Sara (36) ble koronasyk i mars i fjor – sliter fortsatt med store senplager

– Jeg jobber med blomster og studerer til å bli blomsterdekoratør, det er verdens vakreste jobb, men det krever litt krefter. Nå er jeg fortsatt sykemeldt og vet ikke om jeg klarer å komme meg tilbake. Det var egentlig det siste året mitt på utdanningen, men nå er det satt på vent, for jeg har veldig problemer med hukommelsen, så jeg turte ikke å gå opp til fagprøven, forteller Sara Aziz (36) åpenhjertig til Dagsavisen Demokraten.

I mars 2021 fikk hun tilværelsen snudd på hodet, da både hun og resten av familien hennes fikk bekreftet koronasmitte.

– Jeg var veldig, veldig syk og tok masse tester, men alle var negative. Til slutt var det positivt. Jeg var sengeliggende i ti dager, ingen matlyst, måtte bare presse meg til å drikke litt saft eller juice. Og så var jeg kjempesvimmel, og måtte holde meg til veggene for å komme meg på badet.

[ Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut ]

– Før svettet jeg nesten ikke under trening engang, og nå var klærne klissvåte selv om jeg bare hadde ligget og sovet. Daglig måtte jeg skifte klær kanskje ti ganger på grunn av svette. Så det var veldig skummelt, beskriver Aziz.

– Måtte være flere

Først etter nesten 20 dager kom appetitten så smått tilbake igjen, men fortsatt trengte hun kvalmestillende tabletter for å få i seg mat, og hun raste ned i vekt. Da hun trodde det verste var over, kom de første senplagene snikende.

– Det begynte med at jeg ikke fikk sove på kvelden, selv om jeg var trøtt. Etter hvert kom også muskelsmerter. Når jeg la meg, våknet jeg av smerter i nakken. Derfor var jeg sykemeldt en del, før jeg begynte på jobb igjen, fem-seks timer en dag i uka. Men jeg klarte det ikke.

– Alt jeg hadde fått til før, fikk jeg ikke til nå. Da begynte jeg rett og slett å gråte, og sjefen min fortalte meg at hun nesten ikke kjente meg igjen, for hun visste hvordan jeg har jobbet tidligere, sier Aziz.

Mange bekymrer seg for framtida, med jobb og om man kommer tilbake til det gamle livet sitt.

—  Marie Singdahlsen, psykolog

Selv om hun til tider har følt seg som den eneste som kjenner på dette, er Aziz langt fra alene om å slite med store senplager som følge av koronasykdom. Ifølge Norsk Helseinformatikk utvikler opptil en av fem pasienter med covid-19 et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker, ofte omtalt som «long covid».

Derfor har Fredrikstad som en av få kommuner i landet nå etablert et eget rehabiliteringstilbud for sine innbyggere på dette området, etter inspirasjon fra Bergen og deres Kompani Covid (ekstern lenke).

– Det startet med at vi fikk noen pasienter inn i teamet vårt, og begynte å tenke som de gjorde i Bergen, at med mange smittede i kommunen er det naturlig at det må være flere som har senplager etter covid-19. Vi gikk ut til fastlegene, Nav, vaksinasjonskontoret og andre steder i kommunen med tilbudet, og at man måtte melde seg på og komme på et informasjonsmøte. Der dukket det opp 20 stykker, forteller psykolog Marie Singdahlsen i tverrfaglig rehabiliteringsteam ved Friskliv og mestring i Fredrikstad kommune.

– Det er godt å kunne være med på en sånn reise, der man kan møte et behov som tydeligvis er der, legger hun til.

[ Sykehusoverlege: – Vi må helt seriøst begynne å forholde oss til koronavirus som noe annet enn «Blücher» på vei inn Oslofjorden ]

Sammensatte plager

I løpet av åtte uker før og etter nyttår har to grupper med til sammen 18 deltakere i alderen 20 til 76 år, deriblant Sara Aziz, vært de første til å teste kommunens nye gruppebaserte helsetilbud. Gjennom samtalegrupper, undervisning i relevante temaer og fysisk aktivitet får de hjelp på veien tilbake til en friskere og mer normal hverdag.

