Monica (34) har slitt med pengeskam: – Det tok opp hele tida mi, alle tanker gikk til det

Å spare seg til økonomisk uavhengighet er blitt en trend. Men for å skaffe deg mye penger må du ha litt penger til å begynne med. Det hadde ikke Monica Vederhus (34) fra Måløy.

– Det går ikke å betale gjeld eller spare når du lever av minstesatsen på sosialstønad, sier hun til Dagsavisen.

Monica Vederhus har hatt mye skam over dårlig økonomi. Under en lang periode på sosialstønad hadde hun ikke mulighet til å betale gjeld, langt mindre spare, og i lenge turte hun ikke åpne vinduskonvoluttene som dalte ned i postkassen.

– Jeg hadde jo ikke mulighet til å betjene regningene, ikke sant. Og det rant inn inkassovarsler hver eneste dag. Til slutt var det sånn at jeg samlet regninger i bæreposer. Ute av syne ute av sinn, liksom.

Til slutt gikk det så langt at hun ikke våget å åpne postkassen, så regningene bare lå og hopet seg opp.

– Skammet du deg?

– Ja, noe så innmari også, sier Monica.

Det var det første jeg tenkte på når jeg våknet, og det siste når jeg la meg om kvelden.

—  Monica Vederhus

– Jeg tenkte på det hver eneste dag. Det tok opp hele tida mi, alle tanker gikk til det. Det var det første jeg tenkte på når jeg våknet, og det siste når jeg la meg om kvelden. Denne typen tankespinn tar over hele livet når du står i dyp gjeld og ikke har noen mulighet til å betale, sier Monica og legger til:

– Men, jeg har følt skam hele livet. Og det startet tidlig.

[ Det er aldri for sent å følge en drøm ]

Tøff oppvekst

Den tøffe oppveksten på Måløy var preget av fyll, overgrep og mobbing. Det ga Monica Vederhus panikkangst, og ble porten inn til mange år med rusmisbruk.

– Pappa var alkoholiker og jeg var mye på fest som barn. Bare fem år gammel ble jeg også utsatt for et seksuelt overgrep. Det ga meg direkte dødsangst, en følelse som jeg ikke fikk bearbeidet og dermed har slitt med hele tida.

Løsningen ble å døyve det vonde med alkohol og senere også dop. All den tid hun ruset seg klarte hun ikke å ha en vanlig jobb, og dermed heller ikke fast inntekt. Slik endte hun på sosialstønad som kun dekket de aller mest nødvendige utgiftene. Ordet bufferkonto var fremmedord når stønaden dekket kun det aller mest nødvendige.

– Mange tenker at det kan da ikke være så håpløst, at det alltids finnes noe du kan kutte i forbruket. Men for meg var kjøp av en sjampo til 50 kroner noe som kunne velte hele budsjettet. Kjøpte jeg sjampo måtte jeg la være å kjøpe noe annet. Når du lever på praktisk talk ingen penger er selv et så lite ekstrautlegg ensbetydende med økonomisk katastrofe.

– Hvordan klarte du deg?

– Jeg pleide gå i banken og ta ut forskudd, så gikk jeg deretter til NAV og endret kontonummer. Sånn holdt jeg på helt til det ble ferska og sa stopp.

– Snakket du med noen om hvordan du hadde det?

– Nei. Aldri med noen.

– Hvorfor ikke?

– Fordi en føler seg så mislykka. Det er ikke gøy å si at du ikke mestrer en del av livet som alle andre tilsynelatende får til. Du tror jo at alle andre har det så mye bedre, at naboen har en økonomi som er så mye bedre enn din. Det var i alle fall sånn jeg tenkte.

Det er ikke gøy å si at du ikke mestrer en del av livet som alle andre tilsynelatende får til.

—  Monica Vederhus

For fem år siden fikk hun tilbud om et Nav-tiltak som sikret henne jobb i to år. Etter hvert har hun også klart å bli rusfri.

– Det var min første jobb ever, smiler hun.

– Da jeg fikk denne muligheten tenkte jeg at nå skal jeg få disse to åra til å gjelde og investere i noe varig. For om du blir fysisk rusfri er det først når du har bygget opp et liv rundt deg at du også kan bli psykisk rusfri.

Ville rydde opp

For å få orden på privatøkonomien gikk hun først i gang med å få oversikt over gjelden, den som hadde gnagd siden hun var 18 år.

– Å åpne all den uåpna posten, skrive lister med beløp fra størst til minst – wow det var heftig. Men, jeg har nok et godt organiserings-gen, for da jeg først kom i gang med å ringe rundt og få til betalingsløsninger ble det nesten litt gøy, sier Monica.

