Tema

Støv på hjernen

En rydderevolusjon herjer gjennom norske roteskuffer, uorganiserte kjøleskap og overfylte kjellerboder. Men blir vi lykkeligere av brettekanter og plastbokser?

– Det ligger i tiden vi lever i, at samfunnet verdsetter ryddighet, sier psykolog Kristina Moberg.

– Rydd opp og få en god psyke. Det selger som bare det, det ser man på antall TV-programmer og bøker som utgis om tema. Det skinner gjennom i vår kultur at det er ryddighet som verdsettes.

Rydd deg lykkelig. Rydderevolusjonen. Endelig ryddig, farvel til tingene og magisk opprydning. Det handler om å få kontroll. Eie færre ting. Lage systemer. Få tellekanter i skapene, orden i sysakene og ro i hjernen. Forhåpentligvis en gang for alle.

Rydding

Men hvorfor er vi blitt så opptatt av å rydde, egentlig?

– Vi har høye krav til oss selv. Vi skal optimalisere, effektivisere, sette ting i system og ha struktur. Vi skal være den beste versjonen av oss selv, og hele tiden prestere, forteller psykolog Kristina Moberg.

– Og da lønner det seg at folk er ryddige.

Ryddesak

– For det er vanskelig å være effektiv hvis vi ikke vet hvor bilnøkkelen er, eller vi har glemt å tørke de våte vottene som barnet vårt trenger i barnehagen. Har du struktur og system i tingene dine, bruker du mindre tid på å lete etter dem.

Ryddig influenser

En som har orden i kjøleskapet, tellekanter i skapene og 200.000 følgere på den sosiale plattformen TikTok, er Liv Gravdahl. TikToks egen ryddedronning er influenser, fulltidsarbeidende trebarnsmor, hun driver sin egen nettbutikk og har nettopp gitt ut boka «Endelig ryddig!».

Og det 300 kvadratmeter store huset hennes? Strøkent, selvsagt.

– Jeg er den mest effektive personen jeg noen gang har møtt.

Under brukernavnet hurryliv kan du se henne svinge vaskekosten og støvkluten, vaske doen, rydde i skuffene og tørke alle husets overflater hver eneste dag. Hvis du er interessert. Og det er folk. En av de mest populære videoene hennes er organiseringen av kjøleskapet, som er sett nesten to millioner ganger.

rydding

Der står kartonger på kartonger og flasker på flasker i sirlig geledd. Frukt i spesialtilpassede bokser. Pålegg i en annen. I godteskuffen er det om mulig enda ryddigere. Som i en butikkhylle. Ja, man må nesten se det selv.

Det er ganske ekstremt?

– Vi liker å ha mye mat, sånn at vi alltid har noe å by gjester på.

Jeg tenkte mer på at det er ekstremt ryddig.

– Ja, det gir meg en ro i kroppen. Jeg blir stressa og sur av rot.

Rydding

Født ryddig

Liv Gravdahl har alltid vært ryddig og forteller at hun vokste opp i et strøkent hjem, i en familie bestående av petimetere. Der mor holdt orden på hjem og familie, og faren på hus og vedlikehold. De satt sjelden i ro.

– Det var stort sett mamma som ryddet etter meg, altså. Men hvis jeg syntes det var litt rotete, hendte det nok at jeg også tok og dro over et gulv. Jeg har alltid likt å ha det ryddig.

Da Liv var tenåring, ble faren alvorlig syk. Moren var i lange perioder på Rikshospitalet i Oslo sammen med faren, og Liv måtte steppe inn og ta ansvar for småbrødrene sine hjemme. Hun lagde middag, sørget for at brødrene kom seg på skolen – og holdt hjemmet ryddig.

Det har hun fortsatt med.

Hver eneste gjenstand har sin egen plass i det 300 kvadratmeter store huset som Liv Gravdahl og mannen, Stian, har bygget selv.

– Det er som med glass og tallerkener, de har jo sin faste plass. Og sånn må du ha det med alt. Det er jo ikke sånn at du plutselig en dag putter tallerkenene i kjøleskapet.

Rydding

Skuff for skuff

Ryddedronningen har flere tips til folk som vil komme i gang med ryddinga.

– Hvis du bor i kaos, ikke begynn med alt. Ta en stasjon av gangen. For eksempel en skuff, anbefaler Liv Gravdahl. Selv rydder hun i baderomsskuffen mens hun pusser tennene og drar over kjøkkenbenken mens hun lager mat.

– Hvis du har grunnsystemet inne, tar ikke småryddingen så lang tid.

Men hvordan skal man lage dette systemet?

– Organiser alt i bokser. Det er veldig, veldig viktig. Men du trenger ikke kjøpe masse nye bokser. Ta det du har. Isbokser og plastbokser er godt nok. Hvis du er student, kan du lete hjemme hos foreldrene dine.

