Matoppskrifter

Vil du gjøre noe spennende med nypotetene? Prøv en pototto! Vintips: Riesling

Selv om ris ikke uten videre kan erstattes av potet i en risotto-oppskrift, er det mange likheter mellom en risotto og en «pototto».

I SLEKTA: Ukas potetrett er i slekt med risotto og har derfor fått navnet pototto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Du kan bruke noenlunde samme framgangsmåte, og smakene kan også ende opp i det samme landskapet.

Og smaksmessig kan man virkelig utfolde seg når den lavmælte poteten er basen: Du kan for eksempel bruke soppkraft og nystekte kantareller. Eller koke potottoen med en skjellkraft fra blåskjell eller hjerteskjell, toppe med litt grillede skalldyr eller flaket torsk og drysse over raust med finsnittet gressløk, litt à la en tradisjonell amerikansk «chowder».

Pass på at bitene blir cirka like store, så de blir ferdigkokt samtidig.

Potetsort

Du kan også bruke potottoen som en del av en større middag. Hvis du for eksempel serverer helstekt kylling med sitronsmør og estragon, kan du ha pototto kokt

med kyllingkraft til. Her passer det godt å røre inn masse friske, grønne erter og bladpersille, og toppe med revet parmesan.

Dessverre kan man ikke kan bruke en hvilken som helst potetsort til pototto. Det er stor forskjell på innholdet av tørrstoffer og stivelse, sortene reagerer derfor forskjellig på behandling. Noen kan for eksempel kokes lenge uten å ende opp som puré, andre ikke. Potetsmaken, og ikke minst evnen til å absorbere all den gode kraften man tilsetter under koking, varierer også.

Nypoteter er det beste valget til potottoen. De er nydelige på smak og holder fasongen godt, og ikke minst kan man koke dem som man ville gjort med risen, altså «al dente». Da er det fortsatt noe tygg igjen i midten – litt motstand som gir teksturforskjell, slik at ikke alt er like mørt og grøtete.


Her bruker vi parmesan, men mange andre typer ost blir også godt i potottoen.

Valg av ost

Osten kan du velge etter egen smak og tilgang, men det mest klassiske valget i en slik rett vil være parmesan. Det blir alltid bra, men iblant kanskje noe kjedelig. Det finnes uansett mange gode norske alternativer, som i likhet med parmesan er faste, spisse og salte.

Bløte, syrlige og ferske oster er også godt her, som en god ricotta eller fetaost. I denne sjangeren er færre kortreiste alternativer, men du hvis du går for litt blåmuggost eller noen lubne stykker mozzarella på toppen, kan du finne gode norske varianter.


---


Kan lages på forhånd og oppbevares i fryseren.

«Pototto» med gressløksmør og god ost

Ingredienser (2 personer)

Gressløksmør:

  • 4 ss temperert smør
  • 1 liten bunt gressløk
  • 1 sitron
  • litt salt


Pototto:

  • 4 store nypoteter
  • 1 hvitløksfedd
  • 1 ss olivenolje
  • 1 ss godt smør
  • 2 dl kyllingkraft
  • 0,5 dl tørr hvitvin
  • 60 g parmesan eller annen god ost
  • salt og pepper
  • 2 egg
  • 1 liten bunt ulike krydderurter (estragon, karse, kjørvel)

Framgangsmåte

  • Bruke en morter og knus gressløken til en jevn, irrgrønn puré. Tilsett det tempererte smøret, og smak til med salt og sitronsaft. Legg smøret over i en skål eller egnet beholder. Dette smøret kan også fint fryses inn til senere bruk.
  • Kutt potetene i små terninger. Pass på så de blir omtrent like store, slik at de får lik koketid. Legg dem over i et dørslag, og skyll dem 2–3 minutter i kaldt vann. Sil av vannet, og la potetbitene få tørke av seg på kjøkkenpapir eller håndkle.
  • Finkutt sjalottløk og hvitløk, som has i en tykkbunnet kjele med smør og olivenolje på medium varme. La løken få steke seg blank uten å ta farge, tilsett så potetene og vinen. La det få koke inn til nesten all væsken er borte. Tilsett så kraften, og la potottoen koke rolig inn til poteten har en god konsistens og det gjenstår litt væske. Rør så inn revet parmesan, og smake til med salt og pepper.
  • Serveres umiddelbart med noen knerter gressløksmør som får smelte inn i poteten. Plasser en eggeplomme midt i hver serveringsskål, denne vil binde smakene sammen. Topp til slutt med gode krydderurter og litt ekstra ost.

---


Rimelig vinner

Den magiske Riesling-druen leverer gode matviner i alle prisklasser.

Når jeg skal velge ut en vin i lavere prisklasse, er Riesling som oftest høyt oppe på listen. Denne druen kan levere forbausende god kvalitet fra ganske høye avlinger, noe som gir en fordelaktig pris. Å finne en god, rimelig match til potottoen var ikke noe problem.

Alternativer til Riesling

Hvis du ikke liker Riesling, er både Soave, Alvarinho og Chenin Blanc gode alternativer. Foretrekker du rødvin, er lett fruktige viner som Valpolicella, Barbera eller Gamay også velegnet. Jeg har en svakhet for Riesling, fordi den alltid har flott syre som balanseres av noen gram sødme som takler både fett, protein og umami.

I pollisten har det kommet en del produkter med det som kalles «miljøsmart emballasje». I dette tilfellet er vinen tappet på en lett flaske laget av PET, som gir mindre utslipp under transport. Det kjennes godt å velge miljøsmart når kvaliteten på vinen er lik den du får på tradisjonelle glassflasker.

VIN: Fußer Deidesheimer Dry Riesling 2020, kr 141,30. Foto: Produsenten

På budsjett med god samvittighet

Weingut Fußer er en relativt ny produsent som siden 2014 har satset på økologisk druedyrking i den tyske regionen Pfalz. Fußer Deidesheimer Dry Riesling 2020 (varenr. 10337201, basisutvalget, kr 141,30) er en god billigvin som gir enormt mye for pengene. Den friske syren renser opp etter fett og protein, og den litt spicy karakteren fra spontangjæring matcher den lett jordlige og sødmefulle smaken av potetene. Samtidig er vinen helt samstemt med umamien fra parmesan og kyllingkraft. Riesling-druens gode egenskaper kommer til sin rett, og vinens struktur og fruktighet klarer brasene godt i møtet med retten. Skal du handle på budsjett med god samvittighet, er dette et opplagt valg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen