Livsstil

Slik takler du mammastresset: – I denne situasjonen er det lett å føle at en ikke strekker til

Marthe Telneset gråt av frustrasjon da hun ble mor for første gang. Nå har psykologen og trebarnsmoren skrevet bok med tips for å hjelpe andre mødre å takle stresset.

Marthe Telneset, psykolog og trebarnsmor fra Trondheim har skrevet boka «Mamma med god samvittighet – psykologens 7 grep til mindre hverdagsstress.». Inspirasjonen fikk hun for tolv år siden, da hun selv ble mamma for første gang. Og det var en bok skrevet av fødselslege Gro Nylander som inspirerte henne.

– På papiret hadde jeg nok det som kalles en normal fødsel, men jeg opplevde det ikke sånn. Så jeg gikk mye rundt og grubla og syntes det var nærmest klaustrofobisk å bli mamma. Dette skrev Gro Nylander om. Jeg kjente meg så godt igjen at jeg gråt av lettelse. Og lovte meg selv at en gang i fremtiden så skulle også jeg skrive en bok som kunne hjelpe andre mødre.

Telneset jobber som psykolog i sitt eget firma Vekst psykologtjenester, og kommuniserer jevnlig med en stor gruppe kvinner gjennom nyhetsbrev, fagblogg, nettkurs og Instagram-kontoen @psykolog.marthe.telneset. Hun sier terskelen for å søke hjelp hos en terapeut har blitt lavere.

– Normalisering og enkle verktøy kan være nyttig hjelp når hverdagsproblemene ser ut til å tårne seg opp og gjøre folk utmattet. Derfor brenner jeg for lavterskelhjelp når det gjelder psykisk helse, sier hun.

Psykolog Marthe Telneset gir enkle lavterskeltips til hvordan du kan takle mammastress i en ny bok.

Mødre mest stressa

Har mødre mer dårlig samvittighet enn fedre?

– Det er sikkert mange fedre som kjenner på det også. Her er det individuelle forskjeller, men som gruppe tror jeg det stikker litt dypere i mødre, sier Telneset.

Hun tenker det kan skyldes alt fra at vi er biologisk forskjellige til at vi opp gjennom årene har hatt forskjellige roller i forhold til barna.

– Historisk sett er det bare en kort tid at kvinner har vært yrkesaktive utenfor hjemmet. Tidligere har de hatt ansvaret for barn og familie og alt rundt det som foregikk i hjemmet. Sånn sett kan det hende vi har en hjerne som er mer opptatte av å få til mammarollen, at det stikker litt dypere i selvfølelsen vår, rett og slett.

Ytre og indre stress

– Alt vi vet om barn og barns utvikling har gjort at vi har gått fra å være et samfunn der barn tilpasser seg de voksne til at de voksne tilpasser seg barna, skriver Telneset. Hun påpeker at det er positivt for barns rettssikkerhet og oppvekstkår, mer også mer tidkrevende for de voksne, i tillegg til at foreldres satsing på karriere er blitt enda viktigere i vår samfunnsutvikling. Og det ser ut til at det er flest mødre som havner i en skvis mellom jobb og familie.

Ifølge Arbeidslivsbarometeret var det i 2021 35 prosent kvinner og 10 prosent menn som jobbet redusert, for å få familiekabalen til å gå opp. De fleste mødre oppga omsorg for barn og familielogistikk som hovedårsak.

– Ansvaret for det såkalte tredje arbeidsskiftet, altså den jobben som venter hjemme når du kommer fra jobb, den er det fortsatt flest kvinner som organiserer. Det gjør at mødre er mentalt påkoblet store deler av dagen med alt de må huske på og rekke, sier Telneset.

Ansvaret for det såkalte tredje arbeidsskiftet, altså den jobben som venter hjemme når du kommer fra jobb, den er det fortsatt flest kvinner som organiserer.

—  Marthe Telneset, psykolog og forfatter

I motsetning til annet arbeid er dette en jobb som du ikke kan sykmelde deg fra, det er ingen vikar som kan kobles på.

– I denne situasjonen er det lett å føle at en ikke strekker til, man får dårlig samvittighet, og risikoen for at man nedprioriterer egne behov er stor, sier Telneset.

Bli bevisst

Vil du takle stresset er det en ting du må gjøre først: definer kildene. Marthe Telneset skiller mellom det ytre og det indre stresset.

– Ytre stress er tidsklemma, forventninger og høyt arbeidspress. Disse stresskildene kan det være vanskelig å endre på. Indre stresskilder er det mulig å lære seg å takle. Da snakker vi om dårlig samvittighet, bekymringer, sammenligning og selvkritikk – hele denne totale vurderinga om vi er gode nok og strekker til for barna våre.

Hun understreker at det er helt vesentlig å anerkjenne de indre stresskildene som viktige i det totale stressregnskapet. De bør tas på alvor.

– Mitt tips er å bli kjent med disse faktorene. Man tenker kanskje at sammenligning er noe overfladisk og teit. Men poenget er at sammenligningstanker ofte kan gjøre vanvittig vondt, det er noe mange av oss strever med.

Ett råd er å sortere hva vi bruker av tid på for eksempel sosiale medier.