– Plutselig fikk jeg penger jeg tjente selv, ikke sant. Da får du et helt annet forhold til pengene. De blir mer dyrebare. Når du får de fra Nav føles det ikke sånn. Og da jeg fikk oversikt over hva jeg faktisk skyldte, var det mindre enn jeg trodde i mitt eget hode. Det var jo opptil 10 varsler på hver regning, ikke sant. Jeg skjønte at jeg ville klare å betale litt og litt. Og når du ringer rundt for å få til betalingsløsninger er folk overraskende positive og hjelpsomme.

Neste punkt på lista var investering: boligkjøp sammen med moren sin.

– Vi spiste kun billig mat og satt alt vi tjente inn på konto til gjeld og huskjøp. Men det føltes så bra. For første gang på lenge var jeg ikke redd for å åpne postkassen, jeg visste hva som kom inn og hva det var.

[ Ungdom låser seg inne på rommet. Og blir der. ]

Blogger

I dag jobber Monica Vederhus som leder for Måløy ettervernsgruppe og jobber som erfaringskonsulent på rusposten i Nordfjordeid. Og, hun blogger. Å være nådeløst åpen har hjulpet henne å bryte ned alt det som har skjedd, og å tenke annerledes. Bloggen hennes monicavederhusblogg.no er en av de mest leste på blogg.no. Nylig skrev hun på bloggen at hun i dag faktisk føler glede når hun setter seg ned og betaler regninger. Hun skriver:

«Nå skal jeg sette meg ned og betale regninger, noe som ville i utgangspunktet vært en smertefull og fæl opplevelse, men for meg som aldri har hatt muligheten til å faktisk betale det jeg skylder så føler jeg en lettelse for hver transaksjon som går ut av konto».

– Jeg har ofte lurt på hvorfor vi er så dårlige til å snakke åpent om ting når det er det eneste våpenet vi har for å fjerne skam. Har du problemer er det eneste som hjelper å snakke åpent ut, søke hjelp. Det har tatt meg 18 år. Nå er jeg 34.

– Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av penger

Nina Reynisdottir (26) har gjort gode investeringer og lever i dag av å gi ungdom økonomitips på TikTok og You Tube. Mange tror hun er en bortskjemt rikmannsdatter.

Bare 22 år gammel kjøpte Nina Reynisdottir sin første leilighet i Oslo. Den leide hun ut. Siden det har hun investert 1,5 millioner kroner i fond, aksjer og eiendom.

– Jeg kommer ikke fra penger, ingen i slekten vår gjør det. Men helt siden jeg var barn har jeg hatt en veldig sterk drivkraft for dette, og har vært lidenskapelig opptatt av penger. Kanskje kom det av å se hvor hardt foreldrene mine måtte jobbe.

Jeg kommer ikke fra penger, ingen i slekten vår gjør det.

—  Nina Reynisdottir

Flyttet fra finanskrise

Da Nina var fem år gammel flyttet hun og familien hennes til Norge fra Island. De bosatte seg i Tomrefjord i Møre og Romsdal.

– Foreldrene mine sto på for at vi skulle få en annen oppvekst enn den de så for seg på Island etter finanskrisen. Det gjorde at jeg veldig tidlig ble bevisst på hvor avgjørende økonomi er for hva slags liv du får.

Hun startet som så mange andre med å spare lommepengene. Senere skjønte hun at det var flere, kanskje mer effektive veier til rikdom. Etter studiene landet hun en godt betalt jobb innen markedsføring, og da hun kjøpte sin første bolig var planen klar: å leie ut deler av den for å få en ekstra inntekt.

– Mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, hvordan klarte du det?

– Jeg hadde spart litt penger, men banken ga tilbud om boliglån på 2,2 millioner uten egenkapital, det var fordi jeg hadde fast jobb, og rundt 450 000 i lønn som var bra den gangen for en 22-åring. Men jeg ville ha en litt større leilighet for å kunne leie ut, så jeg fikk med faren min med som medlåntaker på et lån på tre millioner.

Nå var hun blitt enda mer nysgjerrig på hvordan man kan få litt penger til å bli til mye penger. Såkalt kaffe latte-sparing har hun aldri vært tilhenger av, og sammenligner det med usunne slankekurer som ikke virker fordi folk sprekker og føler seg elendige etterpå. Selv valgte hun heller å snuse på finansverdenen der de store pengene er. Snart satset hun ekstrainntekten i fond.

– Jeg kunne ikke så mye i starten, begynte fort å like globale indeksfond fordi de er «godt og blandet», eller diversifisert på finansspråk, med lav risiko og veldig billige.

