(Sur)realistisk om farens død

(Sur)realistisk om farens død

DRAMMEN: Gjennom drømmeaktige fantasier og detaljert realisme beskriver Fredrik Høyer (26) tapet av og tomrommet etter en elsket far.

n Pernille Vestengen

- Jo, det har kostet. Første forsøk følte jeg ble veldig overfladisk, men med tida fikk jeg jobbet meg ned i det. Etter at manuset ble antatt har det også vært mange runder med forlaget før boken ble som den er i dag. Jeg gikk sikkert i alle fallgruver det er mulig å havne i, smiler Fredrik Høyer (26).

spås suksess

I sin debutroman «Månehund og fatter’n» skriver han om sin egen fars kreftsykdom og bortgang, og den nybakte forfatteren synes skrive­prosessen var både tung, krevende og befriende på en og samme tid.

Allerede lang tid før boken hans var ute i butikkene, spådde Aschehoug forlag at Høyer «kan bli debutanten alle snakker om». De beskriver romanen som følsom realisme fra Drammen, og anbefaler Høyer uten forbehold. «En sjeldent varm og underfundig roman», konkluderer forlaget på innsiden av bokomslaget. De legger unektelig lista høyt for den unge forfatteren.

- Det føles som om fallhøyden kan bli litt vel stor, ja. Det kommer tross alt ut veldig mye annet bra, og sjansen for ikke å bli lagt merke til er overhengende, påpeker Høyer, som tross viraken har beholdt begge beina på bakken.

I dag trasker disse beina for det meste rundt i Oslo, oftest på vei mellom universitetet og bostedet på Tøyen. Handlingen i boken er likevel lagt til barndommen og fantasiens Drammen. Det var her Høyer bodde for seks - sju år siden, da faren ble syk og døde.

- Det var liksom da alt raknet. Hele den trygge tilværelsen i Drammen ble tåkeaktig og fjern for meg - og selv flyttet jeg til Oslo. Det føltes så uvirkelig, og jeg opplevde at jeg gikk inn og ut av forståelsen av at faren min faktisk døde, forklarer Fredrik Høyer.

En flukt

Bokens jeg-person lar seg ofte drive av sted, vekk fra det vonde og virkelige, lullet inn i frodige og snurrige drømmerier. Her styres for eksempel været over byen fra en svær luftballong over Drammen havn, og vektere ser til at gatelyktene virker, mens de roper ut riktig klokkeslett til byens befolkning. En gedigen maskin som kalles messing­elefanten, nedstøvet i bibliotekets arkiv, kan regne ut hvor folk og ting er blitt av - og en gjeng store havmåker kan med letthet fly av gårde med en høyt elsket far.

- Disse delene, som er ren fantasi og diktning, er nok egentlig en beskrivelse av et forsøk på å rømme fra sorgen gjennom virkelighetsflukt. Det blir samtidig en slags allegori for at skrivingen i seg selv også er et forsøk på å unnslippe alt det vonde.

den gode sorgen

«Alt som er igjen er fraværet», skriver Høyer om farens død. Men sorgen er ikke bare sørgelig.

- Jeg prøver å si noe om at følelsen av sorg også inneholder mye håp. Jeg har jo filosofert en del over dette, ikke minst etter at jeg begynte å skrive denne boken, og jeg kjenner nå hvor lite skillet egentlig er - mellom fortvilelsen og gleden over det som har vært. Om jeg ønsker å formidle noe, så må det være at sorgen er et aspekt av kjærligheten. Det er en erkjennelse av at noe har vært veldig fint, så fint at man for alltid vil savne det når det er borte. Den vissheten er ikke bare trist, det er faktisk mye godhet der også, konstaterer Høyer.

Han vet ikke hvorvidt det vil komme noen bok nummer to. Det kommer an på inspirasjonen. Høyer kommer i hvert fall ikke til å skrive på trass bare for å skrive.

Realistisk drømmer

- Men jeg har stor glede av å skrive, det har alltid ligget naturlig for meg. Om det ikke skulle dukke opp noen ny bokidé, så har jeg uansett mange kreative prosjekter på gang. Jeg lever delvis av å opptre som slampoet. Uansett må jeg være realistisk i forhold til den økonomiske siden av det. Det å skulle leve av kunstnerisk virksomhet er ingen spøk, i første omgang ser jeg nok etter en jobb som innebærer skriving. Så får heller tiden vise hva som måtte finnes der ute for meg.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

«En sjeldent varm og underfundig roman.»

Aschehoug forlag

«Jeg kjenner nå hvor lite skillet egentlig er mellom fortvilelsen og gleden over det som har vært.»

Fredrik Høyer

Fredrik Høyer (26)

Er fra Drammen

Kjent som slampoet, som er en blanding av stand up, tradisjonell diktopplesning og rap.

Har tre år ved tekst- og skribentlinja ved Westerdals School of Communication og har vært elev ved Aschehoug forfatterskole.

Studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Mottok i mars Drammen kommunes kulturstipend.

Opptrådte under utdelingen av Triztan Vindtorns Poesipris i Drammens Teater.