– Blant de vanligste senvirkningene er fatigue, eller det man kan kalle utmattelse. Så er det konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer, såkalt hjernetåke. Psykologiske faktorer kan være at man blir litt engstelig eller frustrert i kjølvannet av det å være syk over lang tid, og mange bekymrer seg for framtida, med jobb og om man kommer tilbake til det gamle livet sitt. Noen føler på at den sosiale biten har blitt mager som følge av at man ikke har overskudd. En del har også senplager i retning av svimmelhet og hodepine, og så har man dette med kortpustethet og en del smerteplager som vi ser, forklarer Singdahlsen.

– Vi forsøker å følge anbefalingene fra Helsedirektoratet om å nærme oss dette på en helhetlig måte, fordi vi ser at senplagene er sammensatte. Det er ikke sånn at man kommer inn med bare fysiske plager, det er også både psykologiske og kognitive, og også da at man selvfølgelig har fått sosiale utfordringer i kjølvannet av dette. Vi har også åpnet for at pårørende kan være med på deler av undervisningen, for å gi informasjon til dem også, legger hun til.

Selv om de første 18 deltakerne nå er ferdige med gruppetilbudet, vil de bli fulgt opp videre i tida som kommer. Utover vinteren og våren skal det også startes opp nye grupper, slik at enda flere kan veiledes på veien mot sine mål.

– Og vår målsetting er kanskje ikke den samme som brukernes. Vi tilbyr en stor verktøykasse som de kan ta med seg videre, men det overordnede målet må være at helsen deres forbedres – og med det mener jeg at hele det fysiske, psykiske og sosiale heves, sier Singdahlsen.

[ Kan plutselig vektøkning skyldes koronavaksine? (+) ]

---

Senfølger etter covid-19

• Ifølge Helsenorge.no kan man ha noe høyere risiko for langvarige plager dersom man ble alvorlig syk eller har mottatt intensivbehandling på grunn av covid-19, samt hvis man har en eller flere risikofaktorer på Folkehelseinstituttets liste
• Personer som har plager som varer mer enn 4–6 uker etter at sykdommen brøt ut, anbefales å kontakte fastlege eller annet helsepersonell
• Blant personer med covid-19 som ikke ble innlagt på sykehus, og som fikk senfølger, er de mest rapporterte plagene trøtthet/utmattelse, tung pust og nedsatt/endret smaks- og luktesans
• Det er flere kvinner enn menn som rapporterer om senfølger, selv om det er flere menn som blir smittet. Barn ser ut til å være mindre påvirket av covid-19 og får i mindre grad langvarige plager, ifølge FHI
• Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet videoer og brosjyrer med tips og råd rettet mot personer som har plager etter covid-19. Øvelsene er helt trygge å gjøre for alle som har hatt covid-19

Kilde: Helsenorge.no/Helsedirektoratet

---

Viktig å møte andre

Et annet sentralt aspekt, og som psykologen betegner som en av de aller viktigste faktorene i tilbudet, er den sosiale erfaringsutvekslingen som foregår mellom deltakerne.

– Du kan tenke deg selv, hvis man er syk hjemme, vet ikke hvorfor og om det bare er deg som har det sånn. Mange kaller det også en ensom tilstand, for covid er veldig kjent og alle forventer at man skal blir frisk, og så hører man kanskje ikke så mye om dem som har senplager eller ettervirkninger. Så det å komme hit og treffe likepersoner, mange er en veldig støtte for hverandre og sender meldinger på fritida, noen har også lyst til å treffes videre etter tilbudet. Det er det mange som har gitt tilbakemelding på at har vært en stor trygghet, sier Singdahlsen.

Og nettopp denne siden ved rehabiliteringsopplegget trekkes fram som et stort pluss av en av de mannlige deltakerne, Jan Henry Hansen (35):

– For det psykososiale har det hjulpet veldig mye med tanke på at man ikke er alene om dette, det er faktisk mange som sliter med det samme. Så er det også dette med å dele erfaringer med andre, og de teoritimene der vi har fått presentert forskning og det de har funnet ut av og kommet fram til gjennom Kompani Covid i Bergen.

