Helse

Influensa og korona på vei: – Du kan bli sengeliggende og ha det kjipt

Om ikke det var nok, advarer WHO mot en ny koronabølge. Mange vil bli syke, men forsker Gunnveig Grødeland tror ikke på ny lockdown.

På denne tiden av året rammes mange av oss av forkjølelse og influensa. Og, mens en kraftig forkjølelse kan være heftig nok, er influensa verre. Influensa starter ofte brått og gir feber og smerter i kroppen, i tillegg til luftveissymptomer. Ifølge Folkehelseinstituttet blir vanligvis mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong. Samtidig varsler Verdens helseorganisasjon om en ny variant av covid-viruset som er i omløp. Men, hva blir man sykest av? Influensa eller den nye covid-en? Vi spurte vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

– Det er ikke så lett å sammenligne direkte, sier Gunnveig Grødeland, som er forsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

– Eldre personer over 65 år og spesielle eldre i risikogruppen kan bli alvorlig syke, både av koronavirusene og influensa. Så for denne gruppen er det veldig viktig å være oppdatert på begge vaksinene. For befolkningen for øvrig, så er vi jo der at ingen av virusene i utgangspunktet representerer en større risiko for alvorlig sykdom. Men altså å bli syk, typen være sengeliggende og ha det ganske kjipt, det står man jo i fare for med begge virusene.

Forskjellig fra covid

For de fleste utgjør influensa ingen fare. Varigheten av sykdommen er vanligvis 1–2 uker, men de kraftigste symptomene, som høy feber, avtar gjerne etter den første uken. Grødeland anbefaler folk å vaksinere seg.

– Det er anbefalt i Norge at personer som er over 65 eller folk i andre risikogrupper skal ta vaksinen, og det synes jeg er en veldig god anbefaling, sier hun og minner om at om du har tatt flere vaksiner mot korona så beskytter ikke de mot annen influensa.

– Det er to forskjellige virus og dermed også to veldig forskjellige vaksiner, sier Grødeland.

Gunnveig Grødeland, forsker innen vaksineutvikling og immunologi ved Universitetet i Oslo.

Ny koronabølge

WHO har advart mot det de beskriver som «bekymrende trender for covid-19» i forkant av vintersesongen, og ifølge forskning.no spår overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet at det vil bli flere hundre sykehusinnleggelser og noen få hundre dødsfall av korona i vinter. Det nye covidviruset smitter alle, både voksne og barn, men det er den eldre befolkningen som er spesielt i faresonen. Ifølge Aavitsland er de som dør av korona nå i hovedsak eldre i 80- og 90-årene, hvorav en del er sykehjemsboere.

– Vi venter noe langsom økning i epidemien utover høsten og så antakelig en ny bølge til vinteren, sier Aavitsland til forskning.no

Vær oppdatert

Alle kan bli smittet av influensa og korona ifølge Gunnveig Grødeland, og hun anbefaler derfor alle å holde seg oppdaterte på vaksinering.

– Hvem bør ta ny covid-vaksine?

– Egentlig de samme gruppene som anbefales influensavaksine, eldre over 65 år og personer med underliggende sykdommer som gjør at de befinner seg i risikogruppen, sier hun.

– Hva med alle andre som ikke er i noen bestemt risikogruppe og har fått tre doser i 2021, bør de ta nye covidvaksiner?

– Nei, jeg har fortsatt mine to, og har ingen planer om å ta flere. De aller fleste av oss som ikke har alvorlig underliggende sykdom, og er under 65, har vi fått dannet en grunnleggende beskyttelse mot alvorlig sykdom med de vaksinene vi har fått, sier Gunnveig Grødeland, men legger til at vi fortsatt kan bli smittet.

– Ja, vi kan fortsatt bli smittet, og vi kan bli syke, men vi blir ikke alvorlig syke. Og hver gang vi blir smittet, så får vi bedre immunresponser, og lavere sannsynlighet for alvorlig sykdom, eller at vi merker sykdom neste gang. Når det gjelder barn, så har jo de som tidligere ikke egentlig noen særlige symptomer eller sykdom etter å ha blitt smittet med koronavirus.

– Hva er sjansene for at vi kan få en ny lockdown når viruset begynner å spre seg?

– Det ser jeg for oss som helt utenkelig, sier Gunnveig Grødeland.

---

FAKTA

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa.

To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.

Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte.

En liten smittedose er nok til å gi sykdom.

Inkubasjonstiden er vanligvis to dager. Man er smitteførende fra dagen før symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.

Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder.

Kilde: Folkehelseinstituttet

---



Mer fra Dagsavisen