Det ble altså en dobbel renteheving under rentemøtet torsdag 22. juni, ikke en «vanlig kvarting». Det vil si at styringsrenten økes med 0,50 prosentpoeng til 3,75 prosent.
Dermed gjør Norges Bank det samme som de gjorde på rentemøtet i juni i fjor, nemlig å dobbeltheve renten.
Prisveksten er klart over målet. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn i fjor. Aktiviteten er fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt, men presset i norsk økonomi er i ferd med å avta, skriver Norges Bank i pressemeldingen.
Komiteen mener det er behov for en høyere rente enn tidligere signalisert for å bringe inflasjonen ned til målet. Prisveksten har vært klart høyere enn anslått i forrige rapport. Rentene ute har steget mer enn lagt til grunn. Høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått vil bidra til å løfte prisveksten framover.
– Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet. Samtidig har vi ennå ikke sett de fulle effektene av renteøkningene vi har bak oss. Det er usikkerhet om hvor mye husholdningene vil stramme inn på forbruket framover som følge av høy prisvekst og økte renter. Dersom inflasjonen avtar raskere eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige pengepolitiske rapport og indikerer en styringsrente som øker til 4,25 prosent i løpet av høsten.
− Litt overraskende
I forkant av junimøtet, var økonomene delte i sine forventninger til om det ville bli en økning på 0,25 eller 0,50 prosentpoeng. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank var én av de som trodde på et kvart prosentpoeng opp.
− Jeg hadde ventet at de satte opp med 0,25 prosentpoeng, som de signaliserte på forrige møte, så det er litt overraskende. Samtidig har inflasjonspresset vært kraftigere enn Norges Banks anslag, og sånn sett har de god ryggdekning for å sette opp med 0,50 prosentpoeng, sier Knudsen til RA.
− Det var også en del økonomer som ventet 0,50 prosentpoeng, så helt overraskende er det ikke for markedet. Det er flere forhold som trekker opp inflasjonspresset i norsk økonomi, herunder svak krone, lønnsvekst og økt pengebruk i statsbudsjettet – i tillegg til at den løpende inflasjonen har holdt seg høyere enn Norges Banks forventning, sier han videre.
Lenger ned i saken kan du lese flere av sjeføkonomens vurderinger rundt renteøkningenes påvirkning på inflasjonen.
[ Kronekursens vinnere og tapere: − Venter storinnrykk ]
Dyrere boliglån
Økt styringsrente innebærer som regel at bankene følger opp med å heve boliglånsrentene sine − da med seks ukers varslingsfrist. Det vil si at du igjen må forvente at boliglånet blir dyrere:
- Sett at du har et ordinært boliglån på to millioner kroner med effektiv rente på 4,10 prosent og løpetid på 20 år, og renten økes med 0,50 prosentpoeng. Da vil lånet koste deg 368 kroner mer i måneden etter skatt.
- Er lånet på fire millioner kroner, vil det i samme tilfelle koste deg 736 kroner mer per måned etter skatt.
- Og er lånet på seks millioner, blir det 1104 kroner dyrere hver måned etter skatt.
[ Alf Erik (61) gjør «uvanlig» boliglånsgrep ]
− Renten og inflasjonen biter
Sjeføkonom Knudsen i SR-Bank påpeker at det er flere forhold som trekker opp inflasjonsutsiktene:
− Svak krone øker importert inflasjon, lønnsoppgjøret er noe høyere enn Norges Banks anslag, arbeidsledigheten holder seg rekordlav og pengebruken ble økt i revidert nasjonalbudsjett, forklarer Knudsen.
− Det er noen tegn til at høyere rente, og prisveksten, begynner å bite på husholdningene og økonomien. Det var nedgang i norsk økonomi i april, husholdningenes konsum falt, og ferske tall i SR-Banks konjunkturbarometer viser at bedriftene samlet sett venter omtrent uendret aktivitet framover. Norges Banks regionale nettverk viser omtrent samme bilde, fortsetter han.
[ Trekker boliger fra markedet: − Kan gjøre seg selv en bjørnetjeneste ]
− Ikke samme behov for dobbelthopp
Så, fungerer renteøkningene på inflasjonen?
− Ja, i den forstand at inflasjonen – og presset i norsk økonomi – hadde vært vesentlig høyere dersom Norges Bank ikke hadde satt opp renten. Vår sentralbank må, i større grad enn andre sentralbanker, ta hensyn til at nordmenn har mye gjeld og flytende rente, samt at det kan ta tid før renteøkningene gir fullt utslag for husholdninger, bedrifter og økonomien, svarer Knudsen.
− Derfor er renten i Norge ikke like høy som i USA og mange land i Europa. De siste tallene for norsk økonomi viser nedgang i økonomien i april som følge av lavere konsum. Dette tyder på at den økte renten og høy inflasjon demper kjøpelysten blant folk, fortsetter han.
Det var, som sagt, ulike forventninger til om styringsrenten ville øker med 0,25 eller 0,50 prosentpoeng nå i juni. Kan det tenkes at de enkelte renteøkningene på «en kvarting» er for svake til å få ned inflasjonen − og er det egentlig et «dobbelthopp» som må til for å gi et større sjokk inn i økonomien?
− I fjor var det greit å ha hopp på 0,50 prosentpoeng, fordi inflasjonspresset økte raskt og renten var på et lavt nivå. Nå har renten økt en god del og vi nærmer oss rentetoppen. Derfor synes jeg det ikke er samme behov som i fjor for Norges Bank å bruke større hopp enn 0,25 prosentpoeng for å justere opp renten, svarer Knudsen på dette.
Saken oppdateres