Og når du ser hvor fint det blir, vil du sannsynligvis bli inspirert til å fortsette, påstår Gravdahl.

– Hvis du bor sammen med en eller flere rotekopper, da?

– Hos oss har alle barna sine faste oppgaver, og rommet ryddes hver torsdag.

– Og mannen din?

– Han var faktisk ekstremt rotete da vi møttes.

Rydding

Faktisk var han så ille at da han på et tidspunkt tidlig i forholdet lurte på om de skulle flytte sammen, tenkte Gravdahl at nei, det går faktisk ikke.

En strek i tegningen

«Hvis du fortsetter å være så rotete, da ryker forholdet », tenkte hun om et mulig samboerskap.

Hvordan løste dere det?

– Kravet var at han måtte ta seg sammen, hehe. Og nå har vi vært sammen i 13 år. Det er vanskelig å forandre noen. Jeg kan ikke bli rotete, for eksempel, da får jeg helt vondt inni meg. Men man må bare prøve å møtes på halvveien.

Med barn følger det automatisk med mange ting. Hva med alt de lager i barnehagen, for eksempel?

– Ja, de lager jo mye ræl, haha. Noen ganger kommer de hjem med poser med tegninger fra barnehagen, der det er tegnet én strek på arket. Der går mye som opptenningsved, altså. Der er jeg nådeløs.

Men dorullnisser og isoporkyllinger med fjær?

– Mye er sesongbasert – heldigvis, får man kanskje si. De er jo så stolte når de kommer hjem med disse tingene. Så vi finner en plass til dem. Men ellers har alle barna både egne tavler og egne bokser til ting de har laget. For meg er det kjempeviktig at alle i familien er med på hurry-systemet. Og barna vet godt at vi ikke kan ha filmkveld hvis jeg må bruke tid og energi på å rydde lekene deres.

Arvelig faktor

Født sånn eller blitt sånn? Evnen til å være ryddig og ha struktur, går under personlighetstrekket planmessighet, forteller psykolog Kristina Moberg.

– Noen er et ordensmenneske av natur, og det ser man helt fra tidlig alder. For eksempel på hvor pent barna skriver i skolebøkene sine. Man har det i personligheten.

– Det er ganske arvelig, men ikke like arvelig som høyde, for eksempel. For man kan lære å bli mer ryddig, forklarer psykologen.

– Man kan være født med en lav score på planmessighet, men ha hatt strenge foreldre som veiledere og som oppdrar barna til ryddighet. Men man kan også se, i en søskenflokk, for eksempel, at for noen går det ganske lett, mens for andre blir det mest kjefting og masing, uten at barna blir særlig mer ryddige av seg, forteller Moberg.

– Og da er spørsmålet, hvor viktig er det egentlig? Kan vi tåle litt mer?

For psykologen mener at det også kan bli for mye av det gode.

– Du kan bli rigid og fastlåst og lite fleksibel. Det kan bli vanskelig å leve sammen med andre som kanskje ikke følger ditt system. For i et familieliv må du tåle at det er litt rot, at alt ikke er på plass. For det er det livet har å by på. Du må tåle at andre også legger igjen spor. Den jakka som ligger slengt på gulvet, den kommer du kanskje til å savne den dagen ungdommen har flyttet hjemmefra. For den er et tegn på at her er jeg. Jeg bor også her.

Kan du la oppvasken stå?

Og akkurat som at man kan lære seg å bli litt mer ryddig, kan man også lære seg til å tåle mer rot.

– Men man må først ville det selv. Oi, her har jeg et problem, jeg blir så irritert av rot. Er det noe jeg kan trene på? Kan jeg la oppvasken stå til jeg kommer hjem? Hva vekker det i meg? Kan jeg stå i den følelsen? Kan jeg fokusere på noe annet enn rotet? Men det kommer litt an på hvor lenge du har hatt det sånn. Og man vil jo helst at det er de andre som skal endre seg.

Ryddighet

Og så må man ikke glemme at det er mange som trives med mange ting rundt seg, forteller Moberg.

– De må også få lov til å ha det sånn. De som ikke er så nøye med systemer og lister, men som kanskje likevel har et system i rotet sitt. De som blir inspirert av farger, bøker og gjenstander, og trenger det for kreativ utvikling. For rot trenger ikke bety at man ikke har kontroll.

Dessuten er det sånn, forteller psykologen, at å være ekstremt rotete, eller ekstremt ryddig, kan være to sider av samme sak.

– De som har kaos på innsiden, kan noen ganger bli de strengeste rydderne. Kaos på innsiden blir forsterket av kaos på utsiden, og medisinen blir å rydde.

Hun mener vi må passe oss for ikke å bli for strenge.

– Tenk bare på å bli satt på en glattcelle. Der er alt strippet ned, det er nakent og kaldt, en ekstrem minimalisme. Og det er en av de strengeste straffene vi har, påpeker Kristina Moberg.

