet serveringsvirksomhet, altså å gå ut på restaurant eller bar. Dermed «flotter» vi oss likevel litt, og dette er også positivt for det lokale næringslivet, fortsetter han.

DNBs kortdata viser betalinger fra 1,4 millioner unike privatkunder. Tallene er representative for befolkningen, ikke bare DNBs kunder. Alle kortbetalinger, fysisk- og netthandel er inkludert. Kundenes bosted bestemmer lokasjon, ikke butikkens plassering. Kategoriene er mat og drikke (dagligvarer og vinmonopol), serveringsvirksomhet (restaurant og uteliv) og reiseliv (hotell, reisebyrå, flybilletter, camping og cruise) (DNB)

Tall fra SSB viser fall i omsetningsvolumet innen detaljhandel fra juli til august, men en liten oppgang hvis vi ser på detaljhandelen de siste tre månedene.

– Som i juli falt omsetningsvolumet for de fleste næringer også i august. Drivstoff til bil var blant næringene som bidro mest ned, med en nedgang på to prosent fra juli til august. Dagligvare- og butikkhandel med klær bidro også ned, mens netthandel var eneste næring som viste en liten oppgang, sier seniorrådgiver Marius Bergh i SSB.

Les også: Slik går bilsalget: Disse bilene ruller kjappest ut av butikken

Bruker flere kroner

I august kunne RA melde at kortdata fra Sparebank 1 SR-Bank viser at vi kundene deres brukte sju prosent flere kroner mellom januar og juli sammenlignet med samme periode i fjor.

Dette overrasket sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.

− Vi har strammet inn på kjøp av sko, klær og terrassebord. Interiør og oppussing gjorde vi oss ferdige med under pandemien, mens nå bruker vi heller mer penger på å oppleve byen, landet og verden, kunne Knudsen fortelle til RA.

Hva er inflasjon? Hva er inflasjon? (Dagsavisen)

Les også: Nye handlevaner: − Jeg er mer prisbevisst

Hard høst: − Slik bør du prioritere

Digernes i DNB Stavanger underkommuniserer ikke at høsten kan bli tung for mange økonomisk:

− Vi har jo gått fra å ha hatt et unaturlig lavt rentenivå til å få de høyeste rentene på 15 år, og det merkes for mange. I tillegg har det meste vi bruker penger på i hverdagen ellers, også blitt dyrere, sier han.

− Det beste rådet jeg kan gi til de som sliter med å få endene til å møtes, er å ta kontakt med banken så tidlig som mulig. Ikke vent på purringer og inkassovarsel, understreker Digernes.

Videre har banksjefen laget en liste over hvordan du bør prioritere ulike utgiftsposter for å beholde en sunn høst-økonomi:

Start med å betale kredittkortregninger og forbrukslån. I disse dager får mange kredittregningen fra sommerferien, og det er lett å la seg friste til å kun betale minimumsbeløpet. Men anbefalingen er bare å få vekk disse regningene så fort som mulig, fordi dette er lån med skyhøye renter.
Andre regninger som forfaller, bør også prioriteres å få unna. Betales ikke regningene påløper det purregebyr og forsinkelsesrenter.
Spar opp en solid buffer til ekstrautgifter, for eksempel til strømregningen, og andre uforutsette utgifter som kan dukke opp, som dersom vaskemaskinen eller bilen sier «poff».
Boliglån med høye renteutgifter bør, om mulig, betales ned raskere. Så dersom du kan øke månedsbetalingene eller betale inn et større ekstraordinært beløp, er det å anbefale. Sliter du, derimot, med å betjene et dyrere lån, er det mulig å få avdragsfrihet eller lengre nedbetalingstid − dette kan du kontakte banken om.
Og sist, men ikke minst, sett deg sparemål på kort og lang sikt. Kortsiktig sparing til julegaver og ferier bør settes på konto, mens langsiktige mål, som til pensjon, bør spares i aksjefond.