Den fysiske kurven har gått fra veldig store til mye mindre svingninger mellom gode og dårlige dager

—  Jan Henry Hansen

Han var bare få dager unna timeavtalen om å få satt sin andre vaksinedose da han fikk påvist koronasmitte i slutten av august i fjor, og i tida som fulgte ballet det på seg.

– Man kan sammenligne det med den verste influensaen du kan tenke deg, helt sengeliggende. Første runde av sykdomsbildet var verst de første seks dagene, før jeg fikk en liten opptur, men så kom alt det andre etterpå. Da mistet jeg smak og lukt, så kom utmattelsen og slitenheten, og etter hvert ble det poengtert mer hyppig at jeg hadde glemt ting. Konsentrasjon og hukommelse var litt fraværende, sier Hansen.

– Men jeg har en fantastisk bra fastlege som fulgte meg opp veldig, tok jevnlige prøver for å sjekke hva dette var for noe. Så hadde han fått nyss i dette tilbudet, og ga meg beskjed om at jeg skulle prøve å melde meg på. Jeg dro på infomøtet, og ble tatt opp som kandidat, fortsetter han.

[ Bør du takke ja til tredje dose? Å ikke ta den vil være toppen av sløseri, mener Norsk Folkehjelp ]

– Mindre fysiske svingninger

35-åringen er samtidig klar på at det til tider har vært vanskelig å se hvor billig andre har sluppet fra koronasykdom.

– Å se at andre kom seg rett ut av det igjen og var «fit for fight», syns jeg var ufattelig kjedelig. Jeg har jobbet i et serviceyrke, så jeg har vært veldig påpasselig med både munnbind, spriting og så videre. Derfor følte jeg det var veldig urettferdig da jeg først ble syk og lå der, og det var bare tilfeldig at jeg dro og sjekket meg. Først var jeg egentlig bare litt pjusk, noe febertendenser, men jeg ble jo fryktelig dårlig etterpå, sier Hansen.

Nå får jeg frysninger hvis jeg får høre om noen som blir smittet. Man må passe på, og det er ingen spøk hvis man får det skikkelig.

—  Sara Aziz

I dag er han ute av sykemelding og tilbake i full jobb. Han mener det er veldig viktig å komme seg tilbake til en normal hverdag.

– Den fysiske kurven har gått fra veldig store til mye mindre svingninger mellom gode og dårlige dager. Den blir mer og mer stabil, og sånn jeg ser det nå er det bare tid som skal til. Hvis jeg var på 100 prosent, er det kanskje på 70 til 75 nå. Hukommelsen har også kommet mer og mer tilbake igjen, der var jeg bare en liten tur innom, men jeg har blitt veldig mye flinkere til å skrive ned ting, sier Hansen.

– Alle vi kællær er jo litt surrete, så jeg er jo litt sånn naturlig, men når du glemmer vitale ting som går på barnehage og skole, går det litt inn på deg, erkjenner han.

[ Sykehus har måttet omplassere ansatte som ikke har tatt koronavaksine ]

Roses av myndighetene

Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet mener det er veldig fint at kommuner som Fredrikstad har etablert egne gruppebaserte helsetilbud for personer som opplever senfølger av koronasykdom. Samtidig trekker også han fram Kompani Covid i Bergen, som altså var inspirasjonskilden til tilbudet i Plankebyen.

– Der er det også opprettet tilbud der oppfølgingen skjer i grupper som ledes av ergoterapeut og fysioterapeut. Tilbudet er tverrfaglig, og også andre faggrupper bidrar. Pasienter med senfølger kan også få hjelp gjennom frisklivs-, lærings- og mestringstilbud eller behandling hos private fysioterapeuter.

– De fleste vil ha god nytte av oppfølging i åtte uker av helsepersonell. Dersom de i etterkant fremdeles har plager, så bør de ta kontakt med fastlege. Helsedirektoratet har utarbeidet informasjon og tips på mange språk på hva man kan gjøre selv for å bedre på plagene, og hvor man kan ta kontakt for å få hjelp, sier Torgersen – og anbefaler samtidig å benytte seg av informasjonsmateriell på Helsenorge.no.

