Vålerengas første bortepoeng. Det var i hvert fall framgang

KOMMENTAR

For tredje år på rad ble det uavgjort på Brann stadion, og dette er blitt en av de bortebanene Vålerenga IKKE sliter så mye med. Selv om laget skal være glad for at Bambas volleyskudd fire minutter på overtid gikk over tverrligger og ikke under. Og at Bismar Acostas heading før pause gikk i tverrligger og ikke under. Men VIF hadde også sine sjanser.

Fotballkamper er forskjellige og vriene å planlegge. Vålerengas redning ble et godt forsvar og et frekt forsøk av Herolind Shala som sørget for ett poeng med over fjellet. Som betyr at Brann fortsatt er bak Vålerenga på tabellen. Men alle er jo enig i at Branns keeperveteran Håkon Opdal har hatt bedre dager.

Men for dem som mener statistikk er til for å brukes, må Vålerengas evner til å vinne bortekamper forbedres betydelig. I fjor endte en av de ti siste bortekampene med seier (1-0 på Åråsen 2. september), i år er det null seire på de tre første. Skal lagets sportslige målsetning om topp tre innfris, må dette mønsteret brytes.

Etter de to miserable forestillingene i Kristiansund og Molde, ble kampen litt lenger sør også litt mer oppløftende. Sam Adekugbe fikk Vålerengas og kampens første sjanse og Vålerenga viste at de ville styre kampen. Det klarte de ikke da Brann satt opp tempoet og fikk inn sitt fortjente ledermål i sin beste periode før pause. Resten av kampen ble en stillingskrig mellom to lag som ikke hadde det lille ekstra å by på. Og da tempoet også gikk ned handlet dette til slutt om Vålerenga skulle sikre hjem ett poeng.

Bård Finne hadde lyskeproblemer og kunne ikke starte, det innebar enda et forsøk på å restarte Fitim Azemi som spiss. Heller ikke denne gang kom han til avslutninger av betydning. Hans prestasjoner på trening er i framgang, derfor fikk han sjansen fra start. Men hvor lenge? Han må vise noe snart. For på benken sitter en ivrig Aron Dønnum og venter på mer spilletid.

Chidera Ejuke? Jo, han var med, men kom aldri til avslutninger. Men viste i glimt hvilken ekstrem balanse han har. Det ubehagelige var at han måtte ut med skade etter å ha satt fast foten i gresset. Men etter kampen ble det sagt at det ikke var veldig alvorlig.

Ronny Deila var mest fornøyd med kraften i duellspillet. Og at organiseringen holdt. Han vil skape trygghet i spillet på bortebane. Ut fra det perspektivet var han kjempefornøyd med prestasjonen i Bergen.

Vålerengas midtforsvar funket igen og det var kveldens viktigste beholdning for VIF. Og at Brann-supporterne pep mot sine egne ved kampslutt. "Hater, hater, hater Bergen by", sang Klanen fra sitt hjørne. I Bergen handler det også om å frustrete motstanderen. Det lyktes Vålerenga med.

KAMPFAKTA

Brann – Vålerenga 1-1 (1-1)

Brann stadion: 10.889 tilskuere.

Mål: 1-0 Kristoffer Barmen (22), 1-1 Herolind Shala (38).

Dommer: Tore Hansen, Feda.

Gult kort: Veton Berisha, Brann, Jonatan Tollås Nation, Vålerenga.

Lagene:

Brann (4-3-3): Håkon Opdal – Taijo Teniste, Bismar Acosta, Vito Wormgoor, Ruben Kristiansen – Fredrik Haugen, Ruben Yttergård Jenssen, Kristoffer Barmen (Azar Karadas fra 90.) – Gilli Rólantsson (Gilbert Koomson fra 76.), Veton Berisha (Daouda Bamba fra 80.), Petter Strand.

Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Efraín Juárez, Johan Lædre Bjørdal, Jonatan Tollås Nation, Sam Adekugbe – Mohammed Abu, Magnus Lekven – Herolind Shala (Deyver Vega fra 85.), Matthías Vilhjálmsson (Erik Israelsson fra 77.), Chidera Ejuke (Bård Finne fra 73.) – Fitim Azemi.