Startet eget selskap

Etter hvert ble interessen for finans og økonomi så sterk at hun valgte å satse på å jobbe for seg selv. Hun har ingen økonomisk utdannelse men med kunnskap fra markedsføring har hun bygget opp sin egen merkevare som økonomiinfluenser, eller fin-fluenser som de blir kalt. Invester med Nina har nå kanaler på You Tube, TikTok og Instagram, målgruppen kvinner mellom 20 og 35 år som har utdannelse, jobb men søker mer kunnskap om økonomi.

– Jeg brenner veldig for at andre, særlig kvinner, skal få større eierskap til egen økonomi, det gir meg mye å være med i kvinnekampen på den måten.

– Mange av følgere dine gir uttrykk for at de føler seg sviktet av arbeidslivet?

– Ja, de forventer mer frihet og penger og mer gøy på jobb. Jeg tror mange også blir skuffa når de har studert i mange år til å bli for eksempel lærer eller sykepleier og så opplever de at de at de ikke engang får fast jobb, eller at lønna ikke strekker til et boliglån en gang. Da kan de ikke starte voksenlivet de drømte om og tenker: Føkk dette, jeg vil ha noe annet.

[ Skal møte barn som har mye savn. ]

Hardhudet

For mye og for lite penger provoserer. Som en tydelig profil i sosiale medier har Nina har også opplevd shaming, spesielt etter intervjuer som dette.

– Man bør aldri sjekke kommentarfeltene, men det er tre ting som går igjen av kritikk; hun kommer sikkert fra penger, kommentarer på utseendet og grådighet.

– Hvordan takler du det?

– Jeg er blitt ganske hardhudet. Jeg tenker sånn at du kan aldri please alle, og så lenge målgruppen min syns jeg gir dem noe nyttig er det ok. Når jeg får kritikk så tenker jeg at det er folk utenfor målgruppen, de forstår ikke hva jeg prøver å fortelle.

– Er ikke miljøet på TikTok ganske brutalt?

– Man blir slaktet, virkelig. Hvis jeg lærer bort noe er folk gjerne positive, men hvis jeg viser et praktisk eksempel på noe jeg har fått til, så kommer det gjerne kommentarer på meg som person. Den positive heiegjengen er nok mer på Instagram, smiler hun.

Gønner på

Nina forteller at 2022 er året der hun virkelig skal bygge opp sitt eget selskap. Blant annet har hun planer om en egen podcast.

– Jeg har ingen kjæreste, ingen barn og bor aleine – jeg kan jobbe akkurat så mye jeg vil, dermed har jeg muligheten til bare å gønne på.

– Er målet å tjene så mye at du ikke trenger å jobbe?

– Ikke sånn jeg ser det nå. Kanskje jeg vil føle det annerledes den dagen jeg eventuelt får barn, men akkurat nå er det utrolig gøy å jobbe. Penger er liksom mer som en lek, eller et spill. Litt som monopol. Men det som virkelig gir meg stor glede er å hjelpe andre, spesielt kvinner til å bli interesserte i økonomi og å bygge formue.

– Det blir sjelden godstemning når du spør hva noen tjener

Lise Vermelid Kristoffersen (35) sier vi gjerne snakker om økonomi så lenge det dreier seg om samfunnsøkonomi.

– Men når det kommer til privatøkonomi er det brått stopp.

– Ja, privatøkonomi er for de aller fleste noe helt privat, sier Lise Vermelid Kristoffersen. On innrømmer at nordmenn flest heller forteller om sin kriminelle fortid enn om økonomi. Selv har hun alltid vært sparsom, samtidig som hun liker å jobbe og tjene gode penger. Det har gått sport i å holde forbruke på et minimum.

– For meg er sparsommeligheten noe morsomt og lystbetont. Hadde jeg måttet knipe fordi jeg ikke hadde penger hadde jeg nok heller følt det var en håpløs situasjon, så det må ikke forveksles, sier hun.

– Det handler litt om minimalisme også, jeg vil ikke at livet skal handle om ting og forbruk.

Pengesnakk

I 2015 år siden startet Lise Vermelid Kristoffersen bloggen Pengesnakk. Der motiverer hun følgerne sine til å senke forbruket og bli mer økonomisk bevisste. Hun vet at penger vekker sterke følelser.

– Noe av det jeg prøver å vise fram er at selv om man velger å leve med lavere forbruk er ikke det et kjipt liv.

– Blir det godstemning når du sier at du er interessert i eller opptatt av penger?

– Nei, folk tror fort at du er grisk eller gjerrig. Hva er du for en kjiping, liksom. Et dårlig forbilde for barna og så videre. Jeg møter disse holdningene hver dag.

Folk tror fort at du er grisk eller gjerrig.

—  Lise Vermelid Kristoffersen

Rikdom er tabu

Av og til, legger hun ut innlegg på Instagram, med spørsmål som: Vil du slippe å bekymre deg for regningene dine? Vil du bli rik?

