Revykongen Einar Rose opptrer foran over 30.000 tilskuere under cupfinalen i 1956 mellom Skeid og Larvik Turn. FOTO: AKTUELL/NTB SCANPIX

Vil ha sterk Oslo-fotball

ØKONOMI: Norske toppklubber drives fortsatt i minus. Oslo må bli en sterkere fotballby.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Det samlede underskuddet for norske toppklubber (Tippeliga, 1. divisjon og Toppserien for kvinner) forverret seg med 57 millioner kroner i fjor. Men budsjettstyringen er blitt bedre selv om totale kostnader fortsatt er for høyt.

- Ja, vi ønsker at alle klubber på sikt opererer med driftsoverskudd. I fjor hadde 13 av 32 klubber i de to øverste divisjonene overskudd, sa fotballpresident Yngve Hallén etter gårsdagens tallpresentasjon.

I eliteserien er Lillestrøm og Stabæk eneste klubber i rød sone, i divisjonen under bare Tromsdalen. Rød sone betyr at klubben ikke drives økonomisk forsvarlig og snarest må komme opp med en handlingsplan.

 

Hadde fire topplag

Det atypiske med norsk fotball sammenlignet med Europa for øvrig er at hovedstaden svikter.

På 1960-tallet hadde Oslo fire lag i den daværende tiklubbsserien som var øverste nivå (Lyn, Skeid, Vålerenga, Frigg). I 2014 har Oslo kun Vålerenga, ingen lag på nivået under og en haug klubber i 2. divisjon der inntektene er minimale.

- Ja, selv om jeg kommer fra en liten plass (Sogndal) ønsker jeg meg større trykk i storbyene. Og Oslo er ekstra utfordrende. Kanskje vi må sette et ekstra fokus på hovedstaden, men jeg tror ikke fotballtinget går med på å vedta ekstramidler til Oslofotballen, sier Yngve Hallén.

At konkurstruede Vålerenga er i gul i stedet for rød sone, skyldes en aksjeemisjon som ble foretatt i desember som gjorde at regnskapet gikk i balanse.

Men nå mangler klubben 15 millioner kroner til årets drift og under hjemmekampene er Ullevaal omringet av bøssebærere.

- Nei, slik skal det ikke være. Vi ønsker oss investorer i norsk fotball, men ikke at de må opptre som redningsmenn på slutten av året. Vi ønsker oss bedre forutsigbarhet og stabile inntekter i klubbene, sier Hallén, som leser ut av tallene at hovedtendensen er i bedring.

- Det positive er at klubbene har klart å stabilisere økonomien. Så var det et tilbakeslag i fjor, spesielt på inntektssiden. Men tallene viser også at klubbene maktet å korrigere kursen i løpet av sesongen, sier Hallén.

 

Litt i utakt

Finansielt Oppfølgingssystem som alle klubbene må rapportere inn til, er et styringsverktøy som har gitt Norges Fotballforbund bedre oversikt. Da får man også tid til å sette inn tiltak i sterkere grad enn før.

Inntektene til norsk fotball er basert på tre søyler, sponsorinntekter, inntekter fra kampdag og medieavtalen.

Personalkostnadene hadde en eksplosiv vekst fram til 2009, så er det flatet ut. I Europa varte denne veksten fram til 2012.

reidar.sollie@dagsavisen.no