Vis oss stolthet

I skrivende stund ligger Vålerenga under 4-3 i cupen, mot 2.-divisjonslaget Bærum. Grunnet en operasjon noen få uker tilbake så jeg det som lite aktuelt med ståtribune i dette tilfellet, og må dermed følge kampen gjennom NRKs studiosending. Vi har riktignok nettopp redusert, men det betyr bare at vi lå under 4-2 før jeg begynte å skrive. Kom igjen 'a, Enga. Hvor er stoltheten?

I kampen mot Rosenborg forrige helg virket det som gutta gikk på banen for å kjempe. Jeg merket rett og slett en sterk fightervilje. Men det er forskjell på fightervilje og troen på at du skal klare å vinne. Vi manglet rett og slett selvtillit. Jeg har sagt det før. Innsats vinner kamper når ferdighetene er relativt like. Jeg må nok moderere meg noe der. Innsats og evner, sammen med selvtillit vinner kamper. I Rosenborg-kampen manglet vi to av ingrediensene.

Der kom faen meg 5-3 til Bærum. Er det mulig? Det må være troen på egne ferdigheter. Bærum har møtt opp, de har lysten og ingenting å tape, og de ligger kompakt og venter på at vi skal gjøre feil. De har såpass stor tro på eget kontringsspill. Det skjønner jeg godt. De har scoret fem mål på storebror fra Eliteserien.

I morgen går Oslo Pride av stabelen. Vålerenga er med i toget for tredje år på rad og godt er det. Nå hadde jeg hatt mest lyst til å skrive om Vålerenga, fotball og Pride i dagens spalte. Altså at Vålerenga viser standpunkt i en sak som, utrolig men sant, virker som den kjemper mot mer og mer regressive holdninger fra den politiske verden. Her hjemme på berget har vi en barne- og familieminister som nekter å gå i Pride-toget og prøver å gjemme seg bak argumenter som på sitt beste kan brukes som gjødsel. Nylig kom det frem at nazi-sympatisører kartlegger homofile. Når sist var det bra at folk med brune holdninger førte lister? Mulig det bare er meg, men jeg forstår virkelig ikke hvordan du kan se tilbake på historien og tenke «disse nazistene, ja. De hadde nok den riktige tanken». Uansett, disse regressive kreftene prøver til stadighet å få innpass i norske supportermiljøer. Derfor er det viktig at en storklubb som Vålerenga faktisk tar et standpunkt. Det er noe å være stolte av.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Der var kampen over, gitt. Vålerenga har altså røket ut av cupen allerede i tredje runde, mot et 2.-divisjonslag. Hvordan skal jeg se lyst på dette? Den overtroiske supporteren i meg tenker tilbake til 2004-sesongen da vi også røk mot Bærum i tredje runde, på den samme fotballbanen. Det tapet satte i gang en reaksjon i klubben som førte oss inn i en liten storhetsperiode. Kan vi håpe på det samme denne gangen også?

Ikke så lenge gutta spiller så til de grader uten selvtillit og stolthet som de har gjort i de tre siste kampene. Det eneste vi kan trøste oss med er at vi slipper å spille fotballkamp andre søndag i advent.

Les også: Derfor går Vålerenga i Pride-paraden (Dagsavisen+)

På søndag kommer Sarpsborg 08 på besøk til Valle. Et lag som har slitt i serien. Som også røyk i cupen på onsdag, men samtidig har hatt et altfor godt tak på Vålerenga de siste sesongene. Ronny Deila og mannskap, hør min bønn: Kampen begynner kl. 15, for en gang skyld et tidspunkt hele familien kan dra på kamp. Ryktene sier at en god del unger kommer. Derfor ber jeg på mine knær – og husk at jeg er nyoperert sånn at det er ganske tungvint – at dere møter på jobb med viten og vilje til å vinne denne kampen.

Det er veldig klart at årets Vålerenga Fotball sitter på ferdigheter få lag kan konkurrere med, men for at de andre lagene skal slite med å konkurrere må dere faktisk tro på ferdighetene deres selv også.

Les også: Deila: – Mitt verste tap, kanskje noensinne (Dagsavisen+)

Den backen foran deg. Han er faktisk rundingsbøye for deg. Det innlegget som kommer. Du kommer faktisk til å rekke det. Den gode keeperen foran deg. Du kommer til å overliste ham. To ganger til og med. Det handler om tro og det handler om stolthet. Ikke bare vær fornøyd med å spille for verdens vakreste klubb. Vær stolt av det, og vis det. Og gi unga som møter opp – kanskje for aller første gang – troen på at Vålerenga alltid spiller bra når «jeg» er her. Gi dem lysten til å komme tilbake.

Og vis oss hvorfor vi faktisk er Oslos Stolthet.

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.