– Jeg husker det var en som sendte meg melding: det er vel ikke noe mål å bli rik, og syntes det var et litt ufint mål. Men så bar det også hundrevis av andre som var sånn: «Yesss! Jeg vil blir rik!» ler hun. Hun vet det å snakke om rikdom vekker veldig sterke følelser hos de aller fleste nordmenn.

– Vi kan godt drømme om det men ikke si det høyt?

– Nei, spesielt ikke som kvinne tror jeg. At du har lyst på rikdom og makt er forbundet med ukvinnelige verdier.

At du har lyst på rikdom og makt er forbundet med ukvinnelige verdier.

—  Lise Vermelid Kristoffersen

Fattigdom er tabu

Å ikke ha penger er vel så tabu som det å ha for mye penger. Når hun spør følgerne sine hva de ønsker seg økonomisk er det svært få som sier at de vil bli styrtrike.

– Vi er tilbakeholdne når vi snakker om penger. Det «å ha så man klarer seg» er gjengangeren. Det er sjelden noe sier de vil ha masse rikdom, at de vil bade i penger. Men vil liker heller ikke å innrømme at vi har for lite penger. Det er et tabu nesten uten grunn, siden mange har opplevd det. Å innrømme overfor venninnegjengen at man har mottatt et inkassovarsel man syns er ekkelt eller skummelt er noe de aller fleste synes er flaut. Men hadde man tort å si det høyt ville man sikkert oppdaget at flere hadde opplevd det samme.

– Jeg har opplevd det glade åttitallet og har betalt kredittkort med kredittkort. Det er litt flaut.

– Samtidig er det jo veldig lett å få seg kredittkort og forbrukslån, det er noe de fleste kjenner til. Jeg brenner veldig for at vi skal snakke åpent om alle sider ved privatøkonomien.

[ Preget for livet etter skiulykke. ]

Nøyaktighet er tabu

Om man er på restaurant med en gruppe venner eller kollegaer og det kommer til regningen er det alltid noe som sier at de bare vil dele den i like store deler, mens andre helst vil finregne og kun betale for det de har spist eller drukket.

– Hvorfor er det så ekkelt å være hun som bare vil betale for det hun faktisk har spist og drukket?

– Det handler om hvordan man ønsker å bli sett. De aller fleste ønsker nok å bli ansett som rause og gavmilde. Samtidig er den som sier at vi bare deler fifty-fifty sjelden den som har spist etter drukket minst.

– Pleier du å si ifra?

– Ja, men nå er det sjelden jeg spiser på restaurant, og når det skjer er det med en venninnegjeng jeg kjenner godt. Og ingen av dem er flaue over å dra fram kalkulatoren. Og det må være ok, kanskje tok du deg råd til å bli med selv om du ikke har økonomi til det. Da kan det oppleves ekstra surt å måtte betale like mye, til tross for at du kanskje valgte det billigste på menyen og droppet dessert.

– Er det mer skamfullt å være nøye om en gjør det av nødvendighet?

– Nei, jeg tror det er vel så skamfullt å gjøre det bare fordi man vil. At jeg kan bli oppfattet som kjip fordi jeg kanskje heller vil investere pengene mine i fond enn å spise dessert på restaurant.

Lønn er tabu

Ett tabu hun ofte støter på er tabuet mot å spørre hva noen tjener.

– Hvorfor liker vi ikke å snakke om lønn?

– Jeg har aldri sett noe negativt om å være åpen om penger og økonomi, heller ikke lønn. Den eneste som taper på at vi snakker åpent ut om lønn er oppdragsgiver eller arbeidsgiver.

Den eneste som taper på at vi snakker åpent ut om lønn er oppdragsgiver eller arbeidsgiver.

—  Lise Vermelid Kristoffersen

– Burde vi snakke åpent om lønn?

– For de som tjener lite kan det være lett å forveksle den verdien man har i jobbmarkedet rent pengemessig med den verdien man har som menneske. Og det blir jo feil. Men hva skal være argumentet mot åpenhet blant de som tjener mye? At folk begynner å se på deg på en annen måte kanskje?

I fjor tjente hun masse penger, det er hun ikke redd for å si rett ut. Det blir jo feil være hemmelighetsfull om egen inntekt når hun oppmuntrer alle andre til åpenhet.

– Får du mange rare meldinger når du er så åpen?

– Tidligere opplevde jeg at det var en del spekulasjoner. At jeg måtte ha rik mann eller ha arvet penger. På TikTok er folk veldig direkte, og mange blir provoserte. Men mange blir også inspirerte til å gjøre noe med egen økonomi. Og da syns jeg det er verdt det.