Sport

Vil at norsk idrett tar et OL-valg neste år

Idrettspresident Tom Tvedt advarer mot flere splittende OL-prosesser, men drømmer samtidig om vinterleker på norsk jord.

Av Stian Johnsen

Tvedt har tidligere sagt at OL i 2026 kommer for tidlig. Nå frykter han at Norge ikke er aktuell før 2034/2038.

– Det er ikke slik at Norge kan peke på et årstall og si at vi vil ha OL/Paralympics. Se på sommer-OL/-PL. Nå tildelte man plutselig to leker samtidig. Dersom IOC tenker det samme når det gjelder vinter, kan det hende at 2026 og 2030 deles ut samtidig. Velger man, hypotetisk sagt, 2026 til Europa og 2030 til Nord-Amerika, da er vi ikke aktuelle før 2034/2038. Det er langt der framme, bemerker idrettspresidenten.

Hele landet

Allerede neste år ber han norsk idrett bestemme seg for OL-veien videre.

– Derfor har jeg sagt at hvorvidt vi som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité skal søke, er et spørsmål som idrettstinget i 2019 må ta stilling til og bestemme hvordan vi skal håndtere. Jeg var veldig for Tromsø, veldig for Oslo, og jeg er kjempefor å få et stort arrangement til Norge. Det må være Norge som inviterer, ikke bare Bergen, Lillehammer, Trondheim, Stavanger, Oslo eller Tromsø. Hele landet må stå sammen, sier Tvedt.

Tromsø hadde planer for 2014 og 2018, men de drømmene ble knust. Heller ikke Oslos 2022-planer førte fram.

– Jeg er veldig tydelig. Vi kan ikke gå inn i en slik prosess en gang til. Det splitter idretten og politikerne. Vi må være samstemte dersom vi ønsker å få til et OL og Paralympics. Det må ligge i bånn, sier Tvedt til NTB.

Folkeavstemning

Den tidligere landslagsspilleren i håndball mener den mye omtalte folkeavstemningen i Oslo ødela mye.

– I motsetning til det noen har skrevet, hadde idretten gjort vedtak i idrettstinget og avklart det på ledermøtet om å forsøke å få til et OL og Paralympics i 2022. Så kom det en folkeavstemning som ødela mye. Det var ikke en folkeavstemning om Norge skulle arrangere et OL og et Paralympics, men det var en folkeavstemning for Oslos befolkning om Oslo skulle.

– Det ble svært ødeleggende for norsk idretts ønske. Man vant den folkeavstemningen. Det ble flertall i Oslo for å søke om arrangementene. Det var positivitet i både idretten og i folket når det gjaldt 2022, og før det for Tromsø. Sett i ettertid, til tross for den formelle forankringen, var det eierskapet i idretten og støtten hos myndighetene (politikerne) som ikke var nok til stede, erkjenner Tvedt.

Regional kamp

Det kan bli hard regional kamp om å få lov til å arrangere vinter-OL i Norge, dersom idretten velger å gå for de tredje vinterlekene på norsk jord.

– Jeg gleder meg over initiativer i Bergen/Voss/Hordaland, Telemark, Lillehammer-regionen. Mange sier «dette må vi få til», og mange mener at det var veldig dumt at det ble nei til 2022. Vi er nødt til å gjøre et slikt arbeid på en ordentlig måte. Vi må få aksept hos folk for at vi gjør dette som nasjon. Dette skal ikke idretten gjøre alene. Vi må finne en større idé enn selve idrettsarrangementet, sier Tvedt uten å ville ta stilling til ulike OL-initiativ.

Han åpner derimot for spredning landet rundt, men neppe de store medaljeøvelsene.

– Det burde egentlig vært litt OL/PL rundt i hele vårt langstrakte land, men da må du samtidig flytte rundt på mye folk. Det er klart at slik IOC har lagt det opp nå, er fleksibiliteten helt annerledes. Man kunne spre innledende runder. IOC er ingen bremsekloss for hvordan vi skal organisere dette, sier Tvedt. (NTB)

Mer fra Dagsavisen