– Vålerenga kan være en ensom klubb å være trener i. En vanskelig klubb å manøvrere

Petter Myhre tok over trenerstolen i Vålerenga høsten 2006. Grunnen til at Kjetil Rekdal trakk seg den gangen, var at laget tapte kvartfinalen i cupen for Fredrikstad. Rekdal ga seg som VIF-trener dagen etter, og assistenten Myhre overtok da roret. Myhre førte laget til seriebronse den sesongen.

Før 2007-sesongen fikk han hovedtrenerjobben permanent. Etter svake resultater i vårsesongen, overtok imidlertid Harald Aabrekk som vikar etter Myhre.

Nå er det nevnte Haakon Lunov som vil rykke opp til å bli hovedtrener. Han ønsker å erstatte Ronny Deila, som nylig dro til New York City FC i Major League Soccer (MLS). Også tidligere VIF-spillere som Ronny Johnsen og Steffen Iversen er blant dem som har meldt sin interesse for jobben.

– Hvilken type trenerprofil er riktig for Vålerenga nå – skal man prioritere et navn eller en filosofi?

– Det viktigste er at treneren passer filosofien når klubben har stukket ut en kurs, innleder Petter Myhre til Dagsavisen.

– Samtidig er Vålerenga en stor klubb, en klubb som tidvis er vanskelig å manøvrere. Derfor ville jeg ikke gått for en fersk variant, fortsetter han.

Les også: Vålerengas sportssjef: – Jeg har ikke lest en eneste sportsside siden 2. januar. Da så jeg hvor det bar hen (DA+)

Ryggrad og ledererfaring

47-åringen peker på egenskaper han mener Ronny Deilas etterfølger bør besitte.

– Vedkommende bør ha sterk ryggrad og ledererfaring. Det er ikke alder eller navn det går på, men det er vanskelig å ta regien med en gang hvis du ikke har utøvd yrket og lederskap tidligere, sier Myhre, som de siste årene har vært fotballekspert hos TV 2.

– Selv erfarne trenere som Kjetil Rekdal og Ronny Deila, to med lang trenererfaring, hadde det til tider vanskelig med å manøvrere klubben. Det er det jeg mener med at du bør ha en bra ballast med deg inn i jobben.

– Fra egen erfaring: Hva er det tøffeste med å trene Vålerenga?

– Resultater, sier han og ler.

– Men det er jo litt av det jeg allerede har vært inne på. Fra egen erfaring vil jeg si at VIF kan være en ensom klubb. En uoversiktlig klubb, som mange mener noe om. Du er ikke bare en trener i Vålerenga, det er politikk der også. Hadde det vært sånn at du bare var trener på feltet, ville det vært enklere. Slik er det ikke. Du må være en leder også, fortsetter Myhre.

Saken fortsetter under bildet

Petter Myhre, her som VIF-trener tilbake i 2007. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Han peker på omgivelsene som en sterk faktor.

– Det er mange som mener noe om Vålerenga, spesielt når det går dårlig. Blir det mange nok av dem, og folk inni klubben begynner å lytte, blir det ekstremt vanskelig å lykkes over tid. Det er positivt at mange mener noe, for all del, men utfordringen i VIF er ofte at mange mener noe om ting de ikke kan noe om. Og når nok folk mener noe over tid, blir det til slutt sett på som en sannhet, sier Myhre.

Les også: Nerdenes VIF-ønskeliste (DA+)

– «Quick fix»-samfunn

Han mener Deilas erstatter bør få tid på seg til å lykkes.

– Man skal ikke ha kontinuitet for kontinuitetens skyld, men å tro at alt er på stell etter ett år eller halvannet år blir feil. Å skulle hente inn en ny trener hele tiden, det har jeg ingen tro på. VIF må spørre seg: OK, hva er status nå? Og så sammenligne med stoda for ett, to, tre år siden, ikke med for 10-20 år siden. Kartet må stemme med terrenget, sier den tidligere VIF-treneren.

Han er hoderystende til det han mener er forhastede avgjørelser i fotballen. Trenere sparkes i affekt så snart det går dårlig, og får nye kontrakter så snart det går bra, mener 47-åringen.

– Som klubb må man dyrke filosofien som er lagt til grunn, ha en rød tråd. Suksess er ikke bygget på et kvarter. Et par-tre sesonger er fornuftig å gi en ny trener. Og vedkommende skal gjøre det veldig dårlig resultatmessig for å bli sparket, mener jeg. Da må man ha gjort det vesentlig svakere enn forutsetningene, sier han.

Les også: Rekdal: – Helt utenkelig med en VIF-retur for meg (DA+)

– Fotballen nå gjenspeiler litt samfunnet. Man ser hele tiden etter en «quick fix», dessverre. Men jeg tror man må gi en trener tid for å få varig suksess, fortsetter Myhre, som svarer følgende da Dagsavisen spør om han savner treneryrket:

– Jeg jobber på Wang Toppidrett tre ganger i uka, og holder det ved like der. Og jeg har en jobb i TV 2 som jeg trives veldig i. Jeg hadde en fin tid som trener i VIF og Strømmen (2008-2010), men å flytte rundt annethvert år er ikke et familieliv jeg kan tenke meg. Tiden som trener gikk ut over familien. Jeg trives så godt med det jeg gjør nå, at jeg har takket nei når det har åpnet seg muligheter som trener. Men i framtiden vet man aldri, avslutter han.