«Vrakingen av Hegstad Krüger er ikke uproblematisk»

Lyn-løperen er vraket fordi Emil Iversen, Martin Johnsrud Sundby, Sjur Røthe og Johannes Høsflot Klæbo ble rangert foran. Uttaket er ingen skandale, men det er problematisk. "Problemet" her heter Johannes Høsflot Klæbo.

Det ble nærmest annonsert amerikansk uttagning på denne distansen i NM i Meråker, og mannen som slo seg inn på laget heter Emil Iversen, som vant NM. Simen Hegstad Krüger hang med helt inn, men havnet rett bak de tre foran seg. Og det ble skjebnesvangert.

Men i det samme rennet ble Johannes Høsflot Klæbo nummer 20 og i OL i fjor ble også Klæbo hektet av da det norske toget foran ham gikk. Sannheten er at Klæbo sjelden har prestert internasjonalt på en så lang distanse. Unntaket er seieren i verdenscupen på Lillehammer i desember 2017.

Vurderingen er at løypetraseene i Seefeld er ganske enkle og landslagstrenerne ser for seg et race der kanskje ingen stikker fra underveis. Da er det uomtvistelig at Johannes Høsflot Klæbo er verdens beste spurter. Men er han det også etter tre mil? Det settes store spørsmålstegn ved Klæbos kapasitet på lengre distanser. Og er det ikke sannsynlig at russerne vet om dette og vil sette opp stor fart tidlig?

Det etableres neppe protesttog på Kringsjå etter vrakingen av Krüger, lokalpatriotismen rundt utøvere fra Oslo er ikke den samme som om det hadde vært snakk om en trønder eller bergenser. Og det er jo bare i Norge det skjer at både en gullvinner og bronsevinner (Hans Christer Holund) ikke er kvaliifsert året etter. Sistnevnte har dessverre ikke vært i nærheten av en plass på denne distansen denne sesongen.

Vi skjønner hvilket dilemma tidligere Lyn-trener Eirik Myhr Nossum (nå landslagstrener) har vært i. Han beskrev tirsdag nærmest søvnløse netter og dager med grubling før han landet på dette. For det er mulig å forsvare, men det hadde også vært fullt mulig å forsvare et uttak av Simen Hegstad Krüger.

Nå ligger det an til at Johannes Høsflot Klæbo får tre distanser på VMs fire første dager. Først sprint torsdag 21. februar, så tremila lørdag og så lagsprint søndag, sannsynligvis sammen med Emil Iversen, som også kan få like tett program. Det legges maksimalt press på disse løpernes skuldre, som de også kan være i stand til å takle.

Er det en riktig vurdering? Svaret får vi 24. februar når de to trønderne har gått tre distanser hver og Hegstad Krüger ingen. Det som gjenstår er kanskje en stafettetappe og femmila (begge i skøyting) for Hegstad Krüger, som selv nærmest har avskrevet seg selv fra 15 kilometeren, selv om han kunne vært en medaljekandidat der også. Han tok tross alt sølv på den distansen i OL i fjor. Men nå gås den i klassisk.

Slik er det når man tilhører verdens beste langrennslandslag. Hegstad Krüger hadde en tung sesongstart, men siden har formkurven pekt riktig vei. Han avsluttet knallsterkt i Tour de Ski, han var ett tidel fra seier på 15km i verdenscupen i Ulricehamn, han leverte kanskje den sterkeste stafettetappen i NM. Men han gjorde et lite sporvalg feil på tremila i NM. Det ble utslagsgivende.