Den dagen Andreas Sandqvist (50) fra Jessheim fikk sitt første barn i 2010, ble han klar over at han befant seg ved et økonomisk veiskille.
– Jeg hadde veldig dårlig råd på den tiden, men inntil da hadde det bare gått ut over meg selv. Alt endret seg da min første datter ble født. Bunnen ble nådd da jeg ikke hadde råd til å varme opp huset. Det var da det gikk opp for meg at penger er viktig, og at jeg rett og slett måtte tjene mer. Ikke lenge etter hørte jeg for første gang om FIRE, forteller han.
Et personlig oljefond
FIRE er et engelsk akronym for den globale spare- og investeringsbevegelsen «Financial Independence, Retire Early» som har vokst fram de siste to tiårene. De mest dedikerte FIRE-tilhengerne har som mål å pensjonere seg før fylte 40, og veier alle kjøp i forhold til hvor mange timer de er nødt til å jobbe for pengene.
Den klassiske måten å oppnå FIRE på er å spare 25 ganger årlig forbruk for å ha nok penger til «evig tid». Har man for eksempel 240.000 kroner i årlig forbruk, må man spare opp 6.000.000 kroner for å pensjonere seg. Senere vil man kunne bruke avkastningen av formuen til å dekke levekostnadene sine, uten at det blir tomt.
– Folk flest tenker på beløpet som kommer inn på lønnskontoen som noe som skal brukes opp før måneden er omme. Men når vi bruker pengene våre, bytter vi potensiell frihet i fremtiden for et produkt eller tjeneste i dag. Hvis du hadde spart pengene, kunne du kanskje skapt ditt eget lille oljefond? sier Sandquist, som i dag jobber som lege på Jessheim.
Jobbet seg inn i veggen
Globalt er FIRE størst i opphavslandet USA, men også i Norge får sparebevegelsen stadig flere følgere. På Facebook har gruppen «FIRE Norge» – med Sandquist som administrator – cirka 5000 medlemmer. Blant disse er det bare et fåtall som sparer og investerer med mål om en arbeidsfri pensjonisttilværelse, sier tobarnsfaren.
– De fleste i gruppa legger opp økonomien etter de to første bokstavene, altså finansiell uavhengighet. Gjennom langsiktig sparing og mer bevisste forbruksvaner ønsker de å gjøre seg mer eller mindre uavhengige av arbeidsgiver og heller bruke tiden sin på ting de opplever som givende og meningsfullt. Jeg vet ikke om noen FIRE-sparere som ønsker å pensjonere seg tidlig så de kan ligge på sofaen dagen lang, sier han.
Da Sandquist først tok grep om økonomien, gikk han i en felle mange FIRE-tilhengere kjenner godt: I jaget etter sparing, investering og fremtidig uavhengighet jobbet han seg rett inn i en vegg.
– Jeg jobbet 70-timersuker, var helt slått ut og måtte omprioritere. Målet ble istedenfor å kutte ned arbeidsuken min fra fem til fire dager, som ga mye av friheten og den ekstra tiden med barna som jeg var ute etter i utgangspunktet. FIRE trenger med andre ord ikke være alt eller ingenting, sier han.
Urolige tider
Veiene til FIRE er mange, og de avhenger i stor grad av sparemål, interesse og selvdisiplin. Som med løping gjelder det å ta en joggetur rundt kvartalet før du forsøker deg på et fullt maraton, sier Sandquist.
– Den beste starten er å gå gjennom økonomien sin i detalj, lage et budsjett og se hvor du kan spare inn. Når dette er gjort, finner man typisk noe å investere i. I FIRE-bevegelsen er det vanlig å sette pengene i globale indeksfond, aksjer eller eiendom – men her er det ingen fasitsvar. Min erfaring er at det beste er å finne noe man synes er gøy å holde på med, sier Sandquist.
Som mange i gruppa satser Sandquist på å spare 50 prosent av lønningen hver måned. Han er derimot mer defensiv med investeringene sine nå enn tidligere.
– Etter hvert som prisene stiger, er det ikke hver måned jeg får satt av halve lønna. Jeg følger også med bekymring med på alt som skjer i verden, fra krigen i Ukraina til stigende inflasjon. Derfor har jeg satt mer på sparekonto enn i investeringer den siste tiden, sier han.
Taper penger på sparekonto
Kommunikasjonsrådgiver, innholdsskaper og tobarnsfar Adrian Minde (39) fra Stjørdal har vært en FIRE-tilhenger siden 2016 og lar verken krig eller inflasjon styre hvor sparepengene plasseres.
– Jeg har nok i bakhånd til å dekke uforutsette utgifter, men resten av sparepengene mine går rett inn i indeksfond og andre investeringer. Jeg tror mange glemmer at rentenivået man får på sparekontoen, er lavere enn inflasjonen, noe som gjør at du i praksis ender opp med mindre penger over tid, sier han.
For Minde er FIRE en sparemodell for hans egen og familiens fremtid, men også en motvekt til dagens «bruk og kast»-kultur.
– Nesten alt i dag handler om å få oss til å bruke mest mulig penger, ofte på ting vi ikke har behov for. Gjennom FIRE er det langt lettere å holde fokuset på gjenbruk og en grønnere livsstil, sier han.
