Psykologen som selv ble fødselsdeprimert

---

Danielle Legland er psykolog og vil framover svare lesere på spørsmål om psykisk helse, relasjoner, oppvekst og samliv. Send dine spørsmål i skjemaet nederst i saken. Dette er hennes historie om hvordan hun selv kom seg ut av en fødselsdepresjon

---

I mars fødte jeg min andre sønn. I takt med smerter etter fødsel, kronisk migrene, søvnmangel og alvorlige komplikasjoner knyttet til amming, slo fødselsdepresjonen rot i meg. Yrkestittel psykolog beskytter ikke mot fødselsdepresjon. På svært kort tid gikk jeg fra å være ei som gledet seg over å være mamma for andre gang, til å bli et skall av meg selv. Nedstemthet, gråt, selvbebreidelse; check, check, check.

Depressivitet og angst er dessuten ofte følgesvenner, og slik var det også hos meg. Jeg ble altoppslukende livredd for å miste alt jeg hadde, og det overskygget alt. Jeg er ikke alene. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at et sted mellom 7 og 13 prosent av alle fødende kvinner utvikler fødselsdepresjon, det utgjør én av ti kvinner. Symptomtrykket kan variere, og for mange er barselperioden tøff uten at det stilles noen diagnose av den grunn.

Jeg skulle ønske flere var åpne om at det kan være vanskelig. Da hadde det ikke føltes så skummelt og selv være åpen

Det er stor variasjon i kommunene i Norge hvor raskt man kan få hjelp. Jeg forsto tidlig at jeg trengte noen å snakke med, og søkte etter hjelp på min kommunes hjemmesider. Det sto ingenting om hvor jeg kunne henvende meg for å få hjelp med fødselsdepresjon. Helsestasjonen ble et naturlig sted å henvende seg til, og der fikk jeg beskjed om at hjelp i kommunen ville ta noen måneder. Jeg hadde ikke flere måneder til rådighet, jeg hadde to gutter og en mann som trengte en funksjonell mor nå. Jeg er privilegert som kunne betale av min egen lomme, og plutselig var jeg selv en pasient på et venterom hos en privatpraktiserende psykolog. Jeg skal være så ærlig å si at jeg trodde ikke det ville hjelpe, det føltes for håpløst ut. Men at det hjalp, det gjorde det. For mange varer en fødselsdepresjon i mange måneder. Jeg var heldig og fikk en speedversjon. For meg er det viktig at fødselsdepresjon ikke blir stående som en parentes i svangerskapsomsorgen. En mor som fungerer, er forebyggende for god helse for barnet.

Her er noen råd jeg håper kan være nyttige for deg som kanskje står i noe lignende akkurat nå.

Basisbehovene må dekkes

Første bud er å få dekt basisbehovene. Graviditet, fødsel og amming kan for de fleste være ekstrem sport. Det fysiske må få tid til å leges, og har du smerter må du få hjelp med dem. Hell i uhell ble jeg lagt inn på sykehus med en heftig brystbetennelse, og fikk derfor behandling som gjorde at jeg ble kvitt smerter og samtidig fikk nattesøvnen tilbake. Søvn er den mest dyrebare valuta i barseltiden, og man blir så sårbar med langvarig søvnmangel. Hvis du kan få hjelp til å få noen sammenhengende timer søvn i døgnet er dette gull verdt for den mentale helsen.

Matlysten kan også være helt fraværende. Ikke vent på appetitten skal melde seg, men spis og drikk heller litt til faste tider gjennom dagen. Klarer du i tillegg å få i deg noe med god næringsprosent vil dette være et pluss.

Nyttig: Dette er dine rettigheter når du skal føde

Tving hverdagsaktiviteter fram

Jeg skjønte tidlig at motivasjon er et overskuddsfenomen, og ikke noe jeg hadde spesielt mye av i denne perioden. Derfor bestemte jeg meg for å tvinge meg selv til å gjøre ting jeg ellers ville gjort. Ville jeg takket ja til en invitasjon om å gå tur med en venninne? Ja. Da gjorde jeg det. Hadde jeg ellers blitt med på lekeland en søndag? (Under tvil) ja, så da gjorde jeg det.

Heldigvis hadde jeg rukket å forelske meg i sønnen min før mørket tok over, men jeg følte ikke for å smile så mye likevel. Likevel passet jeg på å gjøre det, fordi jeg vet at spedbarn speiler seg i mors ansiktsuttrykk. Smil til babyen og til deg selv i speilet. Du har nevroner i hjernen som plukker opp smilet og hjernen tror på det. Man føler seg litt som en stusslig versjon av The Joker der man står og gliser, men det er nyttig og psykologisk godt for deg og barnet ditt.

It takes a village

Jeg skulle ønske flere var åpne om at det kan være vanskelig. Da hadde det ikke føltes så skummelt og selv være åpen. I likhet med så mange andre som opplever dette er jeg redd for at andre skal tro at jeg ikke mestrer å være mor. Men med et ønske om åpenhet ville det vært feigt å ikke starte med meg selv. Jeg involverte venner og familie vi har tillit til, og jeg vil råde til dette dersom du har folk rundt deg du stoler på. Man kan få avlastning, kanskje et måltid på døra og ikke minst motiverer det til samtaler om det som egentlig foregår og hva som er viktig. Man skal heller ikke undervurdere at det kan være godt for de som er glade i deg å få lov til å hjelpe.

Finn dine hjelpere

Det er kanskje implisitt, men muligens også en selvmotsigelse jeg kommer med her, med tanke på hvor variabelt tilbudet i kommunene er. Jeg gikk til en privatpraktiserende psykolog, men om du har en fastlege skal du kunne få veiledning om hvor du skal henvende deg. Tjenestene er ofte ikke synlige, og derfor kan det være fint med noen som kjenner systemet. Helsestasjonen kan også ha denne funksjonen. Utover det kan det være lurt å sjekke om du har en privat helseforsikring slik at du kan få dekt psykologtimer, og det kan også hende du har en bedriftshelsetjeneste med aktuelle tilbud.

Hvor er jeg nå?

Jeg har det i dag bra, men etterdønningene kjennes. Dårlig samvittighet over at det ble som det ble kan spise meg opp på en dårlig dag. Problemene befant seg hovedsakelig i hodet mitt, og dette førte til en helt egen form for ensomhetsfølelse jeg ikke har hatt før, selv om jeg var alt annet enn alene. Heldigvis blir den følelsen mindre for hver dag som går. Og det trenger ikke å bli akkurat som før, livet er uansett annerledes med to små, og det er helt greit. Egentlig er det veldig fint.

Send dine spørsmål her: