Helse

– Noen bipolarpasienter er vanskeligere å behandle, men det er et fåtall

– Har du bipolar lidelse må du forholde deg til diagnosen, men det betyr ikke at du ikke kan jobbe, gifte deg og få barn. Du kan faktisk ha et ganske normalt liv, sier psykiater og overlege Lise Grøndahl

Bipolar lidelse betyr å svinge mellom to poler: høyt oppe og langt nede. De som får diagnosen kjennetegnes ved at de lever med betydelig svingninger i sinnsstemning, energinivå og væremåte. I perioder er en frisk, i andre perioder deprimert eller oppstemt. Både depressive og maniske perioder kan i verste fall medføre vansker med å fungere på skole og i jobb, og det kan påvirke forholdet til andre mennesker. Forskerne vet ikke sikkert hva bipolar lidelse kommer av, men det man vet, ifølge Norsk psykologforening, er at det skyldes en kjemisk reaksjon i hjernen. Og, at det kan være arvelig.

– Du kan være genetisk disponert. Selv om du er genetisk disponert kan du leve uten å oppleve noen episoder, eller så skjer det brått noe vanskelig i livet ditt som gjør at det utløses, sier Lise Grøndahl, psykiater på Ullevål sykehus.

Privat praksis i USA

Overlege Lise Grøndahl er utdannet ved Stanford University i California, et av et av de store kunnskapssentrene for bipolare lidelser. Etter studiene fortsatte hun å jobbe i USA i privatpraksis med bipolarpasienter i over 20 år. Å hjelpe pasienter til et bedre liv opplevdes meningsfylt.

– Det er noen bipolarpasienter som er vanskeligere å behandle, men det er et fåtall. Bipolare er den gruppen pasienter der det er størst forskjell i symptomer og funksjonsnivå på dem som ikke får behandling og er veldig syke, og de som med god behandling kan fungere i svært lange perioder som om de er nesten friske, sier Grøndahl.

– Med riktige medisiner, terapi og læring om egen diagnose kan mange mennesker med  bipolar lidelse leve forholdsvis gode liv, sier psykiater Lise Grøndahl.

I Norge regner vi med at det er om lag 160 000 personer som lever med en bipolar diagnose. Det er en livslang sykdom, men med behandling vil man kunne redusere eller forebygge nye sykdomsepisoder.

– Man er syk når man er syk. Og så er man stabil imellom. Og det kan være mange år mellom hver gang. Du må forholde deg til diagnosen, men det betyr ikke at du ikke kan jobbe, eller at du ikke kan gifte deg og få barn. Du kan faktisk ha et ganske normalt liv.

Du må forholde deg til diagnosen, men det betyr ikke at du ikke kan jobbe, eller at du ikke kan gifte deg og få barn.

—  Lise Grøndahl

Diagnosen stilles ved nøye gjennomgang av sykehistorien, der det også hentes inn opplysninger fra nærstående personer. Når en gruppe symptomer opptrer samtidig stilles diagnosen. Triggere kan være søvnløshet, stress og rus. Derfor kan russetiden være en sårbar periode der enkelte med bipolar lidelse får utløst sykdommen. Ellers kan store livsomveltninger som skilsmisser, dødsfall og andre stressende situasjoner utløse en manisk eller depressiv periode. Og for noen få utløses sykdommen helt uten at det er noe spesielt. For kvinner kan sykdommen utløses etter en barnefødsel.

Det kan lett forveksles med såkalt fødselsdepresjon?

– Ja. Men da jeg hospiterte på Stanford i 2017 hos en professor i bipolar lidelse, sa han at hvis pasienten ikke har noen tidligere psykiatrisk sykehistorie og så opplever en post partum psykose, depresjon eller mani så er det bipolar lidelse inntil det motsatte er bevist, sier Grøndahl.

De som har mange symptomer eller en tidlig manisk episode er det lettere å diagnostisere.

– Det vi noen ganger ser er at folk har hatt depresjoner på ungdomsskolen eller videregående, og så kommer depresjonene tilbake, men ingen tenker over at det kan være bipolar lidelse. Ikke før du utsettes for perioder med søvnløshet, alkohol og rus eller stressende livshendelser og blir manisk blir det tydelig at tidligere depresjoner var en del av bipolar lidelse.

Bipolar lidelse deles ofte inn i to kategorier, bipolar 1 og bipolar 2. Bipolar 1 preges av manier og depresjoner med eller uten psykose, mens ved bipolar 2 er det mindre, lavere grader av manier, som kalles hypomanier, der man er energisk men velfungerende. Felles er depresjonene.