– Lever ikke i en hule
De som kaster seg på FIRE-trenden, bør være komfortable med å leve langt mer sparsommelig enn gjennomsnittet, både før og etter at målet om tidlig pensjon er nådd. Samtidig må man aldri være redd for å investere i livskvalitet, understreker Minde.
– Vi har ikke vært på sydenferie siden 2018, men vi lever heller ikke i en hule. På lørdager drar vi gjerne i svømmehallen, og bestiller pizza på kveldingen. Det er viktig at pengene går til å skape gode minner. Jeg trenger ikke den tredje boblejakka, sier han.
Bred portefølje
I dag setter Minde av cirka halve inntekten sin, som fordeles på diverse fond og andre investeringer.
– 70 prosent av dette går i indeksfond eller lignende, som er relativt trygt og gir en grei avkastning på sikt. I tillegg har jeg en egen konto som jeg fyller på for investeringer i enkeltaksjer. Jeg har også lagt mye tid og innsats i såkalte «print-on-demand»-tjenester, hvor produkter med mitt eget design blir produsert ved etterspørsel, forteller han.
I likhet med de fleste i gruppa er ikke Mindes FIRE-mål en arbeidsfri tilværelse.
– Som innholdsprodusent i mediebransjen skulle jeg gjerne drevet med egne prosjekter, men det er vanskelig å tjene penger på dem. Jeg sparer meg med andre ord ikke opp til å kunne ligge på en sofa i fremtiden, men til å bruke tiden min på ting som tilfører glede og mening.
Vil ikke velferdsmodellen vår svikte hvis alle gjør som deg?
– Det er nok veldig lite sannsynlig at FIRE blir omfavnet i stor skala. Men jeg vil påpeke at jeg investerer pengene i et økonomisk system som allerede eksisterer, og at det å redusere forbruket i seg selv er en måte å bidra til samfunnet, avslutter Minde.
Dette sier økonomieksperter om FIRE-bevegelsen
Thea Olsen, tidligere TV 2-programleder og forbrukerøkonom i Danske Bank:
– Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder høyt forbruk. Det vil jo da også si at mange av oss har et mye større sparepotensial enn vi kanskje tror. På den måten er FIRE-bevegelsen et eksempel på at det er mulig å spare større summer. Setter man eksempelvis sparepengene sine i aksjemarkedet, er det viktig å huske på at det aldri er garantier for avkastning, sier Olsen.
Olsen tror FIREs fremvekst handler mye om at dagens unge har et mer fleksibelt syn på økonomisk trygghet og fast arbeid enn foreldregenerasjonen. Hun er samtidig bekymret for at skyggesidene lett kan drukne i en overentusiastisk dialog på internett.
– Først og fremst er det ikke noe fasitsvar på hva det vil si å være økonomisk uavhengig. Som vanlig lønnstaker må du spare store deler av inntekten din over veldig mange år for å følge FIRE-modellen. Dette betyr naturligvis at du får en hverdag som mange ville ansett som ekstremt nøktern, også etter at målet ditt er nådd. Dette er noe jeg tror mange glemmer når de drømmer om friheten FIRE frister med, sier hun.
Et annet aspekt ved å slutte i jobben lenge før gjennomsnittlig pensjonsalder er tapet av et arbeidsmiljø, påminner Olsen.
– Jobbene våre er ofte viktige rammeverk i hverdagen. Det å ha en daglig arbeidsplass og et fellesskap med kolleger er noe de fleste mennesker rett og slett trenger for å ha det bra og som mange setter stor pris på, sier hun.
Hallgeir Kvadsheim, programleder for «Luksusfellen» og siviløkonom:
– Jeg digger det! Når det er sagt er jeg ikke så opptatt av dette med å pensjonere seg tidlig, og jeg tror heller ikke det er målet for de fleste som følger FIRE. Isteden tror jeg det handler om å sette seg mål og skape seg større økonomisk frihet, og det er jo essensen av å spare, sier Kvadsheim.
Kvadsheim har tidligere regnet på hvor mye du trenger for å nå FIRE-bevegelsens hellige gral om tidlig pensjon og økonomisk uavhengighet.
– I klassisk FIRE-regning som stammer fra USA, er fondet ditt stort nok når du kan trekke ut 4 prosent årlig i 25 år for å dekke forbruket ditt. Bruker du 20.000 kroner hver måned, det vil si 240.000 kroner årlig, må du derfor spare opp 6 millioner for å pensjonere deg tidlig. I Norge har vi derimot en del flere skatter på formue enn de har i USA. Dette er verdt å ta med i regnestykket, sier han.
I lys av disse tallene erkjenner Kvadsheim at FIRE ikke nødvendigvis er en sparestrategi for herr og fru hvermannsen. Hadde i tillegg det å stoppe sokkene og pensjonere seg før 40 blitt den nye normalen, ville velferdsmodellen vår sett veldig annerledes ut, konkluderer Kvadsheim.
– FIRE går hånd i hånd med trenden om bærekraft, men om alle skal leve slik, får vi nok en negativ økonomisk vekst. Det kunne i teorien fått store følger. Men selv om populariteten til FIRE fortsetter å øke, tror jeg det til syvende og sist vil være en ganske marginal andel av nordmenn som følger denne bevegelsen. Jeg tenker heller at man trenger flere slike sparere i Norge, ikke færre.
