Har eget «gubbetreff» for eldre menn: – Vi er ikke skapt til å sitte hjemme i sofaen

En relativt lite snekkerverksted på Ensjø i Oslo har betydd mye for Arild Hov (72). Livet var blitt forandret, og da en kamerat ringte ham en januardag i pandemien, og spurte om han ikke hadde lyst til å ta over som frivillig på et snekkerverksted, dro han dit dagen etterpå.

– Og siden har jeg vært her. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne muligheten. Jeg hadde ikke overlevd om jeg skulle ha sittet hjemme, for å si det rett ut, sier han til Dagsavisen.

Ensomheten stiger kraftig

Mange frykter at ensomhet er et økende folkehelseproblem i Norge, og særlig blant eldre.

– Ensomheten ligger lavt blant de yngre eldre, og så stiger det kraftig i den senere alderdom. Ved 75–80 år stiger det ganske kraftig, sier psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet og OsloMet, Thomas Hansen til Dagsavisen.

Han forteller at de regner med at tallene er enda høyere enn hva undersøkelsene tilsier.

– Vi når ikke ut til alle, vi når de hjemmeboende eldre og de i god helse. Vi vet at ensomheten er enda høyere blant de skrøpelige eldre, og de som bor på institusjon, sier han.

Hansen forteller at eldre menn og kvinner forholder seg ulikt til selve ordet «ensomhet».

– Hvis man spør direkte og bruker ordet «ensom» så er tallene høyere blant kvinner. Men det handler nok mer om at eldre menn ikke vil svare direkte at de er ensomme. For når vi spør mer indirekte om ensomhet så forsvinner kjønnsforskjellene, sier han.

[ Inger mistet datteren: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om ]

Eldes alene

Kvinner eldes oftere alene fordi mannen dør før dem, mens menn langt oftere eldes med partner.

– Blant de aller eldste er det store forskjeller. Menn har det bedre sånn sett. Det er langt flere kvinner som opplever å miste en partner, og bor alene. Selv om kvinner har større risiko for å ende opp alene, så synes kvinner generelt å klare seg bedre alene enn menn som blir alene.

– De har ofte vært flinkere til å pleie sosiale nettverk. Mange menn har hatt kona som sin eneste nære venn, og blir veldig ensomme hvis kona dør først. De klarer seg dårligere som etterlatt, sier Hansen.

Den samme erfaringen har de gjort seg på Frelsesarmeens omsorgsbolig og aktivitetssenter på Ensjø i Oslo – Ensjøtunet Omsorg+.

– Vi har mange tilbud som treffer kvinner bedre. Vi har strikkegrupper og lignende. Og det er jo ingen hemmelighet at kvinner er flinke til å være sosiale. Mange kvinner har lettere for å finne tilbud, lage aktiviteter, og komme seg ut. Men vi ser at verkstedet ikke har fungert som en magnet for kvinner, men derimot for menn, sier Astri Skarpengland som er kultur- og frivillighetsleder ved Ensjøtunet Omsorg+.

Etter at Arild Hov møtte opp hos dem, har han vært frivillig tre til fem ganger i uka på snekkerverkstedet.

– Vi er ikke skapt til å sitte hjemme i sofaen. Vi er skapt til å komme oss ut. Når vi blir pensjonister, så er det veldig viktig å ha noe å drive med. Det er jo frivillig dette her, men jeg føler likevel at betalingen er veldig god, sier han.

[ Russiske Daniil (29) kjemper mot sine egne landsmenn i Ukraina ]

Derfor har de «gubbetreff»

I tillegg til snekkerverkstedet hjelper han til med alt mulig på huset. Montering av TV på vegg eller dataproblemer – han fikser det meste.

Mennene som bor og besøker Ensjøtunet, er i mindretall, forteller beboer Geir Grue (67). Derfor har de innført et helt eget «gubbetreff» på tirsdager.

– Der har ikke kvinner adgang! sier han.

Arild Hov deltar selv fast på gubbetreffet, og forteller at det kommer menn tilreisende fra flere steder i byen.

– Det er åpent for alle. Hvis du sitter hjemme alene, så er det bare å komme hit. Du kan spise middag også hver dag! Byens billigste restaurant har vi, sier han.

Mye skam og stigma

Forsker og psykolog Thomas Hansen mener det er lurt med aktivitetstilbud rettet mot eldre menn, og forteller at mange menn gjerne liker at sosiale møter spinner rundt en aktivitet.

– Det er mye skam og stigma knytta til ensomhet, især blant menn og spesielt eldre menn. De vil kanskje ikke helt innrømme at de er ensomme, verken for seg selv eller for andre. Terskelen for å delta på et ensomhetstiltak er veldig høy. Det kan være flaut å fremstå som stakkarslig eller upopulær. Derfor er aktiviteter som ikke har det sosiale som hovedformål, mer attraktivt.

– Det gjelder kanskje for mange aldersgrupper?

– Ja, det er bedre med løpegrupper i Frognerparken enn ensomhetstreff.

[ «Ida» (28) beskriver vond fødselsopplevelse: – Hun tok tak i beina mine og dro meg i posisjon ]

Men hva er det som gjør at noen er mer utsatt for å bli ensomme?

– Først og fremst er det ganske naturlige aldersrelaterte forklaringer. Man trer ut av sin sosiale rolle i samfunnet og arbeidslivet med alderen, mange mister ektefellen og venner dør, sier Hansen.

– Helseproblemer og kognitiv svikt er andre viktige risikofaktorer. Både fordi det begrenser aktivitetsnivået og man blir mer isolert, men også fordi det går ut over selvtillit. Ofte trekker de seg litt unna selv, men de kan også oppleve at andre trekker seg unna fordi de ikke lenger er i det samme slaget som før.

