Tror VM-fiaskoen ga oppturen til OL-gull

For to år siden sto Maren Lundby gråtkvalt på sletta etter VM-rennet i Lahti. Den opplevelsen kan ha lagt grunnlaget for eventyret hun nå opplever.

Av Stian Grythaugen

SEEFELD: Den norske hoppdronningen ledet VM-rennet i Lahti etter første omgang, men klarte ikke følge opp da hun satt alene igjen på toppen i finaleomgangen. Etter den sure fjerdeplassen felte Lundby modige tårer.

Opplevelsen i Lahti var tung å svelge. Lundby innrømmer nå at det ikke var gjort en i en fei å legge den bak seg.

– Det tok en stund, men til slutt vokser du bare på det. Jeg brukte det som en motivasjon inn mot spesielt OL, og det er ikke sikkert jeg hadde tatt gullet i Pyeongchang dersom jeg hadde tatt VM-gullet i Lahti, sier Lundby til NTB.

– Fordi?

– Det som skjedde i Lahti satt hardt i meg, og når man har en så sterk motivasjonsfaktor med seg på trening det neste året, gjør det ganske mye.

Kjente ikke beina

For ett år siden kronet hun det som ble en eventyrsesong med å bli olympisk mester i Pyeongchang. Totalt ni verdenscupseirer ble det i tillegg til triumfen under vinterlekene i Sør-Korea.

Denne sesongen har dominansen fortsatt, til tross for at Lundby trengte tid på å få seiershjulet til å rulle. Til de kommende VM-rennene i Seefeld kommer hun med nye ni verdenscupseirer i bagasjen.

Kanskje var nedturen i Lahti startskuddet for hoppeventyret hun nå opplever. For til tross for at det endte i tårer, fikk hoppdronningen fra Bøverbru bevist for seg selv at hun kunne hevde seg i det gode selskap. Førstehoppet dokumenterte det.

Hva som gikk galt i finaleomgangen, tror hun handler om et voldsomt press og manglende erfaring.

– Det er bra med trøkk når du sitter igjen alene på toppen, og jeg husker at jeg kjente ikke lårene mine engang. Det var adrenalin og alt mulig. Jeg klarte ikke tenke klart i en sånn situasjon, smiler Lundby, som siden har fått bred erfaring i å sitte alene igjen på toppen.

Følte med Peier

Under lørdagens storbakkerenn for herrer i Seefeld-VM fikk for øvrig Lundby en påminnelse om den vonde Lahti-opplevelsen. Fra TV-stolen fikk hun se den umeritterte sveitseren Killian Peier sitte igjen som sistemann – akkurat som hun selv gjorde for to år siden.

– Situasjonen var faktisk helt lik. Han sto der og ventet på at søyla skulle gå opp, for å få svar på om det skulle bli tredje- eller fjerdeplass. For han ble det tredjeplass, og det var stort å se den gleden han viste, smiler Lundby.

– Du følte med han der han sto?

– Ja, virkelig. Jeg heiet veldig, så det var ordentlig artig. Han har heller ikke vært på pallen tidligere, så det gledet meg sinnssykt, smiler hoppdronningen.

Tror på lagmedalje

Tirsdag er det Lundbys tur til å jakte medalje i Seefeld-VM. Den historiske første lagkonkurransen for kvinner står da på programmet. Lundby sier det var på høy tid å få den konkurranseformen inn på VM-programmet.

– Ja, det er jo det. Utrolig viktig for sporten. Nå må alle nasjoner prioritere å få på plass et lag. Sånn sett vil jo flere nasjoner satse på flere kvinnehoppere og se viktigheten av det. Det er virkelig på tide, sier hun.

24-åringen avviser ikke at det kan bli norsk medalje.

– Vi har en mulighet, men da må alt klaffe. Vi er outsidere, i og med at vi ikke har vært på pallen i en lagkonkurranse tidligere. Hvis det skulle skje i VM, ville det vært magisk, sier hun.

VM har så langt vært en nedtur for de mannlige norske hopperne. Lundby-suksess kan redde æren.