Eufori og mørke

En mani som slår ut i full blomst kommer nesten alltid med redusert søvn og masse energi. Grøndahl forteller om folk som har hauger av prosjekter på gang og som jobber 24 timer i døgnet.

– De sier ofte at det går så fort med tankene at de ikke klarer følge med, smiler hun.

Man får et svært forhøyet selvbilde, grandiose tanker, økt pengebruk, noen også økt seksuell lyst som gjør at de utvikler forhold på si.

—  Lise Grøndahl

– Man får et svært forhøyet selvbilde, grandiose tanker, økt pengebruk, noen også økt seksuell lyst som gjør at de utvikler forhold på si. Jeg har opplevd at folk har kjøpt 7 biler på en uke og trodd at de har forhold til en berømt rockestjerne som de skal besøke i USA.

Følelsesmennesker

Historien er full av kjente kunstnere, skuespillere og musikere som har hatt bipolar lidelse. Den svenske skuespilleren Mikael Persbrandt fikk diagnosen i 2015. Til da hadde han levd et turbulent liv preget av mye dop, alkohol, sammenstøt med politiet, og mer eller mindre kjente samlivsbrudd. I 2015 hevdet han til den svenske avisen Expressen at innsikt i egen sykdom hadde vært til enorm hjelp.

– Det fyller meg med stor sorg at det har tatt så jævlig mange år å finne ut dette. For om det er slik, så har sykdommen gjort så mye vondt for meg og mine omgivelser, sa han til svenske Expressen i 2015.


– Personer med bipolar lidelse har bidratt med noen av menneskehetens største kunstverk. Og samtidig har de hatt disse depresjonene mellom som gjør at de lider veldig. Koblingen mellom bipolar lidelse og kreativitet er jo fascinerende, sier Lise Grøndahl. For mange år siden deltok hun på en konferanse på Hawaii som het «Creativity and Madness».

– Der gikk de gjennom ekstremt kreative folk i historien, som har hatt bipolar lidelse. Vincent van Gogh. Og Robin Williams, for eksempel.

– Noen beskriver manier som veldig deilige, nesten berusende?

– Ja, det har jeg hørt mange pasienter si. Amerikanske Kay Redfield Jamison, psykologiprofessor i bipolar lidelse ved Johns Hopkins School of Medicine har selv bipolar lidelse. Hun har skrevet boka «Touched By Fire» der hun innleder med at hun aldri har hatt det så fantastisk som den gangen hun var både psykotisk og manisk på samme tid, og «fløy gjennom galaksene med farger som strålte i alle retninger». Selv om hun vet det var sykt, så var det også utrolig deilig. Utfordringen er at man blir sliten og begynner å gjøre dumme ting som en senere er flau over eller angrer, Grøndahl.

I manisk tilstand kan man også ofte opptre hensynsløst og bli ganske slemme fordi samvittigheten tones ned.

– Ikke uvanlig kan de komme med nedrakkende kommentarer som er ment å såre. Sånn: «Herregud så stygg du er» eller: «Du har ikke giftet deg fordi det er ingen som vil ha deg. De har ikke så mye skyldfølelse i den perioden. Man kan angre ting man har sagt til de nærmeste i manisk fase. Ektefellen til en kvinne jeg behandlet for mani sukket: «Vi blir skilt hver gang hun blir manisk.

Hva så med hypomaniene til de som har bipolar 2-diagnose?

– Hypomane personer kan være vellykkede. De har også masse energi, jobber mye, har store prosjekter og stort pågangsmot, men det går ikke utover funksjon i en hypoman fase. Det er liksom en vitamininnsprøytning som de bare syns er deilig, så det er nesten ingen hypomane som kommer til behandling, sier Lise Grøndahl.

Etter hypomanien kommer ofte depresjonene – og har det gått riktig ille sitter man igjen med gjeld, havarerte ekteskap og tilsvarende skyldfølelser. Selvtilliten er på bunnen, og noen ganger kan det gå i helsvart. Mange pasienter med bipolar 2 har mange flere depresjoner enn hypomane episoder og opplever at de uten behandling er deprimerte i svært lange perioder.

1 av 6 begår selvmord, så det er alltid en risiko med bipolar lidelse.

—  Lise Grøndahl

– 1 av 6 begår selvmord, så det er alltid en risiko med bipolar lidelse, sier Lise Grøndahl. Hun spør alltid pasientene sine om selvmordstanker og selvmordsforsøk.

