Silje (42) overlevde brystkreft. Nå vil hun krysse Grønland med andre kreftoverlevere

Av: Kjersti Busterud

– I utgangspunktet var dette et rehabiliteringsprosjekt for meg selv. Kreftsykdommen hadde gått utover både selvfølelsen og kroppsfølelsen min. Etter hvert kom ideen om at jeg kunne bruke min erfaring til noe positivt ved å rette fokus mot en viktig sak, forteller Silje Løkeng (42).

[ Parkinsonrammede Irene fikk et nytt liv etter at venninnen Trine flyttet inn (+) ]

I mai 2023 planlegger hun å krysse Grønland sammen med tre andre brystkreftoverlevere fra ulike deler av verden. Prosjektet har fått navnet Expedition Pink Ribbon, og skal både skape oppmerksomhet rundt viktigheten av å oppdage brystkreft tidlig, og samle inn penger til Rosa sløyfe-aksjonen.

For ett år siden var det lite som tydet på at hun skulle planlegge en ekspedisjon.

– I fjor var jeg veldig lang nede. Jeg hadde overlevd kreften, men følte jeg hadde mistet mye av kvinneligheten og selvfølelsen. Jeg orket ikke engang å se på meg selv i speilet. I tillegg kom alle de fysiske plagene, forteller Løkeng, som måtte operere vekk det ene brystet og fjerne både livmoren og livmorhalsen på grunn av forstadier til kreft.

[ Det tok ni år før Kristine (22) fikk diagnosen: – Jeg fikk beskjed om at smertene var normale ]

Oppdaget kul i brystet

Løkeng hadde nylig rundet 40 da hun oppdaget en kul i brystet.

– Da gikk lufta litt ut av meg. Jeg følte jeg hadde fått nok utfordringer i livet, sier hun.

Som 10-åring ble hun alvorlig skadd i en akeulykke, og har siden levd med kroniske smerter. I tillegg fikk hun en sønn med en sjelden hoftesykdom som trengte mye oppfølging.

– Da jeg fylte 40, hadde barna begynt å bli store, og jeg tenkte at nå er det endelig min tid! Så gikk det bare noen måneder før jeg oppdaget kulen, sier hun.

Hun hadde lenge vært flink til å sjekke brystene, og kulen ble derfor oppdaget tidlig. Nærmere undersøkelser viste at hun hadde tre kreftsvulster i venstre bryst, av en type som ikke var veldig hissig.

– Jeg forbandt kreft med død, men jeg vet jo nå at mange overlever. Jeg var heldig. Fordi kreften ble oppdaget tidlig, slapp jeg strålebehandling og et mer alvorlig sykdomsforløp, sier hun.

Det som imidlertid ikke gikk bra, var forsøkene på å rekonstruere brystet.

– Svulstene satt for langt ut, slik at huden på brystet døde. Jeg trodde det skulle gå greit å leve uten bryst, men jeg slet med å akseptere min egen kropp. I tillegg måtte jeg fjerne livmorhals og livmor, og ble satt på en hormonkur som sendte meg rett i overgangsalderen. Jeg fikk mange bivirkninger, som migrene og muskel- og leddsmerter. Jeg trodde jeg bare kunne vende tilbake til et vanlig liv. I stedet havnet jeg i en veldig negativ tankespiral, forteller hun.

[ Trine ble hørselsskadd på jobb. Nå advarer hun sine unge kolleger ]

Går tur i 365 dager

Hun fikk hjelp av både coach og psykolog, og julaften i fjor bestemte hun seg for å ta grep.

– Jeg vet jo at det fysiske og det psykiske henger tett sammen, og bestemte meg for å gå tur hver eneste dag i ett år, forteller hun.

Turene deler hun på Instagram-kontoen @expeditionpinkribbon.

– Det har vært fint å kunne inspirere andre til å komme seg ut. Om det så bare er ned til postkassa, sier hun.

På kontoen delte hun også etter hvert bilde av brystet som ikke lenger finnes.

– Jeg gråt i flere timer før jeg delte det bildet, men jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, sier hun.

Hun har også utfordret seg selv på andre måter.

– Jeg har blant annet isbadet og sovet ute alene. Ved å pushe meg selv utenfor komfortsonen har jeg fått tilbake mye av selvtilliten, sier hun.

Etter hvert kom ideen om en enda større utfordring: Å krysse Grønland.

– Jeg tenkte at jeg måtte snakke med de beste, og kontaktet polfarer Liv Arnesen. Det var hun som kom med ideen om å ta med andre overlevere, forteller hun.

Som mentor har hun også fått med seg Cecilie Skog, og er nå på jakt etter brystkreftoverlevere i USA og Kina.

[ Gynekolog: – Det er fryktelig tragisk når de kommer for sent ]

Planen er å skaffe sponsorer som kan bidra med utstyr og finansiering av turen. I tillegg håper hun å samle inn mest mulig penger til Rosa sløyfe-aksjonen.