– Vi har trent oppmerksomheten vår til å lete etter stimuli rundt oss som bekrefter tankene våre. Derfor bør vi være litt snillere med oss sjøl. Bli bevisste på hvilke tanker en fyller hodet med og hvordan vi snakker til oss selv. For livet er da jammen stressende nok om ikke vi skal gå rundt og plage oss selv med alt vi ikke får til.

Mange hevder de blir syke av å se de perfekte bildene som folk legger ut på Instagram og Facebook. Terapeutens råd: ikke se på dem!

– I en sårbar fase trenger vi ikke utsette oss selv for andres tilsynelatende perfekte hverdag. Selv om vi vet det er fasade folk legger ut, så kan det lett glemmes når man har en dårlig dag. Så jeg vil råde til å være kritisk til hva man velger å bruke tid på. Spør deg selv: føler jeg meg bedre etter å ha sett på dette? Fikk jeg med meg noen gode råd? Var det nyttig for meg på noen måte? Føler jeg meg verre og mer selvkritisk kan det være lurt å velge det bort.

I en sårbar fase trenger vi ikke utsette oss selv for andres tilsynelatende perfekte hverdag.

—  Marthe Telneset

Spesielle utfordringer

Noen barn har spesielle utfordringer. Det kan være krevende for foreldrene og en stor kilde til stress. Marthe Telnesets tips er å være åpen om følelsene og ikke dømme seg selv for hardt.

– Jeg vet det kan være vanskelig å akseptere ting slik de er. Nettopp derfor kan det være nyttig å bli mindre sint på seg selv for de følelsene en sitter med og heller prøve å være nysgjerrig på hvorfor ting skjer og hvorfor man får de følelsene man noen gang får overfor barnet sitt. Kanskje bærer vi på en sorg over at ting ikke ble slik vi hadde forestilt oss, og det kan være godt å snakke med noen om, en venn vi stoler på eller eventuelt en terapeut, sier Telneset. Hun sier terskelen for å oppsøke hjelp hos en terapeut er blitt lavere med årene.

– Det er sånn at ulike barn krever ulike ting fra deg som forelder. Du kan komme i en situasjon der livet velger for deg, og det kan oppleves sårt og skape ekstra belastning og stress på toppen av det ordinære hverdagsstresset.

Voksentid viktig

Et godt samarbeid på hjemmebane vil hjelpe å minske stress. Likevel opplever mange at det er i småbarnsfasen en krangler mest med partneren.

– Det er vesentlig å bygge hverandre opp ved å se styrken i hverandre framfor å fokusere på hva den andre gjør eller ikke gjør feil. Det er nyttig både for stressmestring og overfor barna og klimaet i hjemmet. Men, når vi er stresset og slitne så blir vi også mindre rause og gir det lille vi har å gi til barna, sier Telneset.

Hun anbefaler å sette av voksentid til hverandre, om det så kun er noen timer en kveld i uka.

– Tenk lavterskel her også. Se verdien i det å ta vare på hverandre og pleie forholdet. For eksempel kan man bli enige om at en gang i uka får barna brødskiver til middag og så lager man en litt spennende voksen-middag når barna har lagt seg. Eller man kan huske å gi hverandre en klem når man ser hverandre etter en arbeidsdag. Få til en samtale istedenfor å dukke ned bak hver sin skjerm på kveldstid.

Syk av stress

I verste fall kan stresset bli så tungt og langvarig at du blir syk av det. Går du med kronisk stress over tid kan du utvikle angst og bli utbrent.

– Det skjer fordi hjernen vår er formbar. Den påvirkes ut fra hvordan vi bruker den, og tenker at alt vi bruker tid på er viktig. Derfor vil områder vi bruker mye utvikles, og snakke kjappere sammen. sier Telneset.

– Amygdala, vårt viktigste følelsessenter får økt aktivitet ved mye stress over tid. Også andre deler av hjernen påvirkes. Ved langvarig stress kan du i verste fall oppleve sviktende hukommelse, dårligere konsentrasjon og problemer med å ta beslutninger.

Ved langvarig stress kan du i verste fall oppleve sviktende hukommelse, dårligere konsentrasjon og problemer med å ta beslutninger.

—  Marthe Telneset

Vil du slutte å bekymre deg må du «tråkke opp en ny sti» i hjernen. Tenke i nye baner.

– Da kan det skje nevrologiske utviklinger over tid, sier Telneset.

Noen ganger tårner det seg opp. Et vanlig råd er å puste med magen, og Marthe Telneset sier det er et godt startråd.

– Gjennom pusten vil vi sette i gang kroppens bremsepedal, som indirekte påvirker pulsen. Et rent fysisk grep som kan påvirke stressfølelsen i magen. Når vi får til å roe ned og ikke være så kritiske til oss selv, klarer vi bedre å koble på den rasjonelle delen av hjernen og finne løsninger.


Enkle knep for å takle stress

  • Vær bevisst hva slags tanker du fyller hodet med
  • Tydeliggjør egne behov. Lær barna at andres behov også teller
  • Samarbeid med partneren
  • Aksepter egne styrker og svakheter
  • Vær nysgjerrig, også på egne reaksjoner
  • Blir det for vanskelig – søk støtte
  • Når det koker – pust med magen, bokstavelig talt


Mer fra: Livsstil