Vålerengas evne til ikke å vinne fotballkamper

INTILITY ARENA (Dagsavisen): Denne kvelden handlet det ikke om finspill og underholdning. Kun om energi og å skaffe havaristen tre poeng. Det burde skjedd. Og VIF hadde fortjent det. Første seier siden 5. juli ville vært den smertestillende medisinen klubben nå trengte.  Men det ble ingen feiring av Bård Finnes scoring, det ble ny frustrasjon da Ranheim utlignet på sin første sjanse etter pause. Rett før slutt.

– Vi kunne tapt. Det hadde vært verre, sa Ronny Deila etterpå. Og han har jo rett i det. Når man ikke klarer å "drepe" kampen, skjer slikt med lag i ubalanse. Og man trenger ikke hete Ludwig van Beethoven for å skape skjebnesnakk rundt VIF. Laget vinner ikke fotballkamper. Og 28 poeng er ikke nok til å overleve. Beethoven kalte den femte symfonien sin for skjebnesymfonien. Nå er vi på ni. Men sammenlignigen halter. Dette var ikke kunst. Det var en helt ordinær fotballkamp.

Aron Dønnum skjønner vel fortsatt ikke hvorfor han ikke ble målscorer på stillingen 1-0. Skuddet hans for åpent mål gikk stolpe og ut før Ranheims utligning kom. Det var han som kunne punktert denne kampen. Men det skjedde ikke. Og slik er denne høsten for VIF-folket.

Uansett ble Bård Finnes scoring svært viktig. Ja, de kan takke Ranheim-keeper Even Barli for hans klønete utspill som Aron Dønnum snappet opp. Men derfra og inn skulle det presteres. Og Dønnums pasning og Finnes avslutning bar ikke preg av panikk, men rutine.

Bunnrekorden i antall publikum var helt logisk. Det offisielle tallet bikket såvidt 5000, det relle var rundt 3000. Men da var det desto viktigere at Klanen ikke bare hadde tatt øl før kampen, men tran også. Energien hjalp VIF-spillerne, men dessverre ikke nok til seier. For et fotballag som har fått skjelven trenger åpenbart tid på å bli friskmeldt. Og det er ikke lysning umiddelbart.

For nå venter en bortekamp mot formsterke Odd før landslagspausen kommer og Ronny Deila skal opereres for sin ryggprolaps. Kampen mot Ranheim måtte bli i et veiskille. Den ble det ikke. Men det ble framgang fra 0-4 sist. VIF teller alle de små skrittene nå. De må skrittene inn til sikker plass. Det er der de er.

Joda, her var Adam Larsen Kwarasey tilbake i mål og Deyver Vega har vært rapportert sterk på treningene. Håp?

Og på den svært tynt besatte arenaen hadde Klanen mobilisert. Sangen runget før kampstart og nesten gjennom hele førsteomgangen. Her hadde noen tatt tak. Spillernes skulle bygges opp, ikke skjelles ut. Fornuftig.

Det runget fra tribunen retning Helsfyr i den grad at vi ikke hørte noen støttende rop fra de 39 Ranheim-tilhengerne som hadde møtt opp på bortelagets seksjon. Og da til og med Mohamed Fellah fikk sitt comeback med et drøyt kvarters spill, var det åpenbart moro å være VIF-supporter. Men det kunne selvsagt ikke vare.

Spillet? Som så ofte før i år. Vålerenga spiller og spiller, men kommer ikke til døra. Aron Dønnum var denne gangen i tierrrollen fordi en halvskadet Matthias Vilhjalmsson måtte begynne på benken. Bård Finne prøvde å finne åpningene på venstresida mens Deyver Vega var aktiv på sin høyreside. Inne i midten prøvde Mayron George å finne de riktige løpene. De kom ikke før pause. Her var det samhandling som manglet.

Ranheim ligger nest sist i ligaen, men spilte seg til semifinale denne uka. Folk flest kan neppe navnet på en eneste Ranheim-spiller, men Øyvind Storflor og Mushaga Bakenga foran representerer i hvert fall en viss nostalgi. Og smarte fotballhoder trenger som regel bare en sjanse eller to for å score. Bakenga la opp til scoringen som Vegard Erlien fikk pirket i mål fire minutter før slutt.

Fikk vi se mer energi i VIF? Eller gjelder Deilas teori at de vil for mye uten å få det ut? Ivan Näsberg er jo personifiseringen av Vålerengas frustrasjoner nå. Fra sin venstreback-posisjon ville han veldig mye og rett etter pause kunne han blitt målscorer. Men innlegget ble et skudd som Bård Finne ikke rakk fram på. – Jeg vet ikke hva jeg prøvde på, dessverre, sier Ivan Näsberg til undertegnede etterpå.

Dette var den niende VIF-kampen på rad uten seier. Ingen gevinst i august, ingen i september. Det er nesten ikke til å tro. Men laget har fortsatt sju lag bak seg på tabellen. Lidelsen kan fortsette helt til siste serierunde 1. desember...

KAMPFAKTA

Vålerenga – Ranheim 1-1 (0-0)

Intility arena: 5037 tilskuere.

Mål: 1-0 Bård Finne (62), 1-1 Vegard Erlien (86).

Dommer: Tore Hansen, FedaTore Hansen, Norge.

Lagene:

Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Christian Borchgrevink, Johan Lædre Bjørdal, Pierre Kanstrup, Ivan Näsberg (Sam Adekugbe fra 76.) – Mohammed Abu, Magnus Lekven – Deyver Vega, Aron Dønnum, Bård Finne (Mohammed Fellah fra 77.) – Mayron George (Matthías Vilhjálmsson fra 60.).

Ranheim (4-3-3): Even Barli – Jørgen Olsen Øveraas, Torbjørn Lysaker Heggem (Ivar Furu fra 60.), Daniel Kvande, Aleksander Foosnæs – Magnus Blakstad (Michael Karlsen fra 77.), Eirik Valla Dønnem, Mads Reginiussen – Øyvind Storflor, Mushaga Bakenga, Ola Solbakken (Vegard Erlien fra 84.).

Eliteserien fotball menn søndag, 23. runde:

Kristiansund – Haugesund 2-2, Molde – Lillestrøm 2-1, Sarpsborg – Stabæk 0-0, Strømsgodset – Odd 2-3, Vålerenga – Ranheim 1-1.

Senere kampstart: Bodø/Glimt – Tromsø (20.00)

Spilt lørdag: Rosenborg – Brann 0-0.

Spilles mandag: Viking – Mjøndalen.