– Vi merker en god økning.
Det forteller administrerende direktør i Hjemmetrening.no, Thomas Skjørestad, til Dagsavisen.
Hjemmetrening var tradisjonelt assosiert med varianter som «Trim for eldre» på NRK, eller arvtakerne «Gym med Yngvar» og «Sprek med Sofia».
Nå har imidlertid trenden fått en oppsving og det dukker stadig opp nye apper i SoMe-reklamer, muligens som et slags post-covid-fenomen. Det finnes ingen grenser for hva disse appene kan hjelpe deg med, av vektnedgang, strammere kropp og jevnt over et bedre liv.
Oppsving for hjemmetrening
Men funker det? Og hva er egentlig hemmeligheten til dem som får hjemmetrening til å fungere? Det har vi spurt Christina Gjestvang om, førsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.
Hun mener at hjemmetrening kan være en positiv start på et mer aktivt liv.
– Å starte med hjemmetrening er nok en lavere terskel for folk, sier hun til Dagsavisen.
– Det vi kan tenke overordnet om treningsatferd, er at det fjerner barrierer, og gjør terskelen lavere hvis man starter med hjemmetrening. Man har bedre tid til rådighet, man er ikke avhengig av transport til en arena eller ut i skogen. Og for de med tidsklemmer kan hjemmetrening senke terskelen for å være aktiv. Som småbarnsmamma selv, kan det være lettere å få til en halvtime i stua i stedet for dra seg ut av huset, sier Gjestvang.
Å trene hjemme ble nødvendig for Thomas Skjørestad da han ble skadet for noen år siden. Det var da han kom på å lage sitt eget treningsverktøy.
– Under opptrening laget jeg en hjemmelaget versjon av N-bar ved å bruke et kosteskaft og en drill. Dette funket såpass bra at ideen ble tent. Jeg fikk så tak i en fabrikk og fikk laget prototyper. Etter rundt 10 prototyper var produktet klart for salg, sier han, om verktøyet som startet businessen.
– Vi har en app fra før, og utvikler nå app nummer to. Vi mener at en del av produktet vårt er også å tilrettelegge enkelt for kunden til å kunne gjøre effektive økter hjemme, uansett om de liker ren styrketrening, eller trening med litt mer puls som for eksempel Tabata.
Slik får du motivasjon
Christina Gjestvang sier det viktigste er at du finner en aktivitet du trives med.
– Det aller viktigste, er at du synes aktiviteten er ålreit. Hvis du opplever at aktiviteten ikke gir deg noe der og da, skal det mye selvdisiplin til å gjøre det igjen og igjen. Derfor bør vi finne en trening vi liker, og får noe ut av der og da. Det kan være alt fra apper til treningsutstyr hjemme, eller sette på YouTube på tv-en. Der finnes det mange forskjellige treningsvideoer og – metoder, og det kan gjøre det lettere å gjennomføre, sier hun.
– Men hva med den berømmelige dørstokkmila? Den kan man kjenne på, selv om man ikke forlater huset?
– Det handler om at du finner en trening eller aktivitet du også vil gjøre i morgen. At du opplever det som lystbetont der og da. For å bryte det ned, for eksempel hvis du synes at å løpe gir deg blodsmak i munnen bare ved å tenke på det, så er det en indikasjon på at det ikke er det du starter med, forklarer Gjestvang.
– Men drev du med dans da du var ung og syntes det var gøy, finn en dansetime på YouTube. Drar du litt på smilebåndet, er det stor sjanse for at du ønsker å gjøre den aktiviteten igjen. Atferd du opplever som lystbetont, har du lettere for å opprettholde, mer enn de aktivitetene som du opplever som mindre lystbetont
Les også: Årets gastronomiske høydepunkter (+)
Tren hjernen til å trene
Hjernen vår er fungerer som en slags belønningsbank.
– Hjernen vil belønnes her og nå, sier Gjestvang.
– Atferdspsykologien viser at hvis du for eksempel gjennomfører intervaller og synes det er helt forferdelig, vil hjernen jobbe aktivt imot deg neste gang du tenker på det – fordi den vil unngå det som gjør vondt eller oppleves som ubehagelig.
– Da kan man i stedet utvikle unnvikelsesatferd?
– Ja, det blir unnvikelse, eller så må du ha en stor dose selvdisiplin for å fortsette. Så det reduserer sjansene for at du får det til over lengre tid, og på jevnlig basis.
– Er det noen fordeler eller ulemper, hvis man ser på hjemmetrening opp mot for eksempel å gå på treningssenter?
– Det er jo på den økonomiske siden gratis og meget lett tilgjengelig. Du trenger ikke dra hjemmefra engang, så det er en fleksibel treningsform, og du er ikke avhengig av barnevakt hvis du har små barn.
– Og så trenger det ikke å være så mye, i hvert fall ikke i starten. Du kan begynne med ti minutter, og heller øke lengdene på øktene når du har fått inn vanen, råder hun.
For det handler ikke bare om å trene kroppen, men i aller høyeste grad også hjernen.
– Hvis du ikke er vant til å trene, må du trene hjernen til å bli vant til det. Du må prøve å prøve å lære deg selv i at trening, eller å være aktiv, er en del av ditt liv. Avhengig av livssituasjon passer hjemmetrening bedre for noen enn andre. Hvis du tenker «nytt år, nye muligheter», at nå skal du få det til, så må du reflektere over hva som er ditt liv, hva har du lyst til å gjøre, hvilken aktivitet liker jeg så mye at jeg kan tenke meg å gjøre det til en del av hverdagen? Da trener du hodet til at denne atferden, som er en trening eller aktivitet, er noe du har lyst til å gjøre.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Hvert skritt teller
Verdens helseorganisasjon (WHO) har som slagord om aktivitet, at «every move counts».
– Fra et helseperspektiv, er all aktivitet du gjør, om det så er ett minutt powerwalk eller å småjogge for å rekke bussen, bra for helsen din. Ett minutt er bedre enn ingen minutter, sier Gjestvang.
Men jo bedre fysisk form du er i, jo mer ekstra aktivitet må du gjøre for å få en ekstra helsegevinst av det.
– Det kommer jo an på din aktivitetsstatus. Er du godt trent, eller har høyt aktivitetsnivå, krever det mer for å få treningseffekt. Når man sier at bevegelse teller, gjelder de som er inaktive eller lite aktive. Ulempen med hjemmetrening om man er godt trent, spesielt i styrke – så trenger man utstyr eller vekter for å bygge kroppen sterkere. Derfor velger noen treningssenter, for å ytterligere heve prestasjonen sin.
Å dra på treningssenter kan ha en fordel for mental status, og der finnes det treningstilbud som gruppetrening med instruktører.
– Instruktører får du i dag også via apper på telefonen eller internett. Men, som vi nevnte innledningsvis, er de verd å investere tid eller penger i?
– Da bør du se etter noe som du liker, og jeg ville vært kildekritisk. Ikke velg de som lover gull og grønne skoger, som de 28-dagersprogrammene. Og du bør prøve en gratis versjon før du bruker penger på det, sier Gjestvang.
– Det finnes mye gratis, som kan være like bra. Apper med checkboxes der du krysser av for aktiviteter eller økter du har gjennomført kan være motiverende for noen, og gi en følelse av mestring. Mens andre kan legge listen for høyt og ikke få huket av, noe som vi påvirke motivasjonen negativt.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Les også: Trumps julehilsen til Grønland: – Vi kommer!
Les også: Jo Moen Bredeveien: Ingen grunn til å feire at postbudet blir borte (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
