VIFs vandring mot ingenmannsland

KOMMENTAR: Aalesund hadde åtte avslutninger mot mål, Vålerenga hadde to. Men den aller farligste avslutningen satte Alexander Mathisen utenfor da han kunne gitt Vålerenga ledelsen tidlig i kampen fredag kveld. Vålerenga vinner ikke fotballkamper lenger. Og verre: De skaper lite eller ingenting framover. Hva skal de gjøre? Mitt råd: Glem fokuset på ballbesittelsen. Det har drept all gjennombruddshissighet i dette laget.

Fredagens norske fotballdag startet med at Rosenborg og Molde fikk servert sine motstandere i Europaligaen. De er sikret minst 40 millioner kroner hver bare for å delta. Molde møter Celtic og Ajax på veien. Det viser hvor attraktivt det er å ta medalje i årets norske liga. Europaligaen er i ferd med å bli den gullgruven mesterligaen var for ti år siden. For norske klubber er dette noe å strekke seg etter.

Og Vålerenga har strukket seg etter dette i hele år og fram til sommeren gikk planen over all forventning. Første tilbakeslag kom mot Aalesund i vårkampen da Vålerenga dominerte stort og tapte ufortjent 1-2. Fredagens tap for Aalesund var helt fortjent, ikke noe tilbakeslag, bare en bekreftelse på det som har vært synlig en stund: Vålerenga fungerer ikke offensivt. Og med Kjetil Wæhler i karantene blir det vanskelig defensivt også. I løpet av helgen kan Vålerenga i verste fall være nede på 6. plass på tabellen i det serien tar to ukers pause. Det er på tide å tenke nytt.

Kjetil Rekdal har som uttalt målsetning at laget skal styre alle kamper for å bryte motstanderen ned. I løpet av høsten har Vålerenga fortsatt hatt ballen mye, men støttepasninger og spill på tvers og bakover er blitt så dominerende at det ser ut som all fantasi er borte nåpr man nærmer seg motstanderens 16-meter. En Moa Abdellaoue ute av kampform skulle hjelpe noe. Kanskje det gjør det etterhvert. Problemet er arbeidet bak spissene.

Ghayas Zahids nedtur er ganske parallell med Vålerengas blassere utseende. Zahid startet sesongen svært lovende og viste gryende samarbeid med Deshorn Brown. Nå er all kreativ kraft ute av Zahid og Brown framstår som et bomkjøp. Alternativer er hentet inn uten at de har slått til. Nå får man ikke gjort mer med spillerstallen. Da er det på tide å diskutere spillestil.

Det er nesten umulig å se Vålerengas offensive strategi. Hvis de har noen, har den mislykkes. Når man kjører seg fast, er ofte de enkle løsningene de beste. Ballen raskt fram i lengderetning til spillere med klare roller og løpsmønstre. Ja, mye lettere i teori enn i praksis. Men Vålerenga har spillere som har blomstret sammen før. For noen trenere er det et mål å ha ballen mest i fotballkamper. Argument: Da kan i hvert fall ikke motstanderen score. Men når man ikke har mannskap til det, må planene endres. Nå har VIF to uker til å bli et mer direktespillende lag, før Viking kommer til Ullevaal for å kjempe om den samme Europadrømmen. Og mye kan endre seg på to uker i fotball. Vålerenga har heller ingen A-landslagsspillere fordi ingen har gjort seg fortjent til det. Da er det god tid til å nullstille hele spillergruppa. Tilsynelatende helt nødvendig.

KAMPFAKTA

Aalesund – Vålerenga 2-0 (2-0)

Color Line stadion, Ålesund: 6479 tilskuere.

Mål: 1-0 Leke James (12), 2-0 Peter Orry Larsen (45).

Dommer: Tommy Skjerven, Kaupanger. Gult kort: Jonatan Tollås Nation, Vålerenga.

Aalesund (4-4-1-1): Sten Grytebust – Akeem Latifu, Mikael Dyrestam, Edvard Skagestad, Jo Nymo Matland – Bjørn Helge Riise, Magne Hoseth (Vebjørn Hoff fra 39.), Peter Orry Larsen, Henrik R. Bjørdal (Aron Elis Thrandarson fra 86.) – Mustafa Abdellaoue (Fredrik Carlsen fra 82.) – Leke James.

Vålerenga (4-2-3-1): Sascha Burchert – Robert Lundström, Markus Nakkim, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger – Christian Grindheim, Melker Hallberg – Alexander Mathisen (Deshorn Brown fra 63.), Ghayas Zahid (Elias Mar Omarsson fra 54.), Rasmus Lindkvist (Simon Larsen fra 46.) – Mohammed Abdellaoue.