– Det er mange som sier at de tenker på å ta livet sitt i deprimerte perioder og noen har også prøvd det. Derfor er det viktig at man blir behandlet når man er ustabil, fordi etter maniene er det ikke uvanlig å svinge ned i depresjon, sier Grøndahl.

– Og, det kan svinge fort.

Lise Grøndahl

Behandling

Når en person skal utredes for bipolar lidelse ser psykiateren først på livslinjene. Sammen med pasient og pårørende prøver de å finne rytmen i personens stemningsepisoder med oppstemthet og depresjoner, slik at de kan foregripe og gjøre svingningene mindre dramatiske. I tillegg til sykehistorien benyttes flere symptomsjekklister der den som utredes kan krysse av for forskjellige typer symptomer.

– Vi gjennomgår også sjekklisten sammen med pårørende. Ser hva som er handlingsmønsteret når personen har masse energi, sover lite og kanskje begynner å gå med knallrød leppestift, utfordrende klær. Altså ikke slike ting som gjør at man ville bli lagt inn, men som kan være tidlige tegn på en begynnende mani, sier Lise Grøndahl. Hun minnes en venninne fra Boston som har bipolar 2, som pleide å si at når hun begynte å kle seg utfordrende og shoppe, da visste de som kjente henne at hun var i ferd med å bli syk igjen.

Formålet med symptomsjekklisten er å lære å kjenne igjen de tidlige tegnene på en episode, slik at man kan ta grep og gjøre den mindre dramatisk, og eventuelt slippe å bli syk. Sette inn støtet før ekspresstoget raser ut fra perrongen i vill fart.

– Sier pasienten for eksempel at han begynner å sove dårlig, behandler vi raskt med sovemedisin og ofte også antipsykotika. Målet er at svingningene blir mindre dramatiske, sier Lise Grøndahl.

Det er noen viktige ting personen med bipolar lidelse kan gjøre selv for å kontrollere sykdommen: å ha regelmessig døgnrytme, sammen med regelmessige måltider, mosjon hjelper også å stabilisere sykdommen.

– Det betyr for eksempel at den som har diagnosen ikke bør jobbe nattskift. I tillegg er det viktig å redusere stress i hverdagen og ekstremt viktig å holde seg unna rus og bruke minimalt med alkohol. Alkohol virker depressivt på hjernen og når en person har problemer med depresjoner vil alkohol forverre depresjonen.

Bipolare pasienter har ofte mye energi og lite behovd for søvn. Når de kommer på sykehuset er ofte det å få sovemeønsteret på plass det første som skjer.

Når det blir akutt er det nettopp søvnen som må reguleres først.

– Det første jeg gjør når folk blir lagt inn hos oss er å få søvnen på plass, ofte med sovemedisiner og antipsykotika. Målet er at pasientene skal sove mellom klokka 00.00 og 06.00. Selv med sovemedisin og psykotisk medisin kan det ofte ta en 5–6 dager å etablere søvn dersom folk er ordentlig syke, sier Lise Grøndahl. Hun har også møtt mennesker som sov 19 timer i døgnet når de var deprimerte. Da er depresjonsbehandling viktig for å redusere søvn og øke energien.

– Jeg spør ofte hvordan folk har det når de kommer ut av manien, og mange sier de sover nesten hele døgnet og føler seg i tillegg utslitt mesteparten av dagen.

Utfordring i Helse-Norge

«Det ligger en naken, asiatisk kvinne i oppkjørselen min. Hun har ditt visittkort i hånden. Kjenner du henne?»

Det var mens Lise Grøndahl jobbet i USA at hun opplevde å få denne telefonbeskjeden fra en ukjent mann.

– Kvinnen hadde vært hos meg dagen i forveien og framsto i normalt stemningsleie og anga ingen symptomer. Vi hadde sittet og snakket sammen helt vanlig. Men, på mindre enn 24 timer hadde hun blitt klin manisk og psykotisk uten at hun hadde ruset seg.

Da var det fint å kunne handle raskt og få henne innlagt på sykehus.

I tiden i USA med privat praksis gikk pasienter hos Lise Grøndahl i mange år, slik at hun ble godt kjent med mange av dem. Dette gjorde at de sammen lærte å gjenkjenne varselsignaler på mani eller depresjon. Det var allerede etablert tillit når pasientene begynte bli syke, noe som gjorde at de fikk hindret at pasientene ble syke igjen. Hun sier det fungerte godt. De kunne bli enige om en strategi og om noe ikke fungerte kunne pasientene bare kontakte henne for å få en time raskt, slik at de sammen kunne få behandlingen til å fungere.

Har du inntrykk av at de fleste får god behandling i Norge?

