Åpenhjertig om betalingsproblemer: – Var redd jeg skulle havne i fengsel

Da TV-personlighet og foredragsholder Tore Petterson tidligere i livet slet økonomisk, synes han det var vanskelig å forstå situasjonen han hadde havnet i.

På en måte forsto han ikke alvoret. På en annen måte forberedte han seg på at livet skulle bli ødelagt.

I dag forteller Petterson åpenhjertig om hvordan alvorlige betalingsproblemer kan påvirke den mentale helsen:

– Jeg visste så lite om det at jeg var redd jeg skulle havne i fengsel på et eller annet tidspunkt. Jeg tenkte worst case scenario, og tok masse bilder jeg kunne ha som minner i fengsel. Så absurd blir hodet. Da jeg søkte hjelp skjønte jeg at nei, jeg skulle jo ikke i fengsel. Men man suller seg selv inn i dette.

I Norge øker antallet inkassosaker. Flere og flere nordmenn opparbeider seg gjeld de sliter med å betale.

Frykter inkassobølge

– Ser vi ut ifra de siste tallene som Finanstilsynet kom med i desember i fjor, har inkassogjelda økt med 1,2 milliarder kroner på seks måneder. Nå har nordmenn 116,2 milliarder kroner i inkassogjeld.

Det forteller Geir Grindland, inkassorådgiver i Remake Accounting.

Han frykter at vi er i ferd med å få en skikkelig inkassobølge.

– Det vi gjerne merker, vi som er i bransjen, er at mange som ringer inn og skal betale inkassokrav, har brukt kredittkort til å betale inkassogjeld. Det er en spiral, og de som tidligere har klart å holde seg flytende, gjør ikke lenger det.

Buffere er brukt opp, og kontoer er skrapa. Grindland peker på høye strømregninger og flere renteøkninger som noen av årsakene til at det går dårligere for nordmenn. Og han ser også at hvem som får inkassogjeld endrer seg.

– Tidligere har de som har vippa over gjerne vært enslige, lavtlønte, uføre eller minstepensjonister. Nå er det også småbarnsfamilier med ganske vanlig inntekt som ikke klarer å betale regningene. Trenden endrer seg, sier han.

– Jeg tror dette bare er toppen av isfjellet. Det neste året vil nok gi mange flere inkassosaker enn det som har vært hittil i år.

Nettopp derfor er det viktig å vite hva man skal gjøre for å kunne snu skuta før det er for seint.

– Mange stikker hodet i sanden, og synes det er tabu og flaut, og det må vi prøve å få vekk. Det er ikke flaut, sier Grindland.

[ Når lønner det seg med fastrente?  ]

– Redd jeg skulle i fengsel

At det er belastende å ha økonomiske problemer, vet TV-personlighet og foredragsholder Tore Petterson alt om.

– Det påvirker alt. Du sover dårligere, og det er et eller annet med en konstant frykt og bekymring, som påvirker hvor mye du orker. Man blir tung og deprimert, og kjenner kanskje på mer sinne enn man har gjort før, minnes han.

Pettersons pengeproblemer ble så store for han at til slutt ikke klarte å forholde seg til det, og han gikk i en periode med fornektelse.

– Jeg begynte å leve over evne på alle områder, og ble helt grenseløs. Prøvde liksom å leve så mye som mulig mens jeg hadde råd. Jeg husker følelsen av at det var for mye for meg å ta tak i, og at jeg på et eller annet tidspunkt tenkte at jeg fikk bare gasse på til jeg traff veggen.

Han ble mer sosial, møtte ofte venner, gikk på fester og dro på kino. Istedenfor å ta tak i problemene, gjorde han stadig dårligere valg. Han ville fremskynde tidspunktet hvor alt ble galt.

– Hjernen tror det går bra, helt til det ikke gjør det. Jeg trodde på mirakuløst vis at det skulle komme en løsning. Enten sov jeg hele tiden, eller ikke i det hele tatt. Jeg var i aktivitet hele tiden for å ikke sette meg i en posisjon hvor jeg måtte ta det innover meg, forteller Petterson.

Han visste rett og slett for lite om økonomi, og han begynte å se for seg at livet ville bli ødelagt.

– Hodet begynner å skape historier som ikke passer med virkeligheten, sier han.

– Det er veldig destruktivt.

[ Kan gi feriepenge-kutt ]

Så ingen utvei

I 2021 kom den populære NRK-serien Rådebank med sin andre sesong. Der havner karakteren Sivert i økonomiske problemer, og han tror det ikke finnes noen utvei for han. Selv om seerne forstår at problemene ikke er så store som Sivert tror selv, ender det fatalt for ham.