– Mange blir ensomme som følge av reduserte sanseevner. Særlig dårlig hørsel og syn. Hvis du alltid ender opp som den som sier: «hæ» over bordet på seniorsenteret, så er det lett å trekke seg unna og bli isolert.

– Blir man gammel nok er det mange venner som etter hvert dør, og man blir alene med mindre man har mulighet til å skaffe seg nye venner.

[ Norge håndterte stort sett pandemien bra. Men vi lot barna lide unødig. ]

Tøffere i byen

Selv om noen bor alene i et hus i en liten dal, og andre i en stor boligblokk, forteller Hansen at det ikke er flere ensomme på bygda enn i byen.

– Ensomhet er subjektivt og knyttet til egne forventninger, og forventninger til hvordan andre har det, sier han.

– Ute på bygda er det kanskje lettere å ikke ha store forventninger til at mye skal skje. Det er nok kanskje ekstra vondt å sitte i en leilighet i byen alene og se ut på alle, og fellesskapet som man ikke er en del av. Følelsen av å være utestengt eller ekskludert blir større i en by, og det skaper en fremmedgjortfølelse, sier Hansen.

– Er det store klasseforskjeller knyttet til ensomhet blant eldre?

– Det er veldig individuelt. For menn ser vi at mange har hatt en identitet knyttet til jobben sin, og de har kanskje større vansker for å få seg nye nettverk når de går av med pensjon.

[ Ny studie: Blodprøve kan bidra til raskere kreftdiagnose ]

– Ta grep tidlig

Men hva kan gjøres for å forhindre at vi blir ensomme som gamle? Psykologen og forskeren, mener det er viktig å ta forebyggende grep, gjerne så tidlig som mulig.

– Det er viktig å pleie sine sosiale nettverk. Menn må kanskje ta seg litt sammen og pleie vennskap bedre selv om de bor i et parforhold, sier han.

– Det er viktig å ha flere bein å stå på, og ikke bli passiv. Det kan være lurt å ha noen aktiviteter man er engasjert i. Men det er klart at for noen så er det lettere sagt enn gjort. Noen mangler åpenbare arenaer de kan bli en del av i nærmiljøet. Da kan frivillig arbeid være en nyttig arena.

– Andre skaffer seg hund, som kan føre til at man blir mer kjent og integrert i lokalmiljøet. Det kan også være nyttig å oppsøke grupper knyttet til interesser og hobbyer på sosiale medier som kan lede til fysiske møter. Turistforeningen har flere lavterskel turgrupper som passer for alle.

– Er det viktig å planlegge pensjonisttilværelsen?

– Ja, men det er viktig å ta tak i livet sitt enda tidligere også. Hvis man venter til man nærmer seg pensjonsalder kan problemene ha blitt store, og selvtilliten som kreves for å ta tak i problemene har blitt lav. Det er viktig å ta tak mens man har energi og selvtillit.

[ NRK-sjefen: – Jeg anbefaler ikke at man venter med barn til man er 42 år (+)  ]

Fastlegen kan være den eneste

– Hva kan samfunnet gjøre for å forhindre ensomhet?

– Vi vet at ensomhet går utover helsa. Men vi mangler kunnskapsgrunnlag for å si klart hva som bør gjøres på samfunnsnivå. Men tidlig innsats mot mobbing og utenforskap er åpenbart viktig, og utforming av lokalmiljøer som lettere bringer folk sammen, sier Hansen.

Han trekker fram særlig en person når det gjelder eldre.

– Vi vet at en del ensomme eldre har fastlegen som kanskje det eneste berøringspunkt til storsamfunnet, så jeg tror det er viktig at fastleger er bevisst på eldres sosiale behov. Ofte kommer folk til legen med fysiske problemer som kan ha psykologiske årsaker. Da er det viktig å spørre.

[ Espen Lervaag drakk hver dag – 12-13 timer i døgnet (+)  ]

Til glede for barnebarna

Da Dagsavisen besøkte Arild, Geir og Astri på snekkerverkstedet var det påske, og de var i gang med å lage påskefigurer av tre til et lite utstillingsbord. Høydepunktet hvert år er julemarkedet. Arild har laget flere maler for figurer til julekrybben, engler og kors som kursdeltakerne kan lage. Arild har tidligere drevet med treskjæring, og lager også pene detaljerte klokker av tre.

– Vi er veldig heldige som har fått Arild hit. Han har gjort dette til et helt nytt sted, sier kultur- og frivillighetsleder Astri Skarpengland.

Ved siden av julefigurer lager de det meste på snekkerverkstedet. Geir Grue (67) anser seg selv mer «grovsnekker» og fikser det meste utendørs på huset. Han er særlig glad i å forvandle ødelagt og forlatt treverk om til fuglekasser og andre praktiske gjenstander. Men det flotteste han vet er å kunne oppfylle ønskene til barnebarna.

Da barnebarnet til Geir på seks år kom til ham med en tegning av en salgsbod som han ønsket seg, for å selge saft og boller, gikk det ikke langt tid før Geir var i gang. Året før lagde Geir stylter til han.

– Da jeg fikk tegningen kjente jeg at jeg måtte gjøre noe med det med én gang. Jeg kastet meg rundt. Så ringt’n her om dagen å fortalte at han hadde tjent 150 kroner på én lørdag. Jeg husker at da jeg hadde levert den til ham, og var på vei hjemover, så ringt‘n meg og lurte på om jeg ikke kunne komme tilbake så vi kunne se på den en gang til sammen. Det vil jeg kalle god betaling. Og uten dette snekkerverkstedet her, ville jeg aldri ha kunnet lage sånne ting til barnebarna.

[ Situasjonen har blitt uholdbar – tilliten til politiet er svekket med god grunn ]