– Litt rot er sunt fordi vi skal leve med andre mennesker. Og hvorfor skal man unnskylde rotet sitt? Eller føle skam rundt det? Husk at livet ikke går under selv om du har et rotete kjøkken. Det viser bare at her bor det folk.

Beeder rydder opp

Men blir det for mye rot, kan det faktisk gå på helsa løs. Det har familiene i TV-programmet «Rydderevolusjonen» smertelig erfart. Der haugene med klær, arvegods, gammelt sportsutstyr, skittentøykurver og cd-samlinger hadde vokst seg til en uoverkommelig masse for deltakerne. Der de møtte en vegg av rot når de kom hjem. Der de ikke lenger kom inn på sitt eget soverom.

Rydderevolusjonen

– Det tærer veldig på når rotet har overtatt livet ditt fullstendig, forteller programleder Desta Marie Beeder i «Rydderevolusjonen».

Hun fikk seg en skikkelig aha-opplevelse mens hun jobbet med innspillingen.

– Ifølge «Framtiden i våre hender» har norsk forbruk doblet seg de siste 30 årene. Vi har fått større kjøpekraft, lønningene har økt, men en jeans koster det samme som den gjorde på 90-tallet.

Det hoper seg opp i de norske hjem.

– Rotet går ut over forhold, både til parter og barn, det er en konstant kilde til konflikt, og folk blir stressa og ulykkelige. En deltaker fortalte meg for hver dag som gikk der hun ikke fikk gjort noe med det rotete hjemmet sitt, føltes som et nederlag. Man føler seg mislykket, forteller Beeder.

Hvordan har det gått så galt, egentlig?

– Det er tre hovedkategorier. Det er de som har arvet mange ting, der det kanskje har vært flere arveoppgjør i familien. De klarer gjerne ikke å gi slipp på noe som helst. Arvegods, det er jo noe av det meste dyrebare vi har. Så er det de som er praktisk orientert, som tenker at alt er kjekt å ha. Og den siste kategorien er de som er litt for glad i å handle.

Det de alle har til felles, er følelsen av stress og mislykkethet.

– Hjemmet, som egentlig skal være et sted for hygge og avslapning, har blitt et stressmoment. Og de aner ikke hvor de skal begynne.


Rydderevolusjonen

Værhår på glass

Men i «Rydderevolusjonen» får familiene hjelp. Et team kommer inn og tømmer hele huset. I en kjempestor fabrikkhall sorteres alt, og kun halvparten av tingene får bli med hjem igjen. Det er ikke bare, bare.

Hvorfor knytter vi så mye følelser til tingene våre, egentlig?

– Når det gjelder ting som er arvet, føles det gjerne som et eneste stort svik mot den du har arvet det fra å kvitte seg med noe som helst. Én deltaker hadde enormt mye klær som ikke passet. I klærne lå det masse forhåpninger og drømmer. Om vektnedgang, om jobber hun ikke hadde fått, men der klærne kunnet passet inn på arbeidsplassen. Hver gang hun åpnet klesskapet, minnet det henne på alt hun ikke fikk til. Å kvitte seg med klærne var en materiell måte å gi slipp på drømmene på. En annen deltaker hadde flyttet i hui og hast etter et samlivsbrudd og hadde esker som ikke var åpnet på ni år. Noen hadde tatt vare på værhårene til kattene sine på et glass. Verstingeksemplet var kanskje en navlestreng. Den fant vi heldigvis ikke.

Klarte folk å kvitte seg med halvparten av tingene sine, da?

– Ja. Alle kom i mål, og det er jeg veldig stolt over.

Ingen har angret i ettertid?

– Nei. Men da vi sto der i fabrikkhallen ble de fleste veldig giret. Såpass ivrige, faktisk, at jeg gjemte unna et par-tre ting de hadde kvittet seg med, som jeg tenkte at de kanskje kom til å angre på i etterkant. Men ingen har kommet og etterspurt de tingene. De fleste føler en enorm lettelse når rotet forsvinner. Man ser at skuldrene senker seg og at stemningen blir lettere. Det er noe som faller på plass.

Rydding

Den følelsen

Det kan ryddedronning Liv Gravdahl kjenne seg veldig godt igjen i.

– At familien har det bra, er selvsagt det viktigste. Og blir noen syke, gir jeg selvsagt faderen i det systemet mitt. Men ellers, i en hektisk hverdag, så kan jeg fort bli veldig stressa hvis mye skal gjøres. Og da hjelper det at hjemmet er på stell. At hver ting har sin faste plass.

Men blir du lykkelig av det?

– Ja. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn den følelsen jeg får når en skuff eller et rom er ferdig ryddet. Da kan jeg bare stå og se på det lenge. Så henter jeg mannen min, så han også får se. Jo da, jeg er litt rar. Hahaha.

Mer fra: Tema