Petterson tror det kan være tilfelle for mange, og at det derfor er enormt viktig at man snakker med noen.

– Det var det som var mitt problem. Jeg skjønte det ikke, og klarte ikke se en utvei på det. Det er jo ingen som har snakket om dette rundt meg. Jeg kjenner jo folk som har slitt økonomisk, men de snakker ikke om det. Barn lærer heller ikke å fortelle foreldre om det som er vanskelig, det er ikke skapt et trygt rom. Det var fint at de tok opp det i Rådebank. Vi må gi info til unge, men også til voksne! Vi er jo barn til vi ikke er det lenger.

Stigma, skam og skyldfølelse kan være vanskelige hinder å forsere, sier Petterson, som opplever at det er mye negativt fokus på de som sliter økonomisk.

– Du blir fremstilt som lat eller ubrukelig. Jeg elsker å se Luksusfellen, fordi jeg elsker å se mennesker. Jeg kjenner igjen mye av mine tanker i de som er med der. Men jeg skulle ønske at programmet tok mer tak i psykisk helse. Når du lar alt forfalle så ligger det noe helt annet i bunn. Du kan ordne opp i økonomien til folk men du kan ikke ordne opp i livene deres, sier han.

[ Renten øker: Venter rentenedgang neste sommer ]

Åpenhet kan være nøkkelen

I åtte år har han holdt foredrag om åpenhet. Det å fortelle om sine egne økonomiske problemer ble derfor noe han på et vis bare måtte gjøre.

– Folk snakker heller om kjønnssykdommer enn økonomi. Mange har fått hjelp og takka meg for det, og det er jeg veldig glad for, at de kan finne inspirasjon til å rydde opp.

Petterson fikk hjelp av søsteren sin, som var klar på at økonomi ikke er følelser. Det å ha noen som satt litt på utsiden var helt essensielt for han.

– Det med økonomi er så følelsesladet for den som opplever det, og det å ordne det alene er nesten umulig.

Derfor er hans oppfordring til andre som merker at det begynner å bli tøft klinkende klar.

– Snakk med noen! Det er helt tullete at vi ikke skal snakke om de vanskelige tingene, det er jo det som ødelegger oss alle sammen, nærmest tordner han, og fortsetter:

– Finn noen å snakke med, stikk innom NAV. Si at det kanskje ikke er et stort problem enda, men at du er livredd for hva som skjer. Banken har økonomiske rådgivere, kanskje kan man finne noen løsninger med dem. Jeg fikk hjelp av Silje (Silje Sandmæl, økonom i «I lomma på Silje», red.anm.), og har hatt kontakt med tre forskjellige personer i DNB. Alle har vært behjelpelig. De har gått gjennom forsikringer, sett hvor det kan spares. Får du dem på ballen, slipper man å stå alene med det. Å stå alene gjør at det blir tull i hodet på deg.

[ Håvard fikk finansministeren på døra etter å ha skrevet Facebook-innlegg ]

– Gjør det for barna

Å snakke med noen og søke hjelp, er også inkassorådgiver Geir Grindlands råd.

– Ta kontakt med de du skylder penger og prøv å få til en løsning før betalingsanmerkninger går til namsmann. Ellers kan man havne utenfor stupet, og også litt utenfor samfunnet: du får problemer med å få mobilabonnement, forsikringer og lån. Før saken kommer dit må du få til en avdragsordning, om det så er en 50-lapp, sier han.

Han forteller at det er en veldig stressende situasjon å være i, men at det er mulig å ta tak idet. For dem som nå kjenner at det er trangt, kan det være lurt å få en oversikt over forbruket sitt.

– Mange har jo mye gjeld, og da gjelder det egentlig å stoppe opp litt og tenke, og sette opp budsjett. Hva bruker jeg pengene på? Kanskje kutte ut treningssenter og Netflix og lignende, som stjeler noen tusenlapper i måneden. Få mer oversikt, hva er det som ikke er nødvendig?

For Tore Petterson er det også viktig å få fram at det er verdt å stå i det ubehaget det kan være å be om hjelp. Det kan få positive ringvirkninger også for dem rundt en.

– Vi må tørre å bryte ut av mønsteret og si at «dette skal ikke være min sannhet, det er ikke sånn jeg vil ha det, sånn barna skal ha det». Barn lærer med øynene. Det er viktig at vi viser i praksis hvordan vi håndterer vanskelige ting. Så om du ikke søker hjelp for deg, gjør det for barna.

[ Debatt: Psyk av fattigdom ]