Økonomi

Bærekraft som funker: − Veide matsvinnet hver dag

Ett enkelt grep i kantinen gjorde at Kornelia Minsaas ble mer bevisst på hvor mye mat hun kastet. Bedriftenes bærekraftstrategier er forskjellige, men hva gir egentlig den beste effekten innad og utad?

Torsdag 21. september ble bærekraftskonferansen Pionér 2023 arrangert i Stavanger − og det i tropiske omgivelser på palmeøyen Flor & Fjære en 20-minutters båttur fra byen. Der gikk 220 deltakere i land denne regnfulle torsdagen.

Kornelia Minsaas var én av foredragsholderne. Hun har tidligere jobbet med innholdsproduksjon i DNB, og nå har hun en egen økonomiprofil på sosiale medier. Der deler hun tips til sparing og forbruk, samt viser eksempler på smarte og bærekraftige tiltak bedrifter kan gjøre som bidrar til endring.

− Vi som mennesker er ulike, men som forbrukere har vi mange av de samme behovene og ønskene − og den samme forbrukermakten. Stiller dere krav til pris, kvalitet, ansvarlighet og bærekraft når dere kjøper noe? Og er dere endringsvillige, spør Minsaas der hun står blant urtene i drivhuset på Flor & Fjære.

Hun tar en teskje av bambus opp av lommen:

− Husker dere hvor mye rabalder det ble da Tine skulle slutte med plastskje i yoghurten og kom med treskjeen?

− Nå har prisen på plastposer økt mye. Kanskje får dette oss til å bruke posene flere ganger eller bruke handlenett, er et annet eksempel Minsaas trekker fram.

Kornelia Minsaas snakker om bærekraft som fører til reelle endringer

− Ikke overkommunisér, det blir bare kleint

Videre forteller Minsaas om da hun skulle bestille flybilletter til Stavanger for å delta på bærekraftskonferansen. Da fikk hun spørsmål på slutten av bestillingen om hun ville donere ti kroner. Disse ti kronene skulle redde regnskogen, forhindre sult og mye mer.

− Hvem tror at den tieren hjelper, spør hun retorisk.

− Den hjelper i alle fall på flyselskapets bærekraftsrapportering.

Det beste rådet Minsaas kan gi bedrifter som vil bli mer bærekraftige, er å holde det enkelt.

− Ikke overkommunisér bærekraftstiltakene dere gjør, for det blir bare klient, sier hun.

Godt oppmøte på bærekraftskonferansen Pionér 2023

Les også: Isabel har sydd om alle klærne sine

Bærekraft som virker

Så, hva kan bedriftene gjøre, da?

− På en arbeidsplass jeg hadde, var det slik at matrestene som hver ansatt kastet etter lunsjen i kantinen ble veid. Totalvekten av matrestene som gikk i søppelet kom opp på en skjerm som alle kunne se. Dette førte til at jeg ble flinkere å tilpasse matmengden jeg tok, for jeg ville få ned tallet. Det var sikkert andre som gjorde det samme. Vi fikk et felles mål om å kutte matsvinnet, sier Minsaas.

− Store nasjonale og internasjonale bedrifter har stor påvirkningskraft. Om de får alle ansatte til å sykle til jobben én dag i uken, kan det inspirere andre, fortsetter hun.

Ikea blir trukket fram som et godt eksempel på en bedrift som lykkes med bærekraftsstrategien sin. De hjelper kundene til å ta gode, miljøvennlige valg ved å selge bokser til matrester, søppelsorteringssystem og vegetarmat. I tillegg kjøper de gamle Ikea-møbler av kunder som så selges i en egen bruktbutikk i varehusene.

− Tise og Finn er andre eksempler på bedrifter som er gode på å gjøre bruktmarkedet attraktivt og hot. De gjør det enkelt å handle brukt på nett, sier Minsaas.

− Bedriftene bør gjøre tiltak som inspirerer internt og ekstern, mener hun.