– Når folk først får hjelp er den god. Den store utfordringen i det norske helsevesenet slik jeg ser det er at det er relasjonsbrudd i alle ledd. Pasienten blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling, skrevet ut til dps-døgnavdeling, deretter utskrevet til poliklinikk. Så fort du blir stabil så blir du skrevet ut til bydelen eller familien din.

Den store utfordringen i det norske helsevesenet slik jeg ser det er at det er relasjonsbrudd i alle ledd.

—  Lise Grøndahl

– Når du blir syk må du gjennom det hele på nytt. Optimalt sett burde folk ha én behandler over lang tid som de kan bygge et forhold til, og ta kontakt med når de begynner å bli syke. Istedenfor må de gå til fastlegen eller legevakten, så tilbake på akuttpsykiatrisk avdeling eller dps og en behandler som de ikke kjenner fra før. Det er etter min mening et stort problem, sier Lise Grøndahl.

Hun mener det ville vært mye bedre om pasientene kunne gått til kontroll eller hatt kontakt med en behandler hver annen eller tredje måned mens de var stabile.

– Da blir veien tilbake veldig kort og det er vel det som var tanken. Men vi får det ikke til selv om det i «Nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av bipolare lidelser» står at personer med bipolar lidelse skal ha oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Når sykdommen er på det aller verste med enten mani der atferden har kommet ut av kontroll eller depresjoner der det er fare for selvmord kan det en sjelden gang bli aktuelt med tvangsinnleggelse. Mange opplever tvangsinnleggelse som skremmende, til og med mer skremmende enn selve sykdommen. Derfor er målet med all Grøndahls behandling å komme dit hvor man skjønner at man er i ferd med å bli syk og hindre innleggelse på sykehus i det hele tatt.

– Da kan du gjøre noe med situasjonen før du må tvangsinnlegges Noen ganger er pasienten så manisk og paranoid psykotisk eller ruset at de angriper personalet fordi de opplever at de må beskytte seg mot «forfølgere». Da må pasienten legges i belter, noe vi forsøker å unngå for enhver pris. Det er imidlertid noen pasienter opplever det som beskyttende at det blir tatt kontroll over dem når de selv helt mister kontroll.

– Når jeg har spurt pårørende om hvor lenge før akuttinnleggelsen de opplevde at personen begynte å bli syk, er svaret ofte flere uker til måneder. Hadde vi kunnet behandle pasienten med en gang vedkommende begynte å vise sykdomstegn, for eksempel ved at de sluttet å sove, kunne vi forhindret slike vonde opplevelser, sier Lise Grøndahl.

---

Faktaboks:

Bipolar lidelse type 2 er en form for bipolar lidelse som er kjennetegnet ved at personen har perioder med dype depresjoner i likhet med de som finnes ved bipolar type 1.

Bipolar 2 har ikke psykose når de er deprimerte, mens bipolar 1 pasienter har depresjoner både med og uten psykose, men de oppstemte periodene er i motsetning til de ved bipolar type 1 mindre markerte. Lidelsen forekommer hos ca. 2 % av befolkningen.

Mani: redusert søvn, økt energi, igangsetting av mange prosjekter, motorisk uro, tankekjør, utagerende atferd, pengebruk, grandiose tanker, økt seksuell lyst, hensynsløshet, selvsikkerhet. Kan være med eller uten psykose.

Depresjon: økt eller redusert søvn, lav energi, gledesløshet, sosial tilbaketrekking, initiativløshet, dårlig konsentrasjon, redusert appetitt, skyldfølelser, lav selvtillit, selvmordstanker

Episoder kan vare dager, måneder og noen ganger år.

Basismedisinen er stemningsstabiliserende medikamenter for å bli kvitt de store svingningene. Litium er det medikamentet som har best effekt på bipolare pasienter, særlig bipolar 1.

Antipsykotika kan brukes, enten mot psykose eller som stemningsstabiliserende. I tillegg brukes ofte antikonvulsiva Valproat for å behandle og forebygge manier og Lamictal for å behandle og forebygge depresjoner.

Noen ganger benyttes antidepressiva forsiktig ved bipolare depresjoner, men da er det risiko for at pasienten skal få omslag til en manisk episode.

Ubehandlet depresjon varer vanligvis 6 måneder eller mer

Ubehandlet mani kan vare i opp til 9 måneder.

I Norge er det om lag 160 000 mennesker med en bipolar lidelse

Bipolarforeningen Norge er den eneste organisasjonen som jobber spesielt for deres interesser.

Kilder: Bipolarforeningen og Lise Grøndahl

---

Mer fra: Helse