Sport

Vålerengas frykt for seg sjøl

KOMMENTAR: (VIF - Bodø/Glimt 1-2). Vålerenga greier ikke å bli et topplag. Når scoringen deres endelig kommer, skifter spillerne personlighet. Feighet er det mest brukte ordet når Vålerenga har tapt denne sesongen.

Og dette har gjentatt seg så mange ganger i år, så da fant jeg grunn til å skrive i store bokstaver da Daniel Fredheim Holm på vakkert vis sendte laget i ledelsen på Ullevaal: HVA SKJER NÅ? Er det nå feigheten skal komme sigende inn igjen?

For feighet er ordet både Daniel Fredheim Holm, Christian Grindheim og Kjetil Wæhler har brukt når laget har tatt ledelsen og bare kan kjøre på for å få nummer to og tre, slik varemerket til Rosenborg er blitt. Det er derfor de leder serien. VIF har gjort det motsatte.

Før kampen mot Bodø/Glimt hadde vi et langt tv-intervju med Kjetil Rekdal der vi pekte på Aalesundkampen i april som en slags advarsel mot denne. Det ble ikke en advarsel, det ble en profeti. Den gang som nå tok Vålerenga ledelsen for så å gi fra seg initiativet og servere seieren til motstanderen. Nei, det er ikke helt rett: Både Aalesunds og Glimts scoringer kom etter flotte individuelle ferdigheter. Men de fikk god hjelp av tilretteleggere i blå trøyer.

Uflaks? Det er også et av de mest brukte ordene etter fotballtap. Og ja, flaks og uflaks har større betydning enn mange vil innrømme. Foten som kom i siste øyeblikk da Deshorn Brown skulle sende ballen i åpent mål. Ballen som med minste margin spratt ut i stedet for inn i mål på skuddet fra Rasmus Lindkvist. Mange lag kan rade opp sjanser som ikke ble benyttet. Men det er et langt stykke derfra til å servere Glimt målsjanser slik VIF gjorde i sluttminuttene. Feilpasninger rett utenfor egen 16-meter fører til baklengsmål også mot ligaens svakeste motstander. Slik er det bare.

Hva skal Vålerenga gjøre? Det er inge krise, laget har bare sløst bort muligheten til å ha heng på Rosenborg i gullkampen. Fordi Vålerenga er svakest mot de svake. Derfor er det blitt tap for Gjøvik/Lyn i cupen og for Aalesund og Bodø/Glimt i hjemmekampene i serien. På bortebane har de ennå ikke tapt. Men det skydes også marginer som gikk VIFs vei eksempelvis i Tromsø og Stavanger.

LES OGSÅ: Kjelsås knuste Lyn etter pause

Hvorfor ikke VIF tåler å lede fotballkamper har vært vårens mantra på Valle. Nå har sola snudd. Vålerenga må ekstremfokusere på avslutninger på¨treningene, de må få inn en kultur der man går rett i strupen på motstander fra neste avspark, uansett hvor mange mål som er scoret. VIFs tendens er å slippe seg ned når laget leder. Å gi fra seg initiativ er å be om trøbbel. På hjemmebane skal  og kan Vålerenga styre spakene i 90 minutter. Og de vet det. Men de får det foreløpig ikke til. Fordi Vålerenga pr. dagens definisjon ikke er et topplag. Men de kan bli det. Og de vet det også.

Mer fra Dagsavisen