Kornelia Minsaas snakker om bærekraft som fører til reelle endringer

Les også: Norunn er ekspert på å finne bruktkupp

Jobber mye med bærekraft

Hva gjør så en stor, lokal bedrift for å få mer bærekraft-bevisste ansatte og for å inspirere omverdenen?

Guro Elgheim Sivertsen er bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank. Hun forteller at de har ambisjon om at bærekraft skal være integrert i alt de gjør, både ut mot kundene og for den enkelte ansatte.

− Vi har et bærekraftsteam på fem personer, meg selv inkludert, som har fordelt ansvaret for ulike områder innenfor bærekraft oss imellom, sier Sivertsen til Rogalands Avis.

− De tiltakene vi innfører skal være godt gjennomtenkte, kunnskapsbaserte og, ikke minst, målbare, understreker hun.

SR-Bank har et kompetanseløft innen bærekraft der de, blant annet, går i dybden på enkelte områder sammen med utvalgte kollegaer. Da kan det handle om energisparing og -merking med bedriftsrådgivere, eller fokus på økonomisk likestilling i husholdningene med privatrådgivere.

− Vi arrangerer en årlig bærekraftsfestival med flinke foredragsholdere og flere tema. Samtidig foregår det andre aktiviteter i konsernet, som sykkelrengjøring, klesbyttestativ, klesreparasjon, vegetarmatkurs og stands med kortreist mat, sier Sivertsen.

− Og så har vi tilrettelagt og oppfordrer ansatte til å velge bort bilen til fordel for sykkel eller kollektivtransport. På hovedkontoret er det sykkelgarasje med spyleplass og mulighet for vedlikehold av sykkel. Derfra er det atkomst inn i tørkerom og garderobe. Dette er grep som gjør det lettere for ansatte å velge sykkelen, også de dagene solen ikke skinner, sier Sivertsen videre.

Av eksterne bærekraftstiltak nevner Sivertsen grønne lån med lavere rente til privatpersoner og bedrifter som reduserer utslipp og reduserer miljøpåvirkning. De har også en egen økonomipatrulje som lærer ungdomsskoleelever om smart pengebruk.

Guro Elgheim Sivertsen, bærekraftsdirektør SpareBank 1 SR-Bank

Les også: Kutter i jobbrelaterte flyreiser: – Skal vi først fly, fyller vi opp med flere møter

− Handling foran ord

Hvordan vektlegger dere effekten disse grepene skal ha når det gjelder holdningsendringer hos ansatte og hos andre folk og bedrifter?

− Alt vi gjør er med håp om og tro på reelle endringer. Vi vet at en holdningsendring veldig ofte kommer av handlingsendring. Folk kan si at de ønsker miljøvennlige løsninger, men trekker seg når det kommer til stykket. Vi ønsker derfor å drive fram en faktisk endring, svarer Sivertsen.

− Det begynner med oss selv: Vi må gå foran og vise vei − handling foran ord. I tillegg ønsker vi at de ansatte skal være stolte over at bedriften de jobber i tar samfunnsansvaret på alvor og tørr å se seg i speilet.

Videre er SR-Bank opptatt av mangfold og inkludering. De ønsker å kartlegge hvordan det oppleves å arbeide i banken, og basert på den kunnskapen prøve å treffe de riktige tiltakene.

− Fra utlånsvirksomheten vår har vi «den grønne brøken». Det er andelen bærekraftige lån og investeringer i våre porteføljer, og det sier noe om reduserte utslipp og omstillingstakt i porteføljen, sier Sivertsen.

− Vi sier ofte at vår største påvirkningsmulighet ligger i at våre kunder lykkes med å omstille seg. Én av de viktigste måtene vi kan ta ansvar for det grønne skiftet, er ved å rådgi og drive fram bærekraftig omstilling hos kundene, og dermed være en proaktiv alliert for dem i den omstillingen som de skal gjennom, avslutter bærekraftsdirektøren.

Les også: Roper på omstilling: − Nye navn er ikke nok

Nyeste fra Dagsavisen.no: