Julelysene glitrer i gater og grender over hele Norge. Men for Oksana Huk er årets høytid preget av blandede følelser.
– Jeg er fremdeles i sjokk og vantro over hva som skjer i hjemlandet mitt. Det er en tid hvor glede og optimisme er vanskelig å kjenne på. Men vi skal likevel forsøke å feire høytiden som normalt, sier hun.
Huk er utdannet filosof og flyttet til Oslo med sin norske mann for snart tre år siden. 50-åringen er født og oppvokst i nærheten av Lviv, der foreldrene fremdeles bor. Når hun vender hjem for årets julefeiring, er det med andre gaver enn hun normalt ville hatt med.
– Denne gangen fyller jeg kofferten med nødladere, medisiner, varme klær og praktiske ting. Om strømmen går, spiser vi julemiddag sammen med fyr i peisen og levende lys på bordet. Jeg bare håper at jeg får dratt, sier hun.
Ulovlig jul
Oksana Huk tror kjennskap til juletradisjoner gjør det lettere forstå et lands karakter og mentalitet
– På min første norske julaften var det veldig rart å skulle spise ribbe. Vi liker også kjøtt, men tradisjonelt er maten på julaften veldig mager i Ukraina. Advent er også en tradisjon jeg ikke er vant til å følge. Men jeg synes forskjellene er veldig spennende, sier hun.
De fleste ukrainere – 67 prosent ifølge en undersøkelse fra 2018 – er ortodokse kristne. Det finnes også folkegrupper i landet som tilhører protestantismen, katolisismen, jødedommen, islam og flere andre religioner og trossamfunn.
– Utøvelse av religion og feiring av jul var ulovlig i Ukraina før Sovjetunionens oppløsning. Da jeg var liten, feiret vi derfor jul med besteforeldrene mine i hemmelighet, forteller Huk.
[ Oslo kommune oppfordrer folk til Ukraina-hjelp ]
Flere feirer tidlig
– Ukraina er et land med sine egne tradisjoner, sine egne røtter og sin egen identitet – til tross for løgnene Putin sprer. Disse tradisjonene tror jeg får en helt spesiell betydning for ukrainere i år, sier Oksana Huk.
Det er mange forskjeller mellom tradisjonell julefeiring i Norge og Ukraina, men den mest åpenbare er når feiringen finner sted.
Historisk markeres julen i Ukraina etter den julianske kalenderen, som daterer Jesu fødsel til 6. januar. Deretter følger to uker med feiring, måltider og mange fridager.
– Ukrainere gleder seg til denne høytiden hele året, og den er grundig forberedt. Men siden den ortodokse kirken i Ukraina har åpnet for julefeiring etter den gregorianske kalenderen, er det flere og flere som har julaften 24. desember. Forskyvningen av julefeiringen er del av en større nasjonal prosess med å distansere seg fra Russlands innflytelse, forklarer Huk.
[ Støre vil trappe opp støtten til Ukraina ]
Lett julemat
Uansett om julen feires i desember eller i januar, inneholder den de samme tradisjonene, forklarer Huk. På julaften samles familien til «Sviatvechir» – det hellige måltid.
– Rett før middagen går alle utendørs for å få øye på den første stjernen på himmelen, som symboliserer ledestjernen til de tre vise menn. Når denne er observert, kan måltidet starte.
Ukraina er et kjøttspisende land, men rettene på julaften er tradisjonelt kjøttfrie. Spesielt sentralt er kutia – en grøt bestående av hvetekorn, valmuefrø, nøtter, rosiner og honning. Den ukrainske etnografen Fedir Vovk sporer rettens opprinnelse til den neolittiske epoken (minst 2200 år fvt.).
– Etter at kutia er servert, kan man starte på de andre rettene. Variantene varierer fra landsdel til landsdel, men det må tradisjonelt være totalt 12 måltider på bordet, én for hver av apostlene til Jesus, sier Huk.
Typiske ukrainske juleretter inkluderer rødbetsuppe, fisk, stuet kål, poteter, dumplinger, kålruletter og soppsaus. Tradisjonelt er hvitløksfedd plassert under duken på hvert bordhjørne for å beskytte familien mot sykdom og onde krefter. Sentralt i rommet plasseres ofte didukh – julepynt laget av hvete, som symboliserer ønsket om en rik avling for det kommende året.