I likhet med både deltakerne på tilbudet i Fredrikstad, og fagpersonene som driver det, peker også han på betydningen av at man går gjennom dette opplegget som en gruppe, og får treffe personer som opplever noe tilsvarende.

– Det er veldig positivt å møte andre i samme situasjon og dele erfaringer og utfordringer – dette er også kjent kunnskap fra arbeidet med andre pasientgrupper som har helseutfordringer. I tillegg gir det mulighet til å utfordre seg selv i trygge rammer og jobbe mot egen målsettingen ut fra egen forutsetning, kommenterer Torgersen.

Ifølge Helsedirektoratet er det vanskelig å fastslå eksakt hvor mange som faktisk har senfølger, blant annet på grunn av forhold som hvor lenge symptomene varer, hvilke symptomer man opplever og alvorlighetsgraden av disse. Mye avhenger altså av hvor syk man har blitt da man ble smittet. Siden covid-19 er en relativt ny sykdom, er det foreløpig heller ikke bestemte kriterier for hva som regnes som senfølger av den.

– De fleste som får korona blir friske, men noen kan oppleve plager som varer flere måneder etter gjennomgått infeksjon. Vi vet at de som har hatt mild eller moderat covid-19 uten innleggelse, har milde symptomer som sjelden gir senfølger som krever behandling, sier Torgersen.

Fornyet håp

For Sara Aziz er det fortsatt et godt stykke igjen før hun er tilbake der hun var før koronaviruset traff henne. Likevel har gruppetilbudet hjulpet henne til å se langt lysere på tilværelsen.

– Jeg er veldig glad i dette tilbudet, og det er veldig bra for meg både fysisk og psykisk. Før dette følte jeg meg helt alene, for selv om hele familien fikk korona har heldigvis alle de andre blitt bra igjen. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke ble bedre, om det var noe galt, men var litt sjenert for å gå til legen. Da jeg kom med på dette kurset skjønte jeg at det er mange som sliter, ikke bare meg. Her får vi veldig mye hjelp, de er verdens flinkeste.

– Den største drømmen er å få en like frisk kropp som før. Jeg hadde aldri muskelplager tidligere, men mens vi sitter og snakker nå, har jeg veldige smerter. Det psykiske har jeg kommet litt lenger på. Før tenkte jeg kanskje at jeg er ferdig med alt, fordi studiene mine stoppet opp. Men når jeg prater med de som er her, er det hele tiden et håp, selv om det er vanskelig å si noe om når, uttaler Aziz.

Etter å ha fått kjenne på konsekvensene av koronasmitte i snart ett år, har hun også endret sine egne holdninger rundt alvorlighetsgraden av viruset. Nå advarer 36-åringen andre mot å ta for lett på det.

– Det er kjempefarlig. Jeg husker jula før jeg fikk korona at vi som jobbet i butikken fikk beskjed om å bruke masker. Da tenkte jeg at jeg ikke orket å bruke det, at det bare var tull. Nå får jeg frysninger hvis jeg får høre om noen som blir smittet. Man må passe på, og det er ingen spøk hvis man får det skikkelig. Jeg har aldri i mitt liv vært så dårlig som da jeg ble syk med korona, fastslår Aziz.

[ Student i koronatid: – For mange har nok koronapandemien ødelagt alt (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Om rehabiliteringstilbudet

• Friskliv og mestring i Fredrikstad kommune etablerte mot slutten av 2021 et eget gruppebasert helsetilbud for innbyggere som har langvarige utfordringer som følge av covid-19-sykdom
• Tilbudet går over åtte uker. Alle deltakernes funksjonsnivå blir kartlagt i forkant og etterkant
• For å delta må man ha fylt 16 år og være bosatt i Fredrikstad kommune. Det må også ha gått minst tolv uker etter symptomdebut på covid-19
• Tilbudet består av to økter i uka, og inneholder fysisk aktivitet med fokus på pust, avspenning styrke og kondisjon, erfaringsutveksling med andre i samme situasjon, og samtaler om og undervisning i aktuelle temaer fra blant annet psykolog, lege, fysioterapeut og ergoterapeut
• Påmelding eller spørsmål kan rettes til Friskliv og mestring på telefon 69306760 eller e-post friskliv@fredrikstad.kommune.no

---