Tirsdag 20. juni ble det feiret at det er 30 år siden «Stavangerregionens Europakontor» ble opprettet i Brussel. Da var dette den første norske regionen som etablerte seg i EUs hovedstad, men siden den gang har stadig flere fulgt etter.
I dag har Stavangerregionens Brussel-kontor totalt 30 medlemmer − fra offentlig sektor, akademia og næringsliv. Visjonen til kontoret er å gjøre europeiske impulser til en regional styrke, står det på regionens nettside.
Én av de som var til stede på 30-årsdagen, og som har jobbet ved Brussel-kontoret i ulike roller mellom 2009 og 2018, var regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland:
− Det var en veldig kjekk markering, som var vel verdt det. Spesielt gøy var det å se at så mange var til stede, både ordførere, bedrifter, fylkeskommunen og så videre. Utrolig kjekt var det også at så mange av de andre europeiske representantene i Brussel kom bort og gratulerte oss fra Stavanger. De synes altså at vi er en god region å samarbeide med, sier Grindland til Rogalands Avis.
− For meg var det veldig fint å jobbe ved Brussel-kontoret. Det ga meg anledning til å arbeide med europeisk politikk i Rogaland, som passer med mastergraden min, legger hun til.
Foruten Stavanger, har Agder, Oslo, Nord-Norge, Vest-Norge og Trøndelag regionkontor i Brussel. Videre har flere organisasjoner og selskap kontor der nede, blant annet Bellona, Finans Norge, Industri Energi, KS, LO, NHO, Equinor, Hydro, Telenor og Statkraft. Full oversikt finner du på regjeringens nettside.
[ Stavanger-ordfører vil ha Nato-senter for overvåking ]
Viktig nettverk: − Alt fra eldreomsorg til det grønne skiftet
Grindland i NHO Rogaland forklarer at de ulike kontorene i Brussel fungerer som kompetansesenter, for eksempel for de som jobber med politikk eller energi. I denne sammenheng bygger Brussel-kontorene nettverk på tvers av landene, regionene, organisasjonene og bedriftene − samt er en viktig møteplass for alle sammen.
− Brussel-kontoret betyr at Stavanger har tilgang til dette nettverket, noe vi ikke hadde hatt uten kontoret. Informasjonen og kunnskapen vi får herfra, kan brukes på flere arenaer, sier hun.
− Det bidrar, eksempelvis, til at vi kan få bedre eldreomsorg, hydrogenferjer og svømmebasseng som henter oppvarming fra kloakkanlegg, sier Grindland videre.
Selv om mange regioner og selskap har etablert seg i Brussel etter Stavangerregionen, mener Grindland at Stavanger fortsatt landets mest internasjonale region:
− Vi eksporter mest og er mest avhengig av det som skjer i Brussel. Det grønne skiftet, pandemien, Ukraina-krigen og kronekursen er alle stikkord som viser hvordan verden der ute preger hverdagene våre her hjemme.
− Norge bidrar inn i finansieringsmekanismene i EU, og vi har i perioder skutt inn mer enn vi har henter ut. Derfor er det viktig at vi leverer gode nok søknader og får ta del av de felles europeiske ordningene, sier Grindland.
[ Reiselivet venter nytt rekordår grunnet svak krone ]
Fra EU-debatt via kulturhovedstad til døråpner
Én annen som var til stede under 30-årsjubileet til Stavangers Brussel-kontor, var konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse. Han framholder at etter 30 år har både Europa, samt norske kommuner og virksomheter, forandret seg:
− Da kontoret ble opprettet var det heftig debatt i Norge om å si ja eller nei til EU-medlemskap. Stavangerregionen så at det uansett tilknytningsform ville være behov for tett samarbeid med institusjoner og bedrifter i Europa. Kontoret har drevet opplysningsarbeid og bidratt til å knytte kontakter, og kontoret spilte en viktig rolle da Stavanger ble utpekt som europeisk kulturhovedstad i 2008, oppsummerer Nygaard overfor RA.
Nygaard mener at på samme måte som Europa har endret seg de siste 30 årene, har også behovene for kontor i Brussel vært ulikt.
− For eksempel har mange interesseorganisasjoner nå kontor i Brussel, og de kan gå dypere inn i saker på sine spesialfelt enn det et regionkontor kan. Brussel-kontoret kan på sin side ha større bredde i sine kontakter, og gjennom det bidra til å åpne dører, sier han.
− For å utnytte kontoret best mulig, bør medlemmene ha en løpende drøfting om formålet og organiseringen av Brussel-kontoret, mener Nygaard.
[ Bransjen der sommerjobbene blir stadig viktigere ]
− Hjelper liten kommune å navigere i EU-verdenen
Asbjørn Birkeland, ordfører i Sauda, reiste også til Brussel i juni for å delta på 30-årsmarkeringen.
− Sauda kommune er ny som medlem av Brussel-kontoret. Jubileet var et flott arrangement der jeg fikk innsikt i arbeidet kontoret har gjort for regionen. Kontoret har betydd mye for flere store prosjekt, sier Birkeland til RA.
− For Sauda er det viktig å være koblet på det som skjer i EU, siden vi har et næringsliv og flere store prosjekt i kommunen som er eksponert mot regelverk og støtteordninger i EU. Brussel-kontoret er en god partner for å navigere i den byråkratiske og komplekse EU-verdenen for en liten kommune, så jeg ser fram til mer samarbeid med dem i framtiden, legger han til.
− Gode ører og ører binder Stavanger til Europa
Ann-Karin Tennås Holmen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS), har forsket på regional innovasjon og regionale styringsnettverk. De siste årene har hun hatt lite å gjøre med Brussel-kontoret, men gjennomførte flere evalueringer av Greater Stavanger fram til 2014, som da var et selvstendig selskap med 15 kommuner og Rogaland fylkeskommune som partnere. Selskapet ble lagt ned i 2020.
Evalueringene omfattet også vurderinger av verdien av Brussel-kontoret, og i en rapport fra 2014 får kontoret generelt svært positive tilbakemeldinger. Kommunene som har svart mener, blant annet, at Brussel-kontoret er et kompetansekontor med mye potensial, som er nyttig med tanke på å legge til rette for besøk, og som gir tilgang til informasjon kommunene ikke hadde hatt mulighet til å følge med på på egen hånd.
− Brussel-kontoret har også tatt imot mange av UiS sine studenter. Vi har jevnlige samtaler med Brussel-kontoret angående studentgrupper som skal besøke byen, samt traineeordningen de har der de tar imot studenter for ett år. Dette er veldig bra, sier Tennås Holmen til RA.
− Mitt generelle syn er at det er svært viktig å ha gode ører, øyne og fasiliteter som kan binde Stavanger til Europa. Vi er en liten region, men med et internasjonalt arbeidsmarked. Derfor bør vi være tett koblet til både policy og marked. Her har Brussel-kontoret en viktig funksjon for at vi skal være til stede, kjenne dagsorden, relevant policy og aktuelle aktører for regionen, sier Tennås Holmen.
[ Flere burde ta samme sommerjobb som tannlegestudent Benjamin ]
[ Dro på bobilferie − kjøpte campingplass og flyttet for godt ]