Julesang
– En annen viktig juletradisjon i Ukraina er koliadky, som er vår versjon av julebukk. Her går barn og julesangere fra dør til dør og synger for små gaver. Spesielt vest i landet, hvor familien min stammer fra, står denne tradisjonen sterkt, sier Huk.
Ukraina-viter Alexander Tymczuk (46), som er bosatt i Holmestrand, har en spesiell forkjærlighet for denne delen av Ukrainas julefeiring.
– Folk i Ukraina elsker gode måltider, fest og sang. Jeg har selv vært i Lviv og opplevd at julesanger har brutt ut blant folk på trikken. Det er en herlig del av høytiden, sier han.
Tymczuks besteforeldre på farssiden var ukrainske arbeidsfanger i Tyskland under andre verdenskrig. Helt siden de kom til Norge som flyktninger i 1951, har familien feiret både norsk og ukrainsk jul.
– Som folk flest spiser vi ribbe 24. desember. Men hver 6. januar kler vi oss i våre ukrainske broderte skjorter og bluser, og samles for å nyte ukrainske kålruletter, slik bestemor lagde dem, sier han.
[ Lokalpolitiker kjørte brannbil til Ukraina: - Det mest meningsfylte jeg har gjort ]
Seige holdninger
Ukrainas kirkeliv har vært preget av splittelser og religiøs maktkamp siden landet ble selvstendig i 1991, forklarer Tymczuk.
Det var ikke før i 2019 – etter mer enn 300 år under patriarkatet i Moskva – at Bartholomeos av Konstantinopel erklærte den ukrainske ortodokse kirken for selvstyrt. To år tidligere hadde det ukrainske parlamentet fastslått i lovs form at Ukraina har to offisielle julefeiringer, etter både den julianske og gregorianske kalenderen. Etter dette har stadig flere ukrainere feiret jul i desember.
– Jeg tror Ukraina kommer til å ha to julefeiringer i lang tid fremover. Ukraineres holdninger til religiøse problemstillinger er seigere å endre på enn andre temaer, som for eksempel EU- eller Nato-medlemskap. For noen er dette med julefeiring et betent spørsmål, men mitt inntrykk er at de fleste enkelt og greit feirer jul i takt med sin lokale menighet.
For Tymczuk ligger den mest merkbare kontrasten mellom norsk og ukrainsk julefeiring i gavekulturen.
– I Ukraina er det hovedsakelig barn som får gaver, og disse deles tradisjonelt ut 19. desember. Da kommer helgenen St. Nicholas og plasserer pakker under putene deres i løpet av natten. Under sovjettiden var dette typisk klementiner og godteri, men etter hvert har det selvfølgelig blitt høyere standard på gavene, sier han.
Hos familien Tymczuk går årets gavebudsjett til familie og slektninger i krigsrammede Ukraina, samt hjelpeorganisasjoner som jobber i landet.
– Det er verdt å sende Ukraina en tanke når man setter seg til julebordet. Selv om det er dyrere å steke juleribba i år, er vi fremdeles heldige som kan feire julen og tradisjonene våre i trygghet, avslutter han.
[ Enighet mellom EU og Ungarn om Ukraina-støtte ]
---
Her kan du gi til hjelpearbeidet i Ukraina
Den ukrainske forening i Norge: Vipps #718915 eller bankkonto 1645 16 24397
Røde Kors: www.rodekors.no/stott-arbeidet/gi-en-gave/nodhjelp-til-ukraina
Redd Barna: www.reddbarna.no/du-kan-bidra/nodhjelp/ukraina/
Unicef: www.unicef.no/stott/privat/nod/ukraina
Kirkens Nødhjelp: www.kirkensnodhjelp.no/gi-stotte/landingssider/ukrainanodhjelp/
Flyktninghjelpen: www.flyktninghjelpen.no/kriser/hjelp-ukraina-na/
---
[ Fredsprisvinneren: – Still Putin for retten ]
[ Zelenskyj takker Norge for hjelp til å reparere infrastruktur ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