– Jeg har satt et mål på 3.65 millioner, i tråd med målet om å gå tur 365 dager, sier hun.

Hun legger til at det å være på tur også gir henne mye personlig.

– Min største frykt er tilbakefall. Da er det viktig å være i god fysisk form. Men turene mine har også gjort meg mentalt rustet til å takle det dersom kreften skulle dukke opp igjen, sier hun.

Selv om det er lenge til grønlandsturen, har hun startet treningen.

– Når jeg trekker dekk i skogen, spør folk på spøk om jeg skal gå til Grønland. Da svarer jeg: Ja, faktisk! sier hun.

Turene mine har også gjort meg mentalt rustet til å takle det dersom kreften skulle dukke opp igjen

—  Silje Løkeng

Til topps mot Alzheimer

I mars i fjor døde Nils-Jarle Sætres mor av Alzheimer. I juli i år la han ut på en 700 km lang fottur for å samle inn penger til forskning som kan bidra til å finne en kur mot sykdommen.

– Jeg ville gjennomføre en tur i hennes minne, forteller han.

Turen gikk fra havnivå ved Stad via store omveier til toppen av Galdhøpiggen. Målet var å samle inn minst en million til hjerneforskningen ledet av nobelprisvinnere i medisin, May-Britt og Edvard Moser, ved Kavli-instituttet i Trondheim.

[ Magnus var bare 11 år gammel da faren fikk påvist Alzheimers ]

– Jeg ønsket at pengene skulle gå rett til forskning, ikke via en organisasjon, forteller han.

Tre uker før avgang opprettet han Facebook- og Instagram-konto for prosjektet «Til topps mot Alzheimer», og innsamling via Vipps og Spleis.

– Jeg startet opp uten en eneste følger på Facebook, men folk har vært fantastiske til å dele oppfordringen om å gi. Det hadde ikke gått uten dem, sier han.

Må by på seg selv

Sætre har hittil fått inn over 900.000 kroner. Giverne har vært alt fra bedrifter til privatpersoner.

– 70–80 prosent har kommet fra privatpersoner, både folk jeg kjenner godt og fra vilt fremmede, sier han.

Han mener noe av det beste med turen var alle som tok kontakt og takket for at han satte søkelys på temaet.

– Turen var veldig givende i seg selv. Jeg fikk snakket mye med folk om det å være pårørende til noen med Alzheimer, sier han.

Han gikk med Vipps-nummer på sekken, og fikk stadig bidrag fra folk han traff på i løpet av sine fem uker på tur. Han var også bevisst på å få oppmerksomhet i mediene.

– Jeg kontaktet lokalaviser underveis. Skal man lykkes med en slik aksjon uten å få drahjelp av kjendiser eller influensere, må man være litt «på» og by på seg selv, sier han.

Selv om turen ble avsluttet 7. august, håper han fremdeles å nå målet om en million før innsamlingen avsluttes.

– Jeg skal blant annet holde foredrag for demens- og alzheimergrupper, veldedige foreninger og kommuner utover høsten, forteller han.

[ Christian trodde han var stressa. Kona Turid trodde han ikke brydde seg om henne lenger ]

Avhengig av ildsjeler

Kreftforeningen er blant de ideelle organisasjonene som mottar mest støtte fra privatpersoner. I 2020 mottok de totalt 169 millioner kroner i gaver og innsamlede midler.

– Kreftforeningen får mange små og store bidrag i løpet av et år. Det inkluderer alt fra inntekter fra vaffelsalg, til å bestige en fjelltopp eller store aksjoner som Krafttak mot kreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun sier at det hvert år er flere som legger ut på imponerende reiser for å få oppmerksomhet om kreftsaken.

– Den siste tiden har blant annet 19-åringen Samuel skatet fra Voss til Bergen, og Gustav har besteget fjell i solidaritet med sin kreftsyke kone. Eventyreren Alexander tok med seg sin fire år gamle datter på ekspedisjon. Dette er eksempler på enkeltpersoner som gjør en enorm innsats for å hjelpe andre, påpeker hun.

Hun forteller at det betyr mye at ildsjeler skaper oppmerksomhet om kreftsaken, fordi det inspirerer andre.

– Det er vi helt avhengig av, fordi vårt arbeid er basert på innsamlede midler og gaver, sier hun, og legger til at det store engasjementet fra folk over hele landet blant annet bidro til at Kreftforeningen i fjor kunne gi 238 millioner til forskning.

Man trenger imidlertid ikke legge ut på langtur for å starte en innsamlingsaksjon.

– Alt fra å ønske seg et bidrag i bursdagsgave, til kakesalg eller å arrangere en konsert, utgjør en stor forskjell i kampen for et liv uten kreft, sier hun.

[ Hver uke møtes de for å gå på tur sammen og dele erfaringer fra livet med sine demenssyke ektemenn: – Det fellesskapet vi har betyr alt ]