Vil ha store endringer i kvinnefotballen

Av Anders Møllersen

Et utvalg ledet av tidligere NFF-generalsekretær Karen Espelund har jobbet med å se på mulige grep og endringer som kan løfte norsk kvinnefotball. Konklusjonene ble presentert på Ullevaal stadion torsdag.

I sin rapport peker Espelund-utvalget på det den omtaler som en negativ trend i norsk kvinnefotball og påpeker videre at norsk fotball sakker akterut internasjonalt.

Utvalget viser til at Norge blant annet faller på FIFA-rankingen og at interessen for kampene i eliteserien er dårligere sett i forhold til nasjoner det er naturlig å sammenligne seg med.

To modeller

For å gi norsk kvinnefotball et tiltrengt løft pekes det på flere grep. Ett av dem handler om seriestruktur og får konsekvenser for antall lag i landets tre øverste divisjoner.

Utvalget ser for seg to alternative løsninger for framtidens eliteserie.

Det første alternativet tar utgangspunkt i å redusere eliteserien fra dagens 12 klubber til åtte. I denne modellen legges det opp til et sluttspill om seriemesterskapet mellom de fire beste klubbene etter endt grunnserie, mens de fire klubbene med færrest antall poeng spiller for å unngå degradering. Én klubb rykker til slutt ned.

Flertallet i utvalget samlet seg om dette alternativet.

I alternativ nummer to legges det opp til en fremtidig eliteserie for kvinner bestående av ti lag. På samme måte som i alternativ nummer én deles serien i egne sluttspill for opprykk og nedrykk. To lag rykker ned.

– Flertallet som har landet på åtte lag har sagt at dette er en logisk konsekvens for konkurranseklimaet og helheten i forslaget vårt. Mindretallet mener vi trenger forankring i hele landet og entusiasme i en større del av landet enn man risikerer med åtte lag, sa Espelund.

Utvalget legger også opp til at 1. divisjon i framtiden skal bestå at færre lag enn i dag.

Kan bli ny økning

Til grunn for forslagene om reduksjon i antall lag ligger et ønske om «flere interessante og jevne kamper, høyere sportslig nivå og økt oppmerksomhet».

Espelund-utvalget er klare på at det i et lengre perspektiv kan være grunn til å øke antall lag på ny.

Blant de øvrige grepene utvalget trekker fram som ønskelige er å få flere kvalifiserte trenere på heltid, samt å gjøre det lettere for spillerne å kombinere jobb/utdanning med satsing på fotballen.

Mer spill med og mot gutter i treningshverdagen, samt å se på virkemidler for å øke alderssnittet i toppserien, sto også på utvalgsleder Espelunds fyldige liste. Det siste vil man blant annet oppnå ved å heve aldersgrensen for toppseriespill tilbake til 15 år.

Alderssnittet på øverste nivå i norsk kvinnefotball er i dag 22 år. Espelund-utvalget mener det ideelle vil være å heve dette til 25.

Ikke kostnadsberegnet

Styret i Norges Fotballforbund skal nå behandle konklusjonene fra Espelund-utvalget. Fotballpresident Terje Svendsen omtalte torsdag rapporten som "god, grundig og godt dokumentert".

Forslagene fra Espelund-utvalget er samtidig ikke kostnadsberegnet.

– Vi har hatt gleden av å ikke ta stilling til penger. Det er forbundsstyrets jobb over tid, sa Espelund. (NTB)