Sport

Vil ikke stryke verdensrekorder

Flere tidligere verdensmestere i friidrett reagerer kraftig på forslaget om å stryke alle verdensrekorder som er satt før 2005.

Av Ole Henrik Tveten

Det er Det europeiske friidrettsforbundet «EAA» har foreslått å fjerne alle europeiske rekorder satt før 2005, med den bakgrunn at flere av rekordene mistenkes å ha blitt satt av dopede utøvere. EAA har oppfordret Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) til å gjøre det samme med verdensrekorder, og IAAF-president Sebastian Coe er positiv til forslaget.

Men forslaget opprører flere stjerner, blant annet tidligere verdensener i lengde, amerikaneren Mike Powell (53), som kaller forslaget for respektløst og sier til  BBC at han allerede har kontaktet advokat.

– Det er noen rekorder som det kan stilles spørsmål ved, jeg ser det. Men min er ekte, sier 53-åringen, som har verdensrekorden på 8,95.

Den ble satt i august 1991 og står fortsatt – inntil videre.

– Vil ramme uskyldige

Også de britiske tidligere friidrettsstjernene Paula Radcliffe (maraton) og Jonathan Edwards (tresteg) reagerer kraftig.

Radcliffe (43), som risikerer å miste sin verdensrekord i maraton fra 2003, sier hun føler seg støtt av forslaget, som hun mener vil ramme ryktet til mange uskyldige friidrettsutøvere.

– Jeg forstår ønsket om å gjenopprette troverdigheten til sporten vår, men jeg føler ikke at det vil skje gjennom dette forslaget. Det er bare enda en måte for å få rene utøvere til å lide for det de som har jukset har gjort, sier Radcliffe til  The Guardian.

Edwards, som satte sin verdensrekord i 1995, mener på sin side at forslaget vil ramme tilliten til friidretten ytterligere. En som faktisk støtter forslaget er den britiske sprinteren, Darren Campbell (43). Han mener EAAs forslag er fornuftig og kan være til det beste for friidretten.

Rekorder i tynn tråd

Det endelige forslaget fra EAA, der norske Svein Arne Hansen er president, skal presenteres for IAAF i august.

– De som har rekorden i dag, kommer kanskje til å føle at noe tas fra dem, men dette er et steg i riktig retning. Blir det gjort på riktig måte, gir det oss en sjanse til å vinne tilbake tilliten, mener IAAF-topp Coe.

Med de nye kriteriene settes det også krav til at utøveren skal ha vært dopingtestet innen en måned før rekorden er satt.

– Jeg liker forslaget. Det understreker at friidretten har et fungerende system for dopingtester, sier Coe.

Dersom IAAF vedtar forslaget, kan bli satt i verk i løpet av 12 måneder. Da henger i så fall flere verdensrekorder i en tynn tråd, blant andre 100- og 200-meterrekordene til amerikanske Florence Griffith-Joyner fra 1988. De nåværende rekordene lyder på henholdsvis 10,49 og 21,34 sekunder (©NTB)

Mer